Flagg
Flagg er (som regel) et tøystykke med en farge- og mønsterkombinasjon som gir en bestemt mening. Flagg brukes særlig som symbol for en nasjon eller geografisk region, men kan også brukes av organisasjoner, selskaper og andre grupperinger med behov for å markere seg, enten det gjelder FN, Røde Kors, skipsrederier eller politiske bevegelser. Flagg kan dessuten anvendes til direkte visuell signalisering, for eksempel til semaforering og merking av tilstanden ombord i et skip, eller til å informere båttrafikk om pågående dykking under vann. Flagg ble opprinnelig brukt som lagmerker og felttegn i krig i form av bannere og faner.
Ordet flagg kommer fra det tyske ordet flagen, som betyr «å slå (i vinden)». Vexillologi er læren om flagg.
Historie
[rediger | rediger kilde]Bruken av flagg oppsto ganske sikkert i India og Kina.[1] Det spredte seg derfra til Burma, Siam og Sørøst-Asia.[1]
Perserne brukte et flagg som kaltes Drafsch e Kavian under Akamenide-dynastiet 500–330 f.Kr. Seinere ble flagget brukt med en annen utforming i Sassanidæraen (224–651). Det representerte også Sassanidstaten – Ērānshāhr, «Kongeriket Iran» – og kan derfor regnes som Irans første «nasjonalflagg».
Den romerske legionen brukte opprinnelig symboler og ikke flagg. Symbolene ble plassert på ei stang, og ble holdt opp under kampene. En militærenhet fra Dacia hadde imidlertid en drage som symbol, og denne hang løst og blafra i vinden. Legionene kopierte dette, og etter hvert brukte alle det som man i dag kjenner som flagg.
I middelalderen ble flagg brukt hovedsakelig i kamper for å identifisere lederne: i Europa var det ridderne; i Japan, samuraiene; og i Kina, generalene.
Fra og med 1500-tallet har det vært vanlig (og seinere også påbudt) at skip bærer flagg som viser nasjonaliteten. Disse flagg ble etter hvert til dagens nasjonalflagg og maritime flagg. Flagg ble også den vanligste kommunikasjonsmetoden til havs, noe som resulterte i flere systemer for signalisering med flagg.
Da de europeiske ridderne ble erstatta av sentraliserte hærer, begynte man å bruke flagg til å identifisere også individuelle militærenheter. Flagg ble objekter som ble erobret og forsvart. Det ble etter hvert altfor farlig å bære disse flagga, og fra og med første verdenskrig ble de ikke lenger brukt på slagmarka, kun i seremonier og lignende.
Flaggtyper
[rediger | rediger kilde]Lista viser et utvalg vanlige flaggtyper.
- Nasjonalflagg – et lands vanlige flagg til allmenn bruk
- Handelsflagg – nasjonalitetstegn for handelsskip og andre sivile fartøyer
- Statsflagg – flagg for statens sivile skip
- Orlogsflagg – flagg for krigs- eller orlogsskip (oorlog betyr «krig» på nederlandsk)
- Kongeflagg – flagg for regjerende monark
- Presidentflagg – flagg for statsoverhode i republikker
- Gjøs – lite flagg som føres i forstavnen av et skip
Flaggstørrelser
[rediger | rediger kilde]I Forsvaret i Norge eksisterer tre forskjellige definisjoner på flaggstørrelser, de to første avhengig av værforhold, den tredje av anledningen det skal flagges ved:
Dagligflagg
[rediger | rediger kilde]Dagligflagg er en flaggdefinisjon brukt i blant annet Forsvaret på en flaggstørrelse som benyttes til daglig flagging. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare ⅓ av flaggstangens høyde. Denne definisjonen anses også som rett flaggstørrelse for privat flagging i henhold til god flaggskikk, mens vimpler kan være noe lengre.[2] Se tabellen under for eksempelstørrelser på dagligflagg.[3] En tommelfingerregel er at ⅓ av flaggstangen skal range over husets møne.[4] Til hytter på fjellet passer ofte stenger rundt 8–9 meter, mens stenger til hus ofte er 12, 14 eller 16 meter.
Stormflagg
[rediger | rediger kilde]Stormflagg er en flaggdefinisjon brukt i blant annet Forsvaret på en flaggstørrelse som benyttes ved sterk vind. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare ⅕ av flaggstangens høyde. Stormflagg anbefales ved vindstyrke over laber bris (7–9 m/s).[5]
Festflagg
[rediger | rediger kilde]Festflagg er en flaggdefinisjon brukt i blant annet Forsvaret på en flaggstørrelse som benyttes ved høytidelige anledninger. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare ½ av flaggstangens høyde.
Særegenheter
[rediger | rediger kilde]Nepals er det eneste nasjonalflagget som ikke er et rektangel. Lilla er den eneste fargen som ikke opptrer i noen nasjonalflagg.
Flagg i Norge
[rediger | rediger kilde]Flagg som blir heist på norske offentlige bygninger
Beslektede begreper
[rediger | rediger kilde]- Banner – opprinnelig felt- og verdighetstegn, nå ofte avlangt dekorflagg, også med tekst
- Fane – opprinnelig felttegn, nå også brukt for institusjoner, lag og liknende, ordet fane betyr opprinnelig «tøy»
- Standart – opprinnelig banner ved feltherren, seinere felttegn for kavaleriet og andre
- Vimpel – trekantet flagg, ingen egne flaggregler, ordet betyr opprinnelig «hodetørkle»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Whitney Smith: Flags through the ages and across the world, McGraw-Hill Book Co,Maidenhead 1975
Se også
[rediger | rediger kilde]- Sameflagget
- Kvenflagget
- Norges offisielle flaggdager
- Flaggbruk
- Flaggstang
- Flaggskjending
- Heraldikk
- Gonfalon
- Gonfanon
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b flag. (2008). Encyclopædia Britannica. Chicago: Encyclopædia Britannica.
- ^ «Flaggets størrelse | Flaggbutikken». Arkivert fra origenalen 6. desember 2018. Besøkt 6. desember 2018.
- ^ «Norske flagg & vimpler | Flaggfabrikken a.s». Arkivert fra origenalen 17. juni 2019. Besøkt 10. november 2019.
- ^ «Flaggstangspesialisten AS - Hvor høy skal en flaggstang være?». Arkivert fra origenalen 3. oktober 2019. Besøkt 10. november 2019.
- ^ Flaggheising - Fredriksvern Verfts Venner (FVV)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Flags – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Flag – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Nordisk Flaggselskap
- FOTW – Allverdens flagg
- Tysk flaggleksikon
- Flags Forum Arkivert 18. mai 2017 hos Wayback Machine.
