Jernbanealleen (Sandefjord)
| Jernbanealleen | |||
|---|---|---|---|
 Gaten sett nordover fra Kongens gate, 2008. Foto: Helge Høifødt | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Jernbanealleen (11–36) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Sentrum | ||
| Kommune | Sandefjord | ||
| Navnebakgrunn | Vestfoldbanen | ||
| Tilstøtende | Peter Castbergs gate, Havnesporet, Landstads gate, Stockfleths gate, Kongens gate, Byparken, Rådhusgata, Torggata, Torget, Hjertnespromenaden, Hvalfangergata, Badeparken, Strandpromenaden, Tollbugata | ||
|
| |||
 Jernbanealleen 59°07′52″N 10°13′28″Ø | |||
Jernbanealleen (11-35, 20-36)[1] er en 800 m lang gate i Sandefjord sentrum. Den går fra Strandpromenaden ved Hvalfangstmonumentet og til jernbanestasjonen i nordenden av sentrum. En liten del av gaten tilhører fylkesvei 180.
Gaten ble i 1882 anlagt fra den nye jernbanestasjonen, som da lå utenfor bybebyggelsen, til krysset med Kongens gate. Gaten ble forlenget til Rådhusgata i 1900, til Torggata i 1933 og til Hvalfangstmonumentet i 1961, slik at den ble en sentral akse nord-syd i byen som skaper forbindelse til sjøen.
Historie
[rediger | rediger kilde]Sandefjord stasjon ble lagt utenfor byen da Vestfoldbanen kom til byen i 1881, på den marken som ble kalt prestetraet. Bygrensen gikk frem til 1889 der Landstads gate går i dag. Som erstatning anla jernbanestyret en gate fra stasjonen til det gatekrysset som ble kalt «Kjærlighetstorvet», i dag i nordenden av Byparken, og Treplantingsselskapet plantet lindeallé langs gaten[2]. Den var ferdig allerede sommeren 1882 og fikk navnet Stasjonsveien, senere Jernbanegaden. Gatebredden ble i 1900 bestemt til 15,25 meter. Bare Jernbanealleen og Kirkegata fikk større bredde enn lovens minimum, 12,50 meter, i nyreguleringen etter bybrannen i 1900.[3]
Ved reguleringen i 1900 ble gaten forlenget langs Byparken til Rådhusgata, i 1933 videre til Torggata, og i 1961 ble den lagt forbi Torget og Badeparken ned til det nye Hvalfangstmonumentet, og skapte forbindelse mellom sentrum og sjøen.[4] I 1930-årene ble det bygget en rekke forretningsbygg med funksjonalistisk utforming mellom Byparken og Torget.[5]
Lindealleen på strekningen Kongens gate – Landstads gate ble tatt vekk i 1936.[6] Gaten med tilstøtende plasser og parker var Sandefjord kommunes tusenårssted.
Bygninger langs gaten
[rediger | rediger kilde]- Nr. 21 murgård 1900, markant hjørnebygning mot Byparken, med to etasjer og loftsetasje, Mansardtak med shingel. Det ble i 1960-årene gjort en ombygging der fasaden ble delvis ødelagt og tårn ble tatt vekk, men senere renovert og tilbakeført. Første etasje har store, nyere vindusflater.[7]
- Nr. 24, Handelsstandsforeningen, funksjonalistisk stil 1940, pusset mur uten ornamenter, karakteristisk for gaten syd for Byparken.[8]
- Nr. 25, murgård ut mot Byparken, bygget 1905, første etasje ble senere kledd med slepet naturstein, og inngangsdøren flyttet til hjørnet i 1950. Bygningen ble kjøpt av Sandeherred Sparebank og tatt i bruk som banklokale fra 1919.[9]
- Nr. 27, murgård bygget i 1948–50, ligger ut mot Byparkens nordøstlige hjørne, med balkonger i tredje og fjerde etasje.[10]
- Nr. 28, murgård ca. 1900, opprinnelig to etasjer, senere bygget på en tredje og loft med seks kvister til takvinduer.[11]
- Nr. 30A, frittliggende bensinstasjon i en etasje, bygget ca. 1926, flatt tak og preget av funksjonalismen. Bygningen er bygget uten hensyn til gatelinjene og bryter opp kvartalet.[12]
- Nr. 31 Hotel Atlantic, tegnet av arkitekt Ole Sverre. Byggherre var Sandefjords Festivitet, der Christen Christensen og Thor Dahl var ledende, og hotellet ble møtested for den nystiftede Sandefjords Klubselskap.[13]
- Nr. 32, murgård med gul tegl og detaljer i rød tegl i fasaden, puss og stukk, bratt skifertak, midtparti med gavloppbygg og balkonger.[14]
- Nr. 34 Teaterlokalet, trebygning åpnet 1897 som Avholdslokalet, etter ombygginger tatt i bruk som teaterlokale. Avholdslosjen drev et stort barnearbeid. Frem til Hjertnes kulturhus overtok som teaterlokale i 1975 ble det spilt amatørteater, russerevyer og profesjonelt teater her, bl.a. Riksteateret. Revet.[15]
- Nr. 39 Middelskolen, gymnastikk- og sløydsal i tre tatt i bruk i 1899. Hovedbygningen ble påbegynt før brannen og tatt i bruk i 1900. Arkitekt Haldor Larsen Børve. Et tilbygg med tre klasserom mellom de eksisterende bygningene ble tatt i bruk i 1920. Skolen flyttet til nye Sandefjord gymnas i Bugården i 1958.[16]
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Middelskolen, ferdig 1900. -
Byparken med Jernbanealleen til høyre med, fra høyre, nr. 25, 27 (rød) og 29. -
Teaterlokalet, nr. 34, ferdig 1897, revet. -
Gaten sett nordover i 1965 med Torget. Eie: Nasjonalbiblioteket.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Postens adressesøk
- ^ Hougen, bind 2, side 272.
- ^ Sandefjords Blad, 28. april 1900
- ^ Tollnes 2010, side 18, 30, 42, 44 og 122 og Hougen, bind 2, side 266.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 47, 49, 50 m.fl.
- ^ Vedtak i bystyret 23.9.1936 Et alternativt forslag om 75 cm utvidelse av kjørebanen falt. Sandefjords Blad, 24. september 1936, side 4.
- ^ Bevaringsplakat 2012, side 64.
- ^ Bevaringsplakat, side 46.
- ^ Bevaringsplakat, side 73.
- ^ Bevaringsplakat, side 105.
- ^ Bevaringsplakat, side 93.
- ^ Bevaringsplakat, side 118.
- ^ Tollnes 2010, side 92–93.
- ^ Murarkitektur i Sandefjord: Jernbanealleen 32. artemisia.no, 2007. Besøkt 16.12.2021.
- ^ Tollnes 2010, side 45–46.
- ^ Tollnes 2010, side 43–44.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bevaringsplakat Sandefjord sentrum Arkivert 18. januar 2022 hos Wayback Machine.. Sandefjord kommune, 2003, revidert 2012. Besøkt 16. januar 2022.
- Hougen, Knut: Sandefjords historie, bind 2, 1932. Utgitt av Sandefjord kommune.
- Tollnes, Roar L.: Byvandring i Sandefjord. Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling, revidert utgave 2010. ISBN 978-82-995999-1-7.