Krigsherre

En krigsherre er et begrep som kan være vanskelig å definere presist, men som er blitt benyttet særlig om relativt autonome militære ledere som har kontroll over en militær styrke (militser), men som ikke er alment anerkjent som leder av det område som de i kraft av sine styrker behersker.

Norges konge, i medhold av Grunnloven § 25, blir i Forsvaret stundom omtalt som «(rikets) øverste krigsherre».

Noen ganger kan de være helt selvutnevnte, eller valgt av og blant de soldater/militante de har utgått fra. Det kan også dreie seg om opprinnelig statlige legitime militære ledere som er gått ut over sine fullmakter og selvstendiggjort seg.

Begrepet er blitt benyttet noe forskjellig opp gjennom historien, og er kjent fra historieskrivningen i svært mange sammenhenger og i mange tidsepoker, for eksempel om Afrika, Europa (som på Balkan, mern også i eldre europeisk historie), Japan (for eksempel om shogunene) og om det gamle og om det modernere Kina. I Kina taler man ofte om krigsherretiden tidlig på 1900-tallet, en periode som varte i to til tre tiår etter at keisertiden var over og Republikken Kina offisielt utropt.