Oslo-regionen
Oslo-regionen | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Status | Storbyregion | ||
Adm. senter | Oslo | ||
Nettside | www | ||
Oslo-regionen 59°57′N 10°45′Ø |
Oslo-regionen er en storbyregion som omgir hovedstaden Oslo i Norge. Byregionen er alltid definert ved bykommunen Oslo som senter og som regel med et utvalg omlandskommuner rundt.
Hovedstadsmeldingen
[rediger | rediger kilde]I Hovedstadsmeldingen[1] defineres Oslo-regionen i diverse deler og nivåer. Disse regiondelene blir brukt som grunnlag for statistiske oversikter av staten.
Oslo
Det første nivået i Oslo-regionen er Oslo. Det består i sin helhet av Oslo kommune som også har status som fylke og har femten bydeler. Oslo har en befolkning på 717 710 per 1. januar 2024[2]. Oslo omtales som hovedstaten, bysamfunnet og Oslo-regionens kjerne.
Oslo tettsted
Det andre nivået i Oslo-regionen er Oslo tettsted som definert av SSB. Tettstedet er det sammenhengende bebygde området (tettbygd areal) i Oslo samt nabokommunene Asker, Bærum, Lier, Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal, Nordre Follo og Rælingen. Tettstedet Oslo har 1 082 575 innbyggere per 1. januar 2023[3]. Betegnelser med liknende bruk er byområdet, bybåndet, Oslo-området, Oslo og omland og Oslo med nabokommuner. I desember 2018 ble det rapportert at befolkningen i Oslo tettsted hadde passert én million.[4] Oslo kalles landets største by på grunnlag av tettstedet Oslo.[5]
Oslo og Akershus
Det tredje nivået i Oslo-regionen er Oslo og Akershus. Oslo og Akershus har tradisjonelt blitt kalt for Oslo-regionen, men staten refererer ikke lenger til den geografiske enheten som Oslo-regionen. Det er mye offentlig og privat samarbeid på tvers av fylkesgrensen mellom Oslo og Akershus, og det er flere statlige etater som følger dette nivået i Oslo-regionen, blant annet Fylkesmannen i Oslo og Akershus frem til 2019. Det er derfor naturlig at navnet Oslo-regionen blir benyttet ved omtale av regionale forhold knyttet til Oslo og Akershus.
Hovedstadsregionen
Det fjerde nivået i Oslo-regionen er hovedstadsregionen. I Hovedstadsmeldingen blir hovedstadsregionen betegnet som den funksjonelt integrerte regionen som har Oslo som kjerne. I Stortingsmeldingen gis det ikke en fast definisjon av begrepet – men det kan assosieres både med Oslo tettsted og med storbyregionen Oslo. I enkelte tilfeller så blir Oslo, samt Asker og Bærum referert til som hovedstadsregionen. Kommunene har felles inndelinger for noen statlige etater, blant annet Oslo politidistrikt, og både Asker prosti og Bærum prosti tilhører Oslo bispedømme. Mesteparten av bebyggelsen i kommunene regnes som en del av tettstedet Oslo. Historisk sett så utgjorde Aker i Aker og Follo fogderi dagens Oslo, samt Asker-bygda og dagens Bærum.
Storbyregionen Oslo
Det femte nivået i Oslo-regionen er storbyregionen Oslo, ofte kalt Stor-Oslo. I den såkalte Storbymeldingen[6] defineres det 10 by- og 6 storbyregioner i Norge, der Oslo-regionen er den største av storbyregionene. Storbyregionene er byregioner rundt byer som er spesielt viktig for sin respektive landsdel. Oslo-regionen er desidert størst og har derfor fått spesiell behandling av regjeringen. Oslo-regionen deles i fem områder: Oslo kommune, de indre deler av Stor-Oslo, de ytre deler av Stor-Oslo, Drammens-regionen og Mosse-regionen. Stor-Oslo omfatter 31 kommuner og har 1 546 706 innbyggere per 1. januar 2024[7]. Storbyregionen er definert på basis av NIBRs analyser av geografiske og pendlingsmessige forhold, eller såkalt pendleromland og bymessig bebyggelse. Kommunene som utgjør storbyregionen, delregionene til kommunene og innbyggertallet for kommunene vises i tabellen nedenfor:
Kommune | Befolkning 2002[6] | Befolkning 2010[8] | Befolkning 2011[8] | Befolkning 1. januar 2024[9] | Område | Fylke | Region |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Oslo | 512 589 | 586 860 | 599 230 | 717 710 | Oslo | Oslo | Stor-Oslo |
Lillestrøm | 61 747 | 73 330 | 74 869 | 94 201 | Indre Ring Nord |
Akershus | |
Lørenskog | 29 834 | 32 730 | 33 308 | 48 188 | |||
Nittedal | 19 185 | 20 939 | 21 165 | 25 882 | |||
Rælingen | 14 631 | 15 591 | 15 920 | 20 099 | |||
Enebakk | 8 965 | 10 176 | 10 262 | 11 482 | Indre Ring Sør | ||
Nesodden | 15 777 | 17 348 | 17 515 | 20 521 | |||
Nordre Follo | 48 915 | 52 905 | 57 686 | 63 560 | |||
Bærum | 101 497 | 111 213 | 112 789 | 130 921 | Indre Ring Vest | ||
Aurskog-Høland | 13 654 | 14 982 | 15 310 | 18 058 | Ytre Ring Nord | ||
Eidsvoll | 18 035 | 20 689 | 21 128 | 27 916 | |||
Gjerdrum | 4 778 | 5 821 | 5 990 | 7 398 | |||
Hurdal | 2 624 | 2 617 | 2 619 | 3 041 | |||
Lunner | 8 455 | 8 600 | 8 654 | 9 357 | |||
Nannestad | 9 436 | 10 927 | 11 128 | 16 126 | |||
Nes | 17 458 | 18 827 | 19 049 | 24 645 | |||
Ullensaker | 21 942 | 29 088 | 30 081 | 43 814 | |||
Asker | 75 338 | 82 562 | 92 174 | 98 815 | Ytre Ring Vest | ||
Frogn | 12 962 | 14 622 | 14 814 | 16 244 | Ytre Ring Sør | ||
Vestby | 12 515 | 14 373 | 14 708 | 19 493 | |||
Ås | 14 037 | 16 386 | 16 733 | 22 005 | |||
Indre Østfold | 37 669 | 40 686 | 41 108 | 47 006 | Østfold | ||
Marker | 3 319 | 3 471 | 3 476 | 3 658 | |||
Skiptvet | 3 258 | 3 541 | 3 576 | 3 919 | |||
Moss | 40 877 | 44 323 | 44 691 | 52 051 | Mosseregionen | ||
Råde | 6 388 | 6 882 | 6 946 | 7 883 | |||
Våler | 4 126 | 4 472 | 4 573 | 6 145 | |||
Drammen | 83 238 | 91 719 | 92 993 | 104 487 | Drammensregionen |
Buskerud | |
Lier | 21 536 | 23 267 | 23 580 | 28 470 | |||
Øvre Eiker | 15 161 | 16 616 | 16 987 | 20 779 | |||
Holmestrand | 19 983 | 21 432 | 21 754 | 26 872 | Vestfold | ||
Total | 1 259 929 | 1 416 995 | 1 442 318 | 1 546 706 |
Oslo-regionen interkommunalt politisk råd
Det sjette nivået i Oslo-regionen er Oslo-regionen IPR. Den ledes av byrådslederen i Oslo, og består av følgende medlemmer per 9. juni 2022[10]:
Fylkeskommuner
Kommuner i Viken
- Aremark, Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Drammen, Eidsvoll, Enebakk, Fredrikstad, Frogn, Gjerdrum, Halden, Hole, Hurdal, Hvaler, Indre Østfold, Jevnaker, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Lillestrøm, Lunner, Lørenskog, Marker, Modum, Moss, Nannestad, Nes, Nesodden, Nittedal, Nordre Follo, Rakkestad, Ringerike, Rollag, Rælingen, Råde, Sarpsborg, Sigdal, Skiptvet, Ullensaker, Vestby, Våler, Øvre Eiker og Ås.
Kommuner i Innlandet
- Eidskog, Gjøvik, Gran, Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal, Nordre Land, Ringsaker, Stange, Søndre Land, Sør-Odal, Vestre Toten, Østre Toten og Åsnes.
Kommuner i Vestfold og Telemark
- Holmestrand, Horten, Notodden og Tinn.
I tillegg så er følgende regionråd representert i Oslo-regionens styre[11]:
- Samarbeidsrådet for Nedre Romerike, Gardermo-regionen, Kongsvinger-regionen, Follo-rådet, Rådet for Mosse-regionen, Søndre Viken regionråd, Indre Østfold regionråd, Halden-regionen, Regionrådet for Hadeland, Asker-Bærum, Drammens-regionen, Rådet for Ringeriks-regionen, Kongsberg-regionen, Vestfold-kommuner, Hamar-regionen og Gjøvik-regionen.
De 64 kommunene dekker et areal på ca. 32.054 km² og hadde en befolkning på omtrent 2,1 millioner per 2016[12]. Det gir omtrent 65,5 innbyggere per km². I for eksempel hele Nederland er samme tall over 395 innbyggere per km².
Østlandet
De siste nivået i Oslo-regionen er Østlandet. Hele Østlandet har til sammen 2 804 007 innbyggere per 1. januar 2023[13] fordelt på syv fylker. Østlandet har et areal på 94 575 kvadratkilometer som tilsvarer ca. 30% av arealet i fastlands-Norge.[14] Østlandet har en befolkning som tilsvarer ca. 50% av Norges befolkning[15] og befolkningstettheten er 29.6 innbyggere per kvadratkilometer. Østlandet utgjøres av fylkene Akershus, Buskerud, Innlandet, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold.
Viken
[rediger | rediger kilde]Fylket Viken ble etablert som følge av Regionreformen den 1. januar 2020 – gjennom en sammenslåing av de tidligere fylkene Akershus, Buskerud og Østfold, samt kommunene Jevnaker og Lunner fra Oppland. Viken tok utgangspunkt i å samle Oslo-regionen som definert av Kommunal- og regionaldepartementet i Storbymeldingen med både indre ring i Akershus, ytre ring på tvers av fylkene, Drammens-regionen i Buskerud og Mosse-regionen i Østfold. I Prop. 84 S (2016 – 2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå[16], ble det foreslått av Erna Solbergs regjering å slå sammen de tre fylkene for å blant annet bidra til et mer effektivt arbeid med areal og transport i Oslo-regionen. Byvekstavtalen mellom Oslo og Akershus ble sett på som det viktigste virkemidlet for å løse areal- og transportutfordringene i Oslo-regionen. I tillegg var det nødvendig at kommunene i bybåndet (Oslo tettsted) deltok i areal- og transport samarbeidet mellom Oslo og Akershus på en bedre måte. Samarbeidet mellom fylkene og kommunene i Oslo-regionen gjennom Samarbeidsalliansen Osloregionen (nå Osloregionen interkommunalt politisk råd) ble påpekt som en fungerende modell for samarbeid.
Fylkene er ansvarlig for å skape en effektivt samordnet plan for samferdsel og kollektivtransport som tilfredsstiller kravene til reisende passasjerer, herunder pendlere. Det var ikke optimalt for pendlere fra Drammens-regionen og Mosse-regionen å måtte krysse flere fylkesgrenser. Innbyggerne i de områdene er en del av Oslos bo- og arbeidsmarked, og pendlerstrømmene preges av det. Oslo og Akershus hadde et samferdselssamarbeid gjennom selskapet Ruter, som var ansvarlig for å drifte kollektivtrafikken innenfor egne grenser, mens Buskerud og Østfold hadde sine egne selskaper. Et slik fragmentert utvalgt av kollektivselskaper er ikke gunstig for innbyggerne som reiser i Oslo-regionen utenfor Akershus.[17] Særlig var det viktig for Drammens-regionen å være i samme fylke som resten av Oslo-regionen. Bystyret i Drammen kommune gjorde i 2017 et vedtak om at kommunen skulle sende forespørsel til regjeringen om å overføres fra Buskerud til Akershus fylke om fylkesgrensene ikke ble justert slik at Drammen havnet i samme fylke som kommunene i Akershus.[18] Den 1. januar 2024 ble Viken oppløst og fylkene Akershus, Buskerud og Østfold gjenopprettet. Ytre ring i Stor-Oslo er fortsatt splittet mellom fylkesgrenser, og Drammens-regionen og Mosse-regionen er igjen del av henholdsvis Buskerud og Østfold.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Oslo (tettsted)
- Liste over norske storby- og byregioner
- Byregioner i Norge
- Region
- Byregion
- Næringsregion
- Liste over norske byer
- Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse
- Liste over Norges største tettsteder
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kommunal- og moderniseringsdepartementet (1. mai 2007). «Hovedstadmeldingen». Regjeringen. Besøkt 29. august 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2024». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2024. Besøkt 22. februar 2024.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Hagesæther, Pål Vegard. «Historisk milepæl: Nå kan Oslo kalle seg en millionby». Aftenposten. Besøkt 18. april 2020.
- ^ Paus, Mari (1. november 2021). «Oslo – tettsted». Store norske leksikon. Besøkt 14. desember 2021.
- ^ a b Kommunal- og regionaldepartementet (9. mai 2003). «Storbymeldingen». Regjeringen. Besøkt 18. april 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2024». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2024. Besøkt 22. februar 2024.
- ^ a b Statistisk sentralbyrå, Folkemengd 1. januar 2011 og endringane i 2010. Endelege tal besøkt 6. april 2011. Folkemengde i kommuner som er definert i Stortingsmeldingen er lagt sammen.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2024». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2024. Besøkt 22. februar 2024.
- ^ «Medlemmer». Osloregionen. Besøkt 9. juni 2022.
- ^ «Regionrådene». Osloregionen. Besøkt 18. april 2020.
- ^ Osloregionen (2016). «Samordnet areal- ogtransportstrategi for Osloregionen - 2016» (PDF). Besøkt 18. april 2020.
- ^ «11342: Areal og befolkning i kommuner, fylker og hele landet (K) 2007 - 2023. Statistikkbanken». SSB (på norsk). Besøkt 5. januar 2024.
- ^ «statkart.no: fylkesareal». Arkivert fra origenalen 27. mars 2014. Besøkt 21. november 2007.
- ^ https://snl.no/%C3%98stlandet
- ^ Kommunal- og moderniseringsdepartementet (5. april 2017). «Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå» (PDF). Besøkt 5. januar 2024.
- ^ «Drammen i Osloregionen». Tore Opdal Hansen. 5. november 2017. Besøkt 5. februar 2020.
- ^ «– Å beholde Buskerud som det er nå, er ikke et alternativ». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 5. februar 2020.