Ernest Renan
| Ernest Renan | |||
 | |||
| Fødd | Joseph Ernest Renan 28. februar 1823 Tréguier | ||
|---|---|---|---|
| Død | 2. oktober 1892 Paris, 5. arrondissement | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Område | Semitic studies, religionsvitskap | ||
| Yrke | filosof, historikar, skribent, professor, arkeolog, orientalist, litteraturkritikar, filolog, teolog | ||
| Institusjonar | Collège de France Bibliothèque nationale de France | ||
| Alma mater | Presteseminaret Saint-Sulpice Collège de France | ||
| Doktorgradsrettleiar | Étienne Marc Quatremère | ||
| Ektefelle | Cornélie Renan | ||
| Barn | Ary Renan, Noémi Renan | ||
| Medlem | Académie française Det bayerske vitskapsakademiet Vitskapsakademiet i St. Petersburg Det ungarske vitskapsakademiet Société asiatique Det russiske vitskapsakademiet Det prøyssiske vitskapsakademiet Académie des inscriptions et belles-lettres Dîner celtique Accademia delle Scienze di Torino | ||
Ernest Renan (28. februar 1823–2. oktober 1892) var ein fransk filosof som blei svært berømt for boka si Vie de Jésus (Jesu liv) frå 1863.
Jesu liv var svært omstridd i si tid fordi han behandla Bibelen som ei kvar historisk kjelde og gjorde boka til gjenstand for same kritiske gransking som andre historiske kjelder. Dette forarga Den katolske kyrkja. I dag er Renan meir berømt for definisjonen sin av nasjon, som han la fram i boka ”Qu'est-ce qu'une nation?” i 1882. Der kritiserer han tyske definisjonar som la vekt på utsjånad og språk som kriterium. I staden framhevar han viljen til å leva saman. Emnet var aktuelt for Renan sidan han budde i Alsace-Lorraine, der det var konflikt om nasjonal tilhøyrsle. Renan meinte at nasjonen eksisterte ved at den vart fortløpande godkjend av borgarane.