Content-Length: 114356 | pFad | https://no.wikipedia.org/wiki/Alvis

Alvis – Wikipedia Hopp til innhold

Alvis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alvis
Org.formLimited Company
BransjeKjøretøyindustri, produksjon av luftfartøyer og romfartøyer og lignende utstyr, fabrikant av motorkjøretøyer, kjøretøyskonstruksjon
Etablert1919
Opphørt 1967
Eier(e)Rover (19651968)
British Leyland Motor Corporation (19681981)
HovedkontorCoventry
LandStorbritannia
Produkt(er)bil

Alvis er et britisk bilmerke produsert av Alvis Car and Engineering Company Ltd mellom 1919 og 1967, og deretter fra 2010. Selskapet bygget også flymotorer og militærkjøretøyer, sistnevnte var lenge selskapets eneste produkter etter 1967. Avdelingen ble siden solgt ut som eget selskap i 1981 under navnet Alvis Ltd..

Begynnelsen

[rediger | rediger kilde]

Selskapet ble stiftet i 1919 som TG John. and Co. Ltd. De første produktene var motorer, forgassere og mopeder. Selskapets stifter, TG John, ble senere kontaktet av Geoffrey de Freville, som hadde utviklet en firesylindret motor med aluminiumsstempler, noe som var uvanlig på den tiden. Det hevdes at de Freville foreslo navnet Alvis som en sammensetning av ordene aluminium og vis, som betyr sterk på latin, selv om det er kjent at de Freville selv benektet dette.

Den første bilmodellen, 10/30, benyttet seg av de Frevilles design, og var en umiddelbar suksess. Denne modellen ga Alvis et rykte for kvalitet og ytelser, og i 1921 endret selskapet navn til Alvis Car and Engineering Company, Ltd..

1935-modell Alvis

Kapten GT Smith-Clarke ble i 1923 ansatt som sjefsingeniør, og fikk snart selskap av WM Dunn som sjefsutvikler. Disse to arbeidet sammen i 25 år, og sto bak mange modeller.

Motoren fra modellen 10/30 ble videreutviklet, og i 1923 ble modellen 12/50 lansert. Denne var i produksjon frem til 1932, og ble en av selskapets mest vellykkede modeller. Omkring 350 12/50 og 60 12/60 eksisterer fortsatt, noe som utgjør omkring 10 prosent av den totale produksjonen.

I 1927 ble den sekssylindrede 14.75 lansert, og motoren fra denne la grunnlaget for en rekke sekssylindrede Alvis-motorer frem til 1939, da en helt nyutviklet motor ble lansert og var i produksjon fra 1950 til 1967.

Selskapet var kjent for eksperimentering med uavhengig hjuloppheng foran og forhjulstrekk, og for å ha introdusert verdens første helsynkroniserte girkasse i 1933.

Smith-Clarke utviklet mange modeller på 1930- og 1940-tallet, blant annet modellene Speed 20, Speed 25 og 4.3 L. Disse fikk som regel karosserier av Cross and Ellis, Charlesworth eller Vanden Plas. I 1936 ble selskapets navn endret til Alvis Ltd, og i begynnelsen av andre verdenskrig startet produksjon av flymotorer og pansrede kjøretøy.

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Bilproduksjonen ble stoppet ved krigens utbrudd i september 1939, men startet igjen kort tid etter, og produksjon av modellene 12/70, Silver Crest, Speed 25 og 4.3 L fortsatte til et stykke inn i 1940, før den ble stoppet igjen frem til slutten av 1946. Under andre verdenskrig ble bilfabrikken alvorlig skadet i et bombeangrep, men til tross for dette fortsatte Alvis med produksjon av flymotorer (på oppdrag for Rolls-Royce) og annet flyutstyr.

Etter krigen

[rediger | rediger kilde]

Etter krigen startet produksjonen av TA14, en firesylindret modell som var designet før krigen. Smith-Clarke pensjonerte seg i 1950, og Dunn utviklet nye modeller.

I 1950 ble et nytt chassis lansert sammen med en ny sekssylindret, 3 liters motor. Denne motoren ble brukt frem til selskapet stoppet bilproduksjonen. Fra 1952 til 1955 arbeidet Alec Issigonis, som senere skulle skape Mini, for Alvis, og utviklet en ny modell med V8-motor, som aldri kom i produksjon fordi den ble for dyr. Alvis-bilene ble av og til solgt med spesielle karosserier bygget av Hermann Graber fra Sveits. Før 1954 ble karosseriene bygget av Mulliners i Birmingham, men etter 1955 ble karosseriene bygget delvis av Graber, delvis av Park Ward i London (som også bygget karosserier for Rolls Royce).

Under Rover

[rediger | rediger kilde]

Rover tok aksjemajoriteten i Alvis i 1965. En Rover-designet coupé med midtmontert V8-motor, kalt P6BS, var i utvikling, men ble stoppet da British Leyland tok over i 1968. Bilproduksjonen stoppet i 1967, mens produksjonen av pansrede kjøretøy fortsatte. Som en del av Rover ble Alvis Limited et datterselskap av British Leyland Motor Corporation, frem til det ble kjøpt opp av United Scientific Holdings PLC i 1981. Dette selskapet endret navn til Alvis plc i 1992.

Produksjon gjenopptatt

[rediger | rediger kilde]

Produksjon av flere av de klassiske ALvis-modellene ble gjenopptatt i 2010 som direkte fortsettelse av produksjonen som ble nedlagt tidligere. Bilene består delvis av deler slik som motorblokker og andre større komponenter som har vært lagret siden da, og bilene er fortsatt bygget for hånd med tradisjonelle metoder, bare med mindre forandringer for å tilpasse til moderne krav. For eksempel er forgasserne byttet ut med elektronisk bensininnsprøyting.[1]

Militære kjøretøyer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Utviklingen til British Leyland - selskapene og merkene
1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2006
SS Cars Jaguar BMH British Leyland Jaguar Ford
Daimler BSA BSA Jaguar
Lanchester
BMC Austin

Rover

BAe BMW BMW/MINI
Riley Nuffield
Organisation
BMW
Morris Garages (MG) BMW MGR Nanjing
Morris Morris
Wolseley
Austin Austin
Vanden Plas (bil) Ford
Rover Rover BMW/MGR
Land Rover Ford
Alvis BAE Systems
Standard Standard Triumph Leyland BMW/Triumph
Dawson Triumph
                                                                                                                                                                    








ApplySandwichStrip

pFad - (p)hone/(F)rame/(a)nonymizer/(d)eclutterfier!      Saves Data!


--- a PPN by Garber Painting Akron. With Image Size Reduction included!

Fetched URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Alvis

Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy