Douglas MacArthur

Douglas MacArthur
Født	26. jan. 1880; Little Rock
Død	5. apr. 1964 (84 år); Washington D.C.; Nyresvikt
Beskjeftigelse	Offiser, arméoffiser
Embete	USAs hærsjef (1930–1935) ;
Utdannet ved	U.S. Army Command and General Staff College; United States Military Academy; Milwaukee High School of the Arts
Ektefelle	Jean MacArthur; Louise Cromwell
Far	Arthur MacArthur jr.
Mor	Mary Pinckney Hardy
Søsken	Arthur MacArthur III
Barn	Arthur McArthur IV
Parti	Det republikanske parti
Nasjonalitet	USA
Gravlagt	MacArthur Memorial
Utmerkelser	38 oppføringer Croix de guerre 1914–1918; Medal of Honor; Distinguished Service Cross; Navy Distinguished Service Medal; Silver Star; Distinguished Flying Cross; Air Medal; Philippine Campaign Medal; Mexican Service Medal; World War I Victory Medal; Army of Occupation of Germany Medal; American Defense Service Medal; Asiatic-Pacific Campaign Medal; World War II Victory Medal; Army of Occupation Medal; National Defense Service Medal; Korean Service Medal; FNs Koreamedalje; Bronze Star Medal; Storkorsridder av Order of the Bath; Storkors av Kroneordenen; Purple Heart; Storbånd av Paulowniablomstenes orden; Médaille militaire; Kongressens gullmedalje; Den hvite ørns orden; Army Distinguished Service Medal; Médaille Interalliée 1914-1918; Den hvite løves orden (1932); Italias militærorden; Den oppadstigende sols orden; Storkors av Æreslegionen; Croix de Guerre; Kroneordenen; Filippinenes æreslegion; Ordenen for nasjonal grunnleggelse; Storkors av Ordenen Polonia Restituta; Sølvkors av Virtuti Militari
Troskap	USA, Filippinene
Våpenart	Den filippinske hæren, United States Army
Militær grad	General of the Army (18. desember 1944)
Enhet	United States Army Forces; Pacific (6. april 1945 – 1. februar 1947);
Deltok i	Første verdenskrig, Koreakrigen, andre verdenskrig, Det andre slaget ved Marne, slaget ved St. Mihiel, Meuse-Argonne-offensiven, Slaget om Filippinene, felttoget på Ny Guinea, Slaget om Filippinene, Borneo-kampanjen, okkupasjonen av Japan, Slaget om Incheon
IMDb	IMDb
	Signatur
	Douglas MacArthur på Commons

Douglas MacArthur (1880–1964), sønn av Arthur MacArthur jr., var en amerikansk offiser som tjenestegjorde under blant annet okkupasjonen av Veracruz under den meksikanske borgerkrigen, første verdenskrig, andre verdenskrig, okkupasjonen av Japan og koreakrigen. MacArthur tjenestegjorde som USAs hærstabssjef 1930-1935.^{[trenger referanse]} Han er mest kjent som amerikansk befalshavende i Stillehavet under andre verdenskrig. Douglas MacArthur er den høyest dekorerte soldaten i den amerikanske hærens historie og en av bare fem som noen gang har blitt tildelt graden General of the Army. Han var også den eneste feltmarskalk i den filippinske hæren - fra 1936 til 1937. Offisielt ble han pensjonert fra USAs hær 31. desember 1937.

Første og andre verdenskrig

I 1941 kalte USA han tilbake til militærtjeneste. Under andre verdenskrig kommanderte Douglas MacArthur en hær bestående hovedsakelig av australske tropper, men også amerikanske, britiske og nederlandske. Han er fremdeles upopulær i Australia på grunn av sine ordre om at australske seire skulle rapporteres som «allierte seiere», mens amerikanske seire skulle rapporteres som «amerikanske seire».^{[trenger referanse]} Dessuten ble den australske hæren fra 1943 benyttet kun ved harde og usentrale fronter, mens amerikanerne fikk de mest prestisjefylte frontene.^{[trenger referanse]}

Koreakrigen

MacArthur var øverstkommanderende for FN-styrkene i koreakrigen. Etter å ha vært på retrett fra 25. november 1950,^[10] klarte USAs Åttende armé (ledet av Ridgway) fra januar 1951 å påføre kineserne store tap^[11] og presse dem tilbake. Seoul ble gjenerobret i mars 1951 og kineserne ble presset nord til 38. breddegrad.^[12] Etter denne fremgangen øynet president Harry S. Truman en god anledning til å tilby fredsforhandlinger, men allerede 24. mars oppfordret MacArthur Kina til å erkjenne at de var slått, dermed utfordret han både Kina og sine egne overordnede samtidig. Trumans foreslåtte utspill ble dermed lagt dødt.^[13]

Den 5. april leste lederen i Representantenes hus Joseph W. Martin jr. opp ett brev på husets gulv fra MacArthur, hvor MacArthur kritiserte Trumans «Europa først»-politikk og den begrensede krigsinnsatsen.^[14] Brevet konkluderte med «vi må vinne. Det finnes ikke noe alternativ til seier».^[15] MacArthur hadde brutt Trumans direktiv av 6. desember 1950 som forbyr militært personell i å uttale seg offentlig i utenrikspolitiske saker uten forhåndsgodkjenning fra utenriksdepartementet.

MacArthur hadde i en tid blitt oppfattet som stadig mer egenrådig og vanskelig å styre, og det hadde etter hvert oppstått en maktkamp mellom ham og Truman. Samtidig så det ut som at MacArthur enten undervurderte faren for at koreakrigen kunne utvikle seg til en storkrig mellom Kina og USA, eller konsekvensene av en slik krig. På ordre fra Truman ble MacArthur avløst som øverstkommanderende for FN-styrkene av Matthew Ridgway den 11. april 1951. I mai gikk han av med pensjon for andre gang (første gang var 31. desember 1937), men siden en General of the Army formelt innehar sin posisjon livet ut, ble han av administrative grunner registrert som in absentee på arméstabssjefens kontor.

Senere liv

I 1955 vurderte kongressen et lovforslag som hvis det ble vedtatt, ville gitt president Dwight D. Eisenhower mulighet til å forfremme Douglas MacArthur til General of the Armies (en «gjenopprettelse» av en ubrukt grad tilsvarende seksstjerners general). Men pensjonsreguleringer ville ført til tap av ytelser hvis han ble forfremmet; og ut fra det faktum at det ikke var foreslått samme forfremmelse av general George C. Marshall, meldte MacArthur at han kom til å takke nei. Lovforslaget ble dermed trukket.^[16]

Både MacArthur og Marshall hadde da graden General of the Army («femstjerners general»), men Marshall var regnet som overordnet fordi han hadde lengre ansiennitet og hadde vært fungerende forsvarsminister en periode under koreakrigen.

Douglas MacArthur døde ved Walter Reed Army Medical Center den 5. april 1964 av primær biliær cirrhose (en autoimmun leversykdom).^[17] Hans siste hvilested er Douglas MacArthur Memorial i Norfolk i Virginia.^[18]

Som øverste leder for de allierte styrkene undertegnet MacArthur det japanske overgivelses-dokumentet om bord på USS «Missouri» i Tokyo-bukten 2. september 1945.

To svarte granittblokker med inskripsjonene "Douglas MacArthur" og "Jean Faircloth MacArthur" — Douglas og Jean MacArthurs granittsarkofager i *MacArthur Memorial* i Norfolk.

Litteratur

William Manchester (1978). American Caesar (på engelsk). New York City: Little, Brown and Company. ISBN 0-09-136510-4.

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Douglas-MacArthur, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 37812^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Babelio, Babelio forfatter-ID 149085^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Макартур Дуглас, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.prazskyhradarchiv.cz^{[Hentet fra Wikidata]}
^ James 1985, s. 537–538.
^ Schnabel 1972, s. 333–339.
^ Schnabel 1972, s. 354–355.
^ Schnabel 1972, s. 357–359.
^ James 1985, s. 584–589.
^ James 1985, s. 590.
^ Senate Joint Resolution 26, 21 January 1955
^ Perret 1996, s. 585.
^ Mossman & Stark 1991, s. 236–253.

Eksterne lenker

(en) Douglas MacArthur – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Douglas MacArthur – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Douglas MacArthur på Internet Movie Database
(en) Douglas MacArthur hos The Movie Database
(en) Douglas MacArthur på Discogs
(en) Douglas MacArthur på MusicBrainz
(en) Douglas MacArthur hos American National Biography
(en) Douglas MacArthur – Olympedia

[hash-9662b60e1b8e22618f334cdae0882d5b16e1b399-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Douglas-MacArthur, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-274565d7568c32a4ecb6b04d940e94ee9bcb90b8-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-48b25a5563ba1c9d37b0a30d4e51b2fbfde83bf8-3] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 37812^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ca88b135189953cae66cecaf754438ff4f52fffa-4] Babelio, Babelio forfatter-ID 149085^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-332d162d365fc309135025684aa893bfe39caf21-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1eabe6d9fa4339e10e26ebf32543ef30c45cf680-6] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Макартур Дуглас, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82136f8a98a4982f31e232ee983777c369136231-7] Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-56296c22fda8ff0509f71ed7cc067bcbe11856ac-8] Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-46947cb9edd5c06510cefb864effa45e017660d2-9] www.prazskyhradarchiv.cz^{[Hentet fra Wikidata]}

[FOOTNOTEJames1985537–538-10] James 1985, s. 537–538.

[FOOTNOTESchnabel1972333–339-11] Schnabel 1972, s. 333–339.

[FOOTNOTESchnabel1972354–355-12] Schnabel 1972, s. 354–355.

[FOOTNOTESchnabel1972357–359-13] Schnabel 1972, s. 357–359.

[FOOTNOTEJames1985584–589-14] James 1985, s. 584–589.

[FOOTNOTEJames1985590-15] James 1985, s. 590.

[16] Senate Joint Resolution 26, 21 January 1955

[FOOTNOTEPerret1996585-17] Perret 1996, s. 585.

[FOOTNOTEMossmanStark1991236–253-18] Mossman & Stark 1991, s. 236–253.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]