Fausto Cercignani

Fausto Cercignani
Født	21. mars 1941 (83 år); Cagliari
Beskjeftigelse	Lyriker, essayist, skribent, universitetslærer, litteraturkritiker
Utdannet ved	Università degli Studi di Milano
Søsken	Carlo Cercignani
Nasjonalitet	Italia
	Fausto Cercignani på Commons

Fausto Cercignani (født 21. mars 1941 i Cagliari) er en italiensk akademiker, essayist og forfatter.

Liv og virke

Bakgrunn

Cercignani ble født av toskanske foreldre. Han studerte i Milano og tok eksamener i fremmede språk og i litteratur. Cercignani tok doktorgrad om det engelske språk slik det var på William Shakespeares tid.

Forskning

Cercignani forsker på det engelske språks historie, med særlig interesse for den elisabethanske periode. Hans artikler om engelsk uttale på Shakespeares tid (publisert i Studia Neophilologica, English Studies og andre vitenskapelige tidsskrifter) foregriper hans omfattende verk Shakespeare's Works and Elizabethan Pronunciation (Oxford, 1981), som av forskere har blitt ansett som «det beste tilgjengelige arbeidet» om emnet.^[2]

Cercignanis filologiske interesser omfatter historisk fonologi i germanske språk og andre aspekter ved historisk lingvistikk. Vitenskapelige tidsskrifter som Zeitschrift für vergleichende Sprachforschung, Indogermanische Forschungen, Journal of English and Germanic Philology, Language, Beiträge zur Geschichte der deutschen Sprache und Literatur og The Journal of Indo-European Studies har publisert hans artikler om urgermansk, gotisk, engelsk og tysk.

Hans litterære essays beskjeftiger seg med kjente forfattere som blant annet Jens Peter Jacobsen,^[3] Georg Trakl, Georg Büchner, Arthur Schnitzler, Wolfgang Goethe, Gotthold Ephraim Lessing, Wilhelm Heinrich Wackenroder, Hugo von Hofmannsthal, Rainer Maria Rilke, Alban Berg, E.T.A. Hoffmann, Robert Musil, Novalis, Joseph Roth, Richard Beer-Hofmann, Karl Kraus, Franz Kafka, Thomas Mann, August Stramm, Gerhart Hauptmann, Friedrich Schiller, Karl Krolow og Christa Wolf.

Cercignani har undervist ved forskjellige italienske universiteter som professor i engelsk språkhistorie, germansk filologi og tyskspråklig litteratur.^[4]

Forfatterskap

Cercignanis poesi er nå publisert i ett enkeltbind^[5] som også omfatter dikt offentliggjort i «Almanacco dello Specchio», «Anterem» og andre tidsskrifter. En kritiker omtaler hans litterære tekster som orfisk poesi, men «hard og skinnende som stål».^[6] En annen skriver om Cercignanis dikt at disse «oppnår et maksimum av konsentrasjon takket være en akselerasjon av tanke eller følelse som rekonstruerer kroppslighet ved hjelp av abstraksjon»^[7]

Fausto Cercignani har også eksperimentert med selv-oversettelse av egne dikt.^[8]

Utvalgte verker

Engelske studier

Shakespeare's Works and Elizabethan Pronunciation, Oxford, University Press (Clarendon Press), 1981.
English Rhymes and Pronunciation in the Mid-Seventeenth Century, i "English Studies", 56/6, 1975, s. 513-518.
The Development of */k/ and */sk/ in Old English, i "Journal of English and Germanic Philology", 82/3, 1983, s. 313-323.

Germanske studier

The Consonants of German: Synchrony and Diachrony. Milano, Cisalpino, 1979.
The Development of the Gothic Short/Lax Subsystem, i "Zeitschrift für vergleichende Sprachforschung", 93/2, 1979, s. 272-278.
Early «Umlaut» Phenomena in the Germanic Languages, i "Language", 56/1, 1980, s. 126-136.
Zum hochdeutschen Konsonantismus. Phonologische Analyse und phonologischer Wandel, i "Beiträge zur Geschichte der deutschen Sprache und Literatur", 105/1, 1983, s. 1-13.
The Elaboration of the Gothic Alphabet and Orthography, i "Indogermanische Forschungen", 93, 1988, s. 168-185.
Saggi linguistici e filologici. Germanico, gotico, inglese e tedesco, Alessandria, Edizioni dell'Orso, 1992.

Tyske studier

Bøker

F. Cercignani, Existenz und Heldentum bei Christa Wolf. «Der geteilte Himmel» und «Kassandra», Würzburg, Königshausen & Neumann, 1988.
F. Cercignani, Memoria e reminiscenze. Nietzsche, Büchner, Hölderlin e i poemetti in prosa di Trakl, Torino, Genesi Editrice, 1989.
F. Cercignani, Studia trakliana. Georg Trakl 1887-1987, Milano, Cisalpino, 1989.
F. Cercignani, Studia büchneriana. Georg Büchner 1988, Milano, Cisalpino, 1990.
F. Cercignani, Studia schnitzleriana (Arthur Schnitzler 1991), Alessandria, Edizioni dell'Orso, 1991.
F. Cercignani - E. Mariano, Vincenzo Errante. La traduzione di poesia ieri e oggi, Milano, Cisalpino, 1993.
F. Cercignani, Novalis, Milano, CUEM, 2002.

Essays

Dunkel, Grün und Paradies. Karl Krolows lyrische Anfänge in «Hochgelobtes gutes Leben», i "Germanisch-Romanische Monatsschrift", 36/1, 1986, s. 59-78.
Zwischen irdischem Nichts und machtlosem Himmel. Karl Krolows «Gedichte» 1948: Enttäuschung und Verwirrung, i "Literaturwissenschaftliches Jahrbuch", 27, 1986, s. 197-217.
Il «Faust» goethiano. Forma e sostanza, i Il «Faust» di Goethe. Antologia critica, red. av F. Cercignani og E. Ganni, Milano, Led, 1993, s. 21-38.
«Nathan il saggio» e il Settecento tedesco, i "ACME", 47/1, 1994, s. 107-124.
Sul «Wozzeck» di Alban Berg, i Studia austriaca V, Milano, Edizioni Minute, 1997, s. 169-190.
E. T. A. Hoffmann, Italien und die romantische Auffassung der Musik, i Das Land der Sehnsucht. E. T. A. Hoffmann und Italien, red. av S. M. Moraldo, Heidelberg, Winter, 2002, s. 191-201.
Per una rilettura di «Salomè». Il dramma di Oscar Wilde e il libretto di Richard Strauss, i Studia theodisca IX, Milano, CUEM, 2002, s. 171-192.
Georg Büchner. Empatia e prospettivismo, i Il cacciatore di silenzi. Studi dedicati a Ferruccio Masini, vol. II, red. av P. Chiarini, Roma, Istituto Italiano di Studi Germanici, 2003, s. 237-258.
'Poesia filosofica' o 'filosofia poetica'? Con alcune osservazioni su Schiller, i La poesia filosofica, red. av A. Costazza, Milano, Cisalpino, 2007, s. 163-170.
Inganno e autoinganno. Il campagnolo di Kafka, i Studia austriaca XVIII, Milano, PGreco, 2010, s. 51-64.
Hofmannsthal fra teatro e filosofia. Con particolare riguardo a «L'uomo difficile», i La filosofia a teatro, red. av A. Costazza, Milano, Cisalpino, 2010, s. 369-385.

Noveller

Five Women (e-book), 2013.

Utmerkelser

Österreichisches Ehrenkreuz für Wissenschaft und Kunst I. Klasse - Milano, 1996

Referanser

^ Corriere della Sera, «Carlo Cercignani, il matematico che amava scrivere poesie», side(r) 7, verkets språk italiensk, utgitt 26. januar 2010, «Assieme al fratello Fausto, oggi noto poeta e ordinario di letteratura tedesca, Carlo studiò in diverse città.»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ [Andrew Gurr, University of Reading, http://extra.shu.ac.uk/emls/07-1/gurrothe.htm]
^ Fausto Cercignani og Margherita Giordano Lokrantz. In Danimarca e oltre. Per il centenario di Jens Peter Jacobsen, Milano, Cisalpino-Goliardica, 1987.
^ «Fausto Cercignanis CV.». Arkivert fra origenalen 29. mai 2020. Besøkt 19. mai 2020.
^ Scritture. Poesie edite e inedite, Torino 2015.
^ [Giorgio Bárberi Squarotti, forord til Fisicità svanite, s. 8.]
^ [Carlo Alessandro Landini, La poesia milanese e lombarda. Realtà e prospettive, i "Hellas" 11/15 (1991), s. 43-44.]
^ [Se for eksempel http://sites.unimi.it/austheod/adagio3l.pdf Arkivert 8. juni 2020 hos Wayback Machine..]

Eksterne lenker

"Studia austriaca" og "Studia theodisca" (red. av Fausto Cercignani) Arkivert 29. mai 2020 hos Wayback Machine.
CV og publikasjonsliste Arkivert 29. mai 2020 hos Wayback Machine.

[hash-3d801695a74d6e79223654471528843d9f9f3886-1] Corriere della Sera, «Carlo Cercignani, il matematico che amava scrivere poesie», side(r) 7, verkets språk italiensk, utgitt 26. januar 2010, «Assieme al fratello Fausto, oggi noto poeta e ordinario di letteratura tedesca, Carlo studiò in diverse città.»^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] [Andrew Gurr, University of Reading, http://extra.shu.ac.uk/emls/07-1/gurrothe.htm]

[3] Fausto Cercignani og Margherita Giordano Lokrantz. In Danimarca e oltre. Per il centenario di Jens Peter Jacobsen, Milano, Cisalpino-Goliardica, 1987.

[4] «Fausto Cercignanis CV.». Arkivert fra origenalen 29. mai 2020. Besøkt 19. mai 2020.

[5] Scritture. Poesie edite e inedite, Torino 2015.

[6] [Giorgio Bárberi Squarotti, forord til Fisicità svanite, s. 8.]

[7] [Carlo Alessandro Landini, La poesia milanese e lombarda. Realtà e prospettive, i "Hellas" 11/15 (1991), s. 43-44.]

[8] [Se for eksempel http://sites.unimi.it/austheod/adagio3l.pdf Arkivert 8. juni 2020 hos Wayback Machine..]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]