Geronimo
| Geronimo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. juni 1829[1][2] Gila (Arizpe, First Mexican Republic, kildekvalitet: nær) | ||
| Død | 17. feb. 1909[1][3][4][2] (79 år) Fort Sill | ||
| Beskjeftigelse | Militær leder | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | 9 oppføringer
Alope
Ta-ayz-slath Chee-hash-kish Nana-tha-thtith Zi-yeh She-gha Shtsha-she Ih-tedda Azul | ||
| Nasjonalitet | USA[5] Mexico | ||
| Gravlagt | Beef Creek Apache Cemetery | ||
| Signatur | |||
 | |||
Geronimo (Goyaałé på Chiricahua bl.a. stavet Goyakleh, Goklayeh på norsk og Goyathlay på engelsk), (født 16. juni 1829 (enkelte kilder påstår at han ble født tidligere), død 17. februar 1909) er en av de mest kjente apacheindianerne. Han var en anerkjent medisinmann og kriger, opprinnelig fra chiricahuagruppen bedonkohe, og senere leder for den klanen av chiricahuaer som ble kalt chokonen. Han var nær samarbeidspartner med høvdingene Mangas Coloradas, Cochise og Juh.
Hans indianske navn betyr Han Som Gjesper og ble angivelig gitt ham fordi han sov så mye som barn. Hvorfor meksikanerne gav ham tilnavnet Gerónimo, er ikke helt avklart. Kanskje var det fordi det kunne minne litt om Goyakleh. Noen mener at hans spansktalende motstandere anropte den hellige Hieronymus (San Gerónimo) om hjelp i kampens hete. Geronimo hadde angivelig evne til å se inn i fremtiden og forutse hendelser som skulle komme. Det blir i tillegg påstått at han, av sin «Kraft», var blitt lovet at han aldri skulle bli drept av noe våpen i krig.
Barndommen
[rediger | rediger kilde]Geronimo ble født i Arizona, like ved utspringet til Gila-elven i juni 1829. Han var den fjerde av åtte barn, fire jenter og fire gutter. Geronimos bestefar Maco hadde vært høvding for bedonkohe-stammen, men han døde da Geronimos far fortsatt var en liten gutt. Mangas Coloradas ble derfor valgt til høvding. Fra sin mor fikk Geronimo kunnskap om stammens legender, om naturens mysterier, og hun lærte han hvordan han skulle be til Usen, apache-indianernes gud. Fra sin far fikk Geronimo kunnskap om forfedrenes bragder, jaktens gleder og om den ærefulle krigsstien.
Tenårene
[rediger | rediger kilde]Geronimos far døde da Geronimo fortsatt var ung. Han tok derfor i ung alder over ansvaret for sin mor. Da han var 17 år, ble han tatt opp som kriger. Opptaket til krigernes rekker skjedde i forbindelse med at meksikanske tropper i lang tid hadde ført en offensiv mot apachene. Dette gjorde at Geronimos stamme hadde blitt tvunget til å forlate vinterleiren sin, hvor matlageret for vinteren ble værende igjen. Dette førte til et desperat behov for mat, som ble løst ved å angripe en meksikansk landsby i nærheten. Under dette krigertoktet utviste Geronimo stort mot og ble belønnet med seks hester for sine bragder, noe som ga han nok midler til å kunne gifte seg med sin ungdomskjæreste Alope.
Vendepunktet
[rediger | rediger kilde]Innen sommeren 1858 hadde Alope født tre barn. På denne tiden levde apachene i fred med de meksikanske landsbyene i nærheten og brukte sommeren til handel med disse. På et tidspunkt hadde Geronimos stamme slått leir like utenfor en landsby de kalte Kaskiyeh. En dag de fleste mennene var borte fra leiren, ble den angrepet av meksikanske styrker stasjonert i en by i nærheten. Under dette angrepet ble Geronimos kone Alope og deres tre barn, samt Geronimos mor, mishandlet og drept av soldatene. Denne hendelsen forandret Geronimos liv og var utspringet for et hat mot meksikanerne, som skulle vare til hans død. Det var etter denne hendelsen at Geronimo angivelig skal ha mottatt sine påståtte overnaturlige evner. Omtrent ett år etter at familien hans ble utslettet, tok apachene hevn over meksikanerne. Det var under dette angrepet det blir påstått av noen at Geronimo fikk navnet sitt da døende meksikanske soldater høylytt ba til helgenen Hieronymus.
De siste uavhengige indianere
[rediger | rediger kilde]
Omtrent på samme tidspunkt som Geronimos familie ble drept (rundt 1858), kom de første hvite til området. Dette var en delegasjon som var blitt sendt for å måle opp landområdet. Apachene levde i fred med disse, som var de første hvite Geronimo noen gang hadde sett. Delegasjonen hadde kun et kort opphold før de dro tilbake.
Det var først ti år etter dette at de hvite virkelig begynte å strømme innover apachenes land, og denne gangen kom det også soldater. Det ble inngått flere traktater mellom U.S. Army og apachene, men disse ble stadig brutt av de hvite. Disse avtalene ble som regel gjort muntlig og bekreftet med et håndtrykk. For apachene var dette minst like bindende som en skriftlig avtale.
Kort tid etter at de hvite kom, tvang de apachene til å bo i reservater, innenfor bestemte områder. Apachene hadde alltid flyttet rundt avhengig av årstider og tilgang på byttedyr, så dette førte til flere slag mellom apachene og soldatene. Overmakten var som regel for stor for apachene, og i 1872 opprettet myndighetene Chiricahua Apache-reservatet sør i Arizona, og Geronimo flyttet dit sammen med store deler av apache-nasjonen. I 1876 ble San Carlos-reservatet opprettet, og apachene flyttet dit på grunn av økonomiske grunner, ifølge myndighetene.
Området San Carlos-reservatet lå i, var helt forskjellig fra Chiricahua-reservatet. Landskapet var goldt, og det var så godt som umulig å få brukt jorden der til noe. Dette forverret situasjonen til apachene betraktelig. Geronimo ville ikke flytte dit, så sammen med en gruppe apacher rømte han til Mexico. Dette førte til at han ble forfulgt og måtte føre krig mot meksikanske tropper på den ene siden og amerikanske tropper på den andre. I 1877 ble Geronimo tatt til fange og ført til San Carlos-reservatet.
I 1878 rømte Geronimo igjen med en gruppe apacher, men vendte frivillig tilbake til reservatet på grunn av presset fra forfølgerne. Nok en gang, i 1881, rømte Geronimo sammen med 26 krigere og deres familier. Geronimo holdt ut frem til 1884, men så overgav han seg til general George Crook og ble ført tilbake til San Carlos-reservatet.
På grunn av strenge reguleringer i reservatet, samt av frykt for represalier for hendelser fra tiden på rømmen, rømte Geronimo en siste gang fra reservatet i 1885. Denne gangen tok han med seg over hundre menn, kvinner og barn. På dette tidspunktet ble Geronimo og apachene hans forfulgt av over 5000 soldater. I tillegg hadde U.S. Army i lang tid brukt apacher som speidere i styrken sin, noe som førte med seg et enda større press på Geronimo. Til slutt overgav Geronimo seg til George Crook i Sonora i Mexico.
I frykt for sitt liv flyktet han igjen sammen med 21 mann, 14 kvinner og seks barn på vei tilbake til reservatet. Mens Geronimo var på flukt, ble general Crook erstattet av general Nelson A. Miles. Nok en gang, på grunn av stort press, overgav Geronimo seg til slutt til general Miles 4. september 1886 i Skeleton Canyon sør i Arizona. Denne overgivelsen satte punktum for U.S. Army sin krig mot indianerne i USA, og Geronimo og hans apacher ble de siste «ville indianere» i amerikansk historie.
Sammen med de fleste andre apachene ble han deretter sendt til Florida som krigsfange.
Da Geronimo overga seg, var det fortsatt apacher igjen i Sierra Madre-fjellene i Mexico. De fortsatte med plyndring og holdt seg så godt de kunne i skjul. Den norske oppdageren Helge Ingstad ledet en ekspedisjon for å finne Geronimos tapte stamme i Sierra Madre-fjellene i Mexico. Han fant mange spor etter dem, men han fant dem aldri.
Livet som krigsfange
[rediger | rediger kilde]Geronimo og apachene ble holdt som krigsfanger i Florida frem til 1887. I denne perioden ble apachene tvunget til hard jobbing ved sagverk i Fort Pickens og Fort Marion. I 1887 ble apachene flyttet til Mount Vernon Barracks i Alabama, hvor de måtte være frem til 1894. Så ble de flyttet til Fort Sill i Oklahoma. I perioden frem til sin død livnærte Geronimo seg ved jordbruk. Han tjente også litt penger på salg av hjemmelagde produkter og signerte bilder av seg selv. I 1906 ble boken Geronimo's Story of His Life[6] skrevet, Geronimos egen historie slik den ble fortalt til Stephen Melvil Barrett. Geronimo fikk aldri dra tilbake til stedet han vokste opp og levde hele sitt voksne liv, og han døde i Fort Sill i 1909.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Forrest Carter. Du finner meg i fjellene. Pax, 1993
- Geronimo & S.M. Barrett. Geronimo, His own story: The biography of a great patriot warrior as told to S.M. Barrett Boston, MA: E. P. Dutton, 1970
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Babelio, oppført som Géronimo, Babelio forfatter-ID 123730[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bc41w9, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id geronimo[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 387, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI 20dhpccl0jls3v6, utgitt 18. mars 2014, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Geronimo's Story of His Life på Wikisource». Besøkt 19. oktober 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Geronimo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Geronimo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Geronimo på Internet Movie Database
- (en) Geronimo hos American National Biography
- (en) Geronimo, his own story
- (en) Geronimo
- (en) Geronimo: An American legend Arkivert 13. november 2006 hos Wayback Machine.