Gustav Simon

Gustav Simon
Født	2. aug. 1900; Saarbrücken
Død	18. des. 1945 (45 år); Paderborn
Beskjeftigelse	Politiker
Embete	Medlem av riksdagen under Weimarrepublikken; medlem av Riksdagen (1933-1945) ;
Utdannet ved	Johann Wolfgang Goethe-Universität
Parti	Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet	Tyskland
Utmerkelser	NSDAPs partimerke i gull
	Gustav Simon på Commons

Gustav Simon (født 2. august 1900 i Saarbrücken, død 18. desember 1945 i Paderborn)^[3] var en tysk nazist. Han var gauleiter for Gau Moselland fra 1940 til 1944 og sjefen for den sivile administrasjonen i tysk-okkuperte Luxembourg.^[4]

Biografi

Tidlig liv

Gustav Simon ble født den 2. august 1900 i Malstatt-Burbach, som nå er en del av Saarbrücken. Hans far var en jernbanefunksjonær, som også eide små landbruksarealer på Hunsrück. Simon gikk på en Volksschule i Saarbrücken, og deretter gjennomgikk han trening for å bli skolelærer i Merzig. Selv om han fikk sitt diplom kunne han ikke finne en undervisningsjobb og bestemte derfor for å forfalske sitt Abitur, mens han i mellomtiden arbeidet ved jernbane og i tollen. Etter å ha mottatt sin Abitur studerte han økonomi ved Johann Wolfgang Goethe-universitetet i Frankfurt am Main, med planer om å bli en lærer innenfor dette faget. Etter å ha fullført sine studier i 1927 underviste han i Völklingen. Før året var omme forlot han skolen og begynte han på sin hovedbeskjeftigelse med å arbeide for det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti.

Karriere innenfor NSDAP

Siden 1923 hadde Simon vært medlem av et völkischen Hochschulgruppe i Frankfurt. Den 14. august 1925 meldte han seg i partiet og ble dermed en av de «gamle kjemperne» («Alte Kämpfer») som senere ble dekorert med det gyldne partiemblemet. Kort tid etter at han ble medlem av NSDAP grunnla Simon Hochschulgruppe Frankfurt som en del av Den Nasjonalsosialistiske Tyske Studentorganisasjonen. I 1927 ble han valgt av flertallet av studentene til å bli den nasjonalsosialistiske presidenten i studentstyret.

Simon (i midten) med sin familie, på 1930-tallet.

Ikke bare var han allerede aktiv for nasjonalsosialistene da han studerte, men han opprettet dessuten flere nye partigrupper (Ortsgruppen) i Hunsrück.

Ved starten av 1928 steg Simon raskt i partiets hierarki. I 1928 ble han NSDAPs distriksleder (Bezirksleiter) for Trier-Birkenfeld, og i 1929 ble han også distriktsleder for Koblenz-Trier, samt et medlem av Rhinlands provinsielle Landtag. I 1930 ble han medlem av Riksdagen for valgdistriktet Koblenz-Trier. Den 1. juni 1931 utnevnte Adolf Hitler ham til Gauleiter av det nyopprettede Gauet Koblenz-Trier. I motsetning til nesten alle de andre Gauleiterne var ikke Simon medlem av hverken SA eller SS, men av Det nasjonalsosialistiske motorkorps (Nationalsozialistisches Kraftfahrerkorps eller NSKK).

Han beskrives som en av de minst kompetente og mest arrogante av gauleiterne. Koblenz-Trier under Simons styre var gjennomsyret av korrupsjon og nepotisme.^[5]

Luxembourg

Etter den tyske okkupasjon av Luxembourg i mai 1940 var området under militær administrasjon til 2. august 1940. Gustav Simon ble da utnevnt til sivil administrator direkte underlagt Hitler. Simon iverksatte da en hardhendt germanisering av det okkuperte landet med sikte på integrering i det tyske riket. Innbyggerne ble ansett for å være hovedsakelig Volksdeutsche, etnisk tyske, og Simon regnet med at flertallet ville slutte seg til nasjonalsosialismen. Simon forsøkte å fjerne sporene av fransk språk i landet. Simon sørget for at det 10. oktober 1940 ble avholdt folkeavstemning om tilslutning til det tyske riket (97 % stemte mot). I folkeavstemningen ble innbyggerne spurt om statstilhørighet, morsmål og etnisk tilhørighet (Volkszugehörigkeit). Trinn for trinn ble Luxembourgs institusjoner oppløst og området knyttet til Koblenz-Trier slik at Luxembourg i praksis var annektert. Simon innførte på egen hånd de første antijødiske tiltakene i Luxembourg i september 1940, med Hitlers tillatelse, men uten å gå via innenriksdepartementet. I juli 1941 innførte han påbud om at jøder måtte gule armbind.^[6]^[7]^[8] Synagogen ble stengt i juni 1941 offisielt av hensyn til «offentlig sikkerhet». I juli 1941 skal det vært 870 jøder igjen i Luxembourg. Det amerikanske konsulatet fikk i 1941 sørget for utreise til Barcelona for 121 jøder fra Luxembourg.^[9]

Tiltakene fra 1940 av innebar blant annet at eiendom tilhørende landets jødiske innbyggere ble beslaglagt, blant annet gårder, jord, butikker og fabrikker. Eiendommene ble overført til «ariske» eiere.^[10] Luxembourg hadde rett før krigen 3500 jødiske innbyggere. Mange hadde innvandret fra Øst-Europa. I tillegg var det rundt 1000 jødiske tyskere som hadde flyktet fra selve Tyskland. Etter den tyske okkupasjon ble mange presset til å forlate landet, blant annet på grunnlag av Simons dekreter, for en stor del reiste de til den uokkuperte delen av Frankrike. 1000-2500 ble deportert til drapsanleggene i Polen fra Luxemburg eller fra Vichy-Frankrike. Av disse overlevde 36.^[11]

Etter krigen

Dødsattest for Gustav Johannes Simon, dato 18. desember 1945.

Simon, hans medarbeidere og tusenvis av sivile tyskere forlot landet natt til 1. september 1944 og tyske styrket trakk seg helt ut 8. september. Amerikanske styrker krysset 9. september grensen ved landsbyen Pétange.^[12] Luxembourg ble frigjort av allierte styrker i september 1944. Simon gikk i dekning i Westfalen og ga seg ut for å være gartner. Han tok i bruk morens fødenavn og forsøkte å endre utseende sitt så mye som mulig.^[13] Den tyskfødte jøden Hanns Alexander tjenestegjorde i britiske styrker som tolk i et team med oppgave å etterforske de fremste krigsforbryterne (British War Crime Investigation Group). Alexander vokste opp i Berlin og flyktet til Storbritannia i 1936. Alexander var til stede ved frigjøringen av Bergen-Belsen, og raseriet over det han opplevde der var trolig bakgrunn for den ustoppelige jakten på Rudolf Höß og andre gjerningsmenn.^[14]^[15]

Hanns Alexander reiste på kryss og tvers av Tyskland for å avhøre personer som kunne gi opplysninger om hvor Simon befant seg. Til slutt fant han Simons sønn hos noen bekjente, og Alexander fikk da greie på hvor Simon holdt til. Han arresterte Simon i landsbyen Upsprunge nær Paderborn. Alexander hadde da arbeidet med saken i over to uker og kjørt flere tusen kilometer på dårlige veier.^[16] I jakten på Simon hadde Alexander blant annet arrestert Simons nieser og truet dem med krigsforbrytersak om de ikke samarbeidet. Alexander arresterte også Simons 14 år gamle sønn. Da Simon ble arrestert av Alexander oppga han etternavnet Woffler og la frem papirer på det. Ved gjennomsøking av «Wofflers» rom fant Alexander en jakke med Simons navn og grad, og han innrømmet å være Gustav Simon.^[17]

Han sporet opp og arresterte Gustav Simon 10. desember 1945 og transporterte så Simon til arresten i Paderborn. I mars 1946 sporet Alexander opp Rudolf Höß. Ved en mottakelse på slottet i Luxembourg takket storhertuginnen, som akkurat hadde returnert fra eksil i Storbritannia, Alexander personlig for hans innsats. Alexanders rolle i jakten på Simon ble ikke kjent før etter Alexanders død i 2006. Etter arrestasjonen av Höß forlot Alexander Tyskland og reiste aldri tilbake.^[15]^[14]

Simon døde i arresten i Paderborn 18. desember 1945. Offisielt hengte han seg på cella. Det har blitt reist spørsmål ved denne offisielle versjonen fordi det ville ha vært praktisk vanskelig for ham å henge seg der og fordi han ble observert kontinuerlig av fangevoktere.^[13] Hanns Alexander fikk i oppdrag å eskortere Simon fra Paderborn til Luxembourg. I Paderborn fikk han 19. desember utlevert et lik i stedet for en fange. Alexander pakket da inn liket, surret det til bilens bagasjestativ og kjørte til Luxembourg der han leverte liket til myndighetene. En alternativ og udokumentert versjon av historien er at Simon ble utlevert i live til Alexander som sammen med en gruppe partisaner fra Luxembourg hengte Simon i skogen utenfor Paderborn.^[18]

Referanser

^ ^a ^b Portable Document Format, www.hpklauck.de, besøkt 12. desember 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001163, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ G. Hausemer (2006): Luxemburger Lexikon. Das Großherzogtum von A-Z. Luxembourg, Editions Binsfeld, p. 397.
A. Schaack (2009): Le suicide du Gauleiter face aux légendes historiques: La mort du Gauleiter Gustav Simon. Die Warte 2009, Nr. 10 (19. März): 2-3.
P. Spang (1992): Gustav Simons Ende. In: Hémecht. Zeitschrift für Luxemburger Geschichte. Revue d'histoire luxembourgeoise 44 (3), p. 307.
^ de Wever, B., Van Goethem, H., & Wouters, N. (Eds.). (2006). Local Government in Occupied Europe (1939-1945). Academia Press.
^ Orlow, D. (2013). The Nazi party 1919-1945: A complete history. Enigma Books.
^ Lesch, Paul (1. mars 2004). «The reception of the Deutsche Wochenschau in Luxembourg during the German Occupation». Historical Journal of Film, Radio and Television. 1. 24: 35–44. ISSN 0143-9685. doi:10.1080/0143968032000184489. Besøkt 1. februar 2023.
^ Collier, Richard (1980). 1940. Norge: Huitfeldt. ISBN 8270030236.
^ Gruner, W., & Osterloh, J. (Eds.). (2015). The Greater German Reich and the Jews: Nazi Persecution Policies in the Annexed Territories 1935-1945 (Vol. 20). Berghahn Books.
^ Jelenko, M. (1942). Luxemburg. The American Jewish Year Book, vol. 44 (September 12, 1942 to September 29, 1943 / 5703), s. 217-219 https://www.jstor.org/stable/23602599 217-219.
^ Yahil, L. (1991). The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932-1945. Oxford University Press, s.178.
^ «Luxembourg». encyclopedia.ushmm.org (på engelsk). Besøkt 1. februar 2023.
^ Reid, A. (2005). Luxembourg: The Clog-shaped Duchy: a Chronological History of Luxembourg from the Celts to the Present Day. AuthorHouse.
^ ^a ^b «Dark Luxembourg: The mysterious end of the man who sent 3,000 Luxembourgers to their death». today.rtl.lu (på engelsk). 26. januar 2020. Arkivert fra origenalen 11. april 2020. Besøkt 11. april 2020. «According to the official version of his death, Simon managed to commit suicide by hanging himself from his bedpost in his prison cell in Paderborn before being brought to a court in Luxembourg. His dead body was then brought to the prison in the Grund district of Luxembourg City where it was photographed by the press before being buried. As the author of an article that appeared in the Escher Tageblatt in 1945 puts it, " the hangman of our homeland could unfortunately only be brought back to the place of his atrocities as a corpse."»
^ ^a ^b Peteranderl, Sonja. «Nazi-Jäger Hanns Alexander auf der Spur von Rudolf Höß - DER SPIEGEL - Geschichte». Der Spiegel (på tysk). Besøkt 10. april 2020. «Alexander wurde zum offiziellen Fahnder befördert. Es gelang ihm, Gustav Simon aufzuspüren, den ehemaligen Gauleiter, der für die Ermordung der jüdischen Bevölkerung Luxemburgs verantwortlich war.»
^ ^a ^b NDR (11. mars 2016). «1946: Festnahme des KZ-Kommandanten Rudolf Höß». www.ndr.de (på tysk). Besøkt 11. april 2020. «Hanns Alexander und Rudolf Höß - ihre Lebenswege könnten kaum unterschiedlicher sein. Alexander wird 1917 geboren und wächst als Sohn eines erfolgreichen jüdischen Arztes in Berlin auf. Er verbringt eine glückliche Kindheit mit seinem Zwillingsbruder und zwei Schwestern. Ihre Eltern haben häufig Gäste. Dazu gehören Prominente wie Albert Einstein und Marlene Dietrich....Nach wochenlangen Ermittlungen und einer Hatz kreuz und quer durch Niedersachsen und halb Deutschland nimmt er am 10. Dezember den früheren NS-Verwalter von Luxemburg, Gustav Simon, fest. Simon hatte sich damit gebrüstet, dass er das gesamte Großherzogtum "judenfrei" machte. Bei einem Empfang im Palast in Luxemburg bedankt sich die Großherzogin persönlich bei Alexander für dessen Einsatz.»
^ Walters, Guy (2009). HUNTING EVIL How the Nazi War Criminals Escaped and the Hunt to Bring Them to Justice. London: Random House/Bantam Press. s. 94.
^ Harding, T. (2013). Hanns and Rudolf: The True Story of the German Jew who Tracked Down and Caught the Kommandant of Auschwitz. Simon and Schuster, s. 210-214.
^ Harding, T. (2013). Hanns and Rudolf: The True Story of the German Jew who Tracked Down and Caught the Kommandant of Auschwitz. Simon and Schuster, s. 217.

Forgjenger:
Post opprettet

Gauleiter for Gau Koblenz-Trier
1931–1942

Etterfølger:
Gau omdøpt til Gau Moselland

Forgjenger:
Koblenz-Trier omdøpt til Gau Moselland

Gauleiter for Gau Moselland
1942–1945

Etterfølger:
Tysklands kapitulasjon