Josif Brodskij
Josif Brodskij | |||
---|---|---|---|
Født | Иосиф Александрович Бродский 24. mai 1940[1][2][3][4] St. Petersburg[5] | ||
Død | 28. jan. 1996[1][2][3][4] (55 år) Brooklyn[6][7] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, oversetter, essayist, skribent, dramatiker, dramaturg, foreleser | ||
Akademisk grad | Honoris causa | ||
Utdannet ved | Clare Hall Annenschule | ||
Ektefelle | Maria Sozzani | ||
Partner(e) | Marianna Basmanova | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen (1940–1972) USA (1977–)[8] statsløshet | ||
Gravlagt | Cimitero di San Michele | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Letters American Academy of Arts and Sciences Bayerische Akademie der Schönen Künste (1971–) | ||
Utmerkelser | 11 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1987)[9][10]
Guggenheim-stipendiet (1977) (arbeidsområde: poesi)[11] The MacArthur Fellows Program (1981)[12] Rome Prize Ridder av Æreslegionen Æresborger av St. Petersburg United States Poet Laureate (1991)[12] Golden Wreath (1991)[13] Æresdoktor (1993) (deles ut av: Det schlesiske universitet)[14] National Book Critics Circle Award in Criticism National Book Critics Circle Award | ||
Signatur | |||
Nobelprisen i litteratur 1987 |
Josif Brodskij (russisk Iosif Aleksandrovitsj Brodskij, mer kjent som Joseph Brodsky; født 24. mai 1940 i Leningrad, død 28. januar 1996 i New York) var en russisk-amerikansk lyriker som fikk Nobelprisen i litteratur i 1987 «for eit altomfattande forfattarskap, gjennomsyra av tankeklårleik og poetisk intensitet».[15][16]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Joseph Brodsky ble født av jødiske foreldre i Leningrad og vokste opp der. Han var enebarn av intellektuelle foreldre. Faren var fotograf, og under krigen gjorde han tjeneste ved fronten som fotograf. Etter krigen var han kaptein i marinen. Moren Marija Moissejevna Wolpert arbeidet under krigen som tolk, ved å oversette informasjoner fra krigsfanger. Etter krigen var hun ansatt som bokholder.
Joseph Brodsky var oppkalt etter Josef Stalin. Han gikk på den tidligere Annenschule og forlot den etter niendeklassen, som 15-åring, og kalte dette hans første frie viljesakt.[17] Deretter arbeidet han blant annet som freser, laboratorumsarbeider, fabrikkarbeider, sykehusansatt og som deltaker på geologiske ekspedisjoner i perioden 1957 til 1960 og som gjorde ham kjent med store deler av Sovjetunionen. Ved selvstudium lærte han seg polsk og engelsk.
Forfatter
[rediger | rediger kilde]Han skrev sine første dikt på slutten av 1950-årene. Han arbeidet også med oversettelse av utenlandske dikt. Han fikk offentliggjort både egne og oversatte dikt fra 1960 og fremover.
I november 1963 kom det en artikkel i en Leningrad-avis en artikkel hvori Brodsky ikke bare ble beskyldt for parasittisme, men der det også ble hevdet at han hadde planlagt å kapre et fly for å slik komme seg til utlandet. Etterpå ble han i 1964 dømt til fem års tvangsarbeid for «parasittisme». Men han ble løslatt allerede etter atten måneder fra det arbeidleirstedet i området ved Arkhangelsk der var.
Den 5. juni 1972 ble Brodsky fratatt statsborgerrettighetene i Sovjetunionen, fratatt alle sine manuskripter og satt på et fly til Wien. Der ankom han med sin koffert og 50 dollar i lommen. Han ble invaretatt av den amerikanske dikteren W.H. Auden, som tilbragte somrene i Kirchstetten og allerede var kjent med og beundret Brodskys lyrikk fra Leningrad. Ved hans kjelp kom Brodsky til USA.[18]
I 1977 fikk Brodsky amerikansk statsborgerskap. Sine dikt skrev han fortsatt - med noen få unntak - på russisk, men han skrev en rekke essays på engelsk. I 1981 var han MacArthur Fellow. Han ble i 1976 medlem av American Academy of Arts and Sciences og fra 1979 av American Academy of Arts and Letters. Han var med på å grunnlegge Association of Literary Scholars, Critics, and Writers. I 1987 mottok Brodsky Nobelprisen for litteratur.
Selv om hans dikt nå kunne offentliggjøres i Sovjetunionen, ønsket han seg ikke tilbake dit. I 1996 døde Brodsky i New York City. Han ble begravet på kirkegårdsøya San Michele i Venezialagunen.
Verk på norsk og dansk[19]
[rediger | rediger kilde]- Gladiatorene, 1975, 64 sider. Omdikting og innledning av Ivar Magnus Ravnum. ISBN 82-560-0002-3
- Reisen til Istanbul, Solums smale serie 1988, 82 sider. ISBN 82-560-0533-5
- Demokrati!, skuespill i en akt, Solum smale serie 1992, 65 sider. Oversatt fra russisk og engelsk av Ivar Magnus Ravnum. ISBN 82-560-0801-6
- En femkopek av gull, utvalgte dikt. Oslo, Cappelen, 53 sider. Oversatt fra russisk og innledning av Erik Egeberg. ISBN 82-02-11881-6
- Vannmerke: en bok om Venezia, Oslo, Aventura 1993, 93 sider. Til norsk ved Håvard Rem. ISBN 82-588-0972-5
- Hvordan lese en bok, essays. Oslo, Aventura 1997, 244 sider. Oversatt av Jo Ørjasæter. 82-588-1251-3
- Livet i grålys: Stor elegi til John Donne og dikt fra 1972-1988, Oslo, Solum 1988, 75 sider. Oversatt av Ivar Magnus Ravnum
- Erindringer fra Leningrad, essays. København, Lindhardt og Ringhof, 1988. Oversatt til dansk av Birgitte Brix og Tim Kane. ISBN 8775609401
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Writers of St. Petersburg. XX century[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Russian literature of the 20th century. Volume 1, 2005[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Joseph Brodsky, Munzinger IBA 00000018438, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ poets.org, poets.org poet-ID joseph-brodsky[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID joseph-brodsky[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.macfound.org, besøkt 19. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ svp.org.mk[Hentet fra Wikidata]
- ^ us.edu.pl[Hentet fra Wikidata]
- ^ "for an all-embracing authorship, imbued with clarity of thought and poetic intensity"
- ^ «The Nobel Prize in Literature 1987» (på engelsk). Nobelprize.org. Besøkt 10. november 2012.
- ^ Jürgen Serke: Das neue Exil. Die verbannten Dichter, s. 247.
- ^ Jürgen Serke: Das neue Exil. Die verbannten Dichter, s. 252–253.
- ^ «Treffliste for Josif Brodskij». Deichmanske folkebibliotek i Oslo. Besøkt 10. november 2012.[død lenke]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Joseph Brodsky – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Josif Brodskij på Internet Movie Database
- (no) Josif Brodskij hos Sceneweb
- (en) Josif Brodskij hos The Movie Database
- (en) Josif Brodskij på Discogs
- (en) Josif Brodskij på MusicBrainz
- (en) Josif Brodskij på Songkick
- (en) Josif Brodskij på AllMusic
- (en) Josif Brodskij hos American National Biography
- (en) Lydklipp fra diktopplesning av diktet A Season av Joseph Brodsky. Diktet er oversatt fra russisk av Mark Strand.
- (no) Josif Aleksandrovitsj Brodskij hos Store norske leksikon