Lea (bibelsk person)

Denne artikkelen omhandler den bibelske skikkelsen. For Lea som fornavn, se Lea (fornavn).

Rakel og Lea, maleri av Dante Gabriel Rossetti, 1855

Lea (hebraisk: לֵאָה, Le'a, fra akkadisk: Leˀa; «ku») er i henhold til den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) den første av to samtidige hustruer av den hebraiske patriark Jakob og mor til seks av hans sønner og minst en datter, Dina. Lea var datter av Laban og niese av Rebekka, Jakobs mor. Jakob hadde til hensikt gifte seg med en av Labans døtre og han valgte Leas yngre søster Rakel. Etter syv års arbeid fikk han henne, men Laban byttet henne ut med Lea slik at Jakob måtte arbeide ytterligere syv år for å få gifte seg med Rakel også. Det ble Leas lodd å være mindre elsket enn Rakel. På den annen side fødte Lea de barn som Rakel ikke kunne.

Framtoning

Tora introduserer Lea ved beskrive henne med frasen «Lea hadde matte øyne» (hebraisk: ועיני לאה רכות). Det er diskutert om adjektivet «matte» (רכות) burde bli forstått som «vakre og myke» eller «trette». En del oversettelser sier at de kan ha ment å være blå eller lys i fargen. En del sier at Lea tilbrakte mye av sin tid med å gråte og be til Gud om endre hennes bestemte ektefelle. Således beskriver Tora hennes øyne som «myke» fra gråt.

Rashis kommentar siterer en rabbinsk tolkning av hvordan Leas øyne ble svake. I henhold til denne fortellingen var Lea forutbestemt å bli gift med Jakobs eldre tvillingbror Esau. I den rabbinske forståelse var de to brødrene motsetninger: Jakob var from og lærd mens Esau var en jeger som også var involvert i mord, avgudsdyrking og utroskap. Men folk sa at «Laban har to døtre og hans søster Rebakka har to sønner. Den eldre datteren (Lea) vil gifte seg med den eldre sønnen (Esau), og den yngre datteren (Rakel) vil gifte seg med den yngre sønnen (Jakob).» Da Lea hørte dette benyttet hun det meste av sin tid med å gråte og be til Gud om å endre hennes forutbestemte ektefelle. Således beskrev Tora hennes øyne som «matte», men det var fra gråt. Gud lyttet til Leas tårer og bønner og lot henne gifte seg med Jakob selv før Rakel gjorde det.

Gift med Jakob

Michelangelos Lea på graven til pave Julius II ved San Pietro in Vincoli.

Lea ble Jakobs hustru etter et bedrageri fra hennes far Laban. I den bibelske fortelling ble Jakob sendt til Labans by for å unngå hevnen fra sin bror Easu, og dessuten for å finne seg en hustru. Ved brønnen møter han Labans yngste datter Rakel som vanner sauene, og beslutter at det er kvinnen han vil gifte seg med. Laban er villig så sant Jakob arbeider for ham i syv år.

På bryllupsnatten bytter Laban datteren Rakel med den eldre datteren Lea. Da bruden er dekket av slør oppdager ikke Jakob bedrageriet og senere hevder Laban at det var ikke skikk å gi bort den yngre datteren først før den eldste. Derimot foreslår Laban at om Jakob arbeider ytterligere syv år skal han også få den yngre datteren som kone. Jakob aksepterer gifter seg med Rakel etter en ukes lang feiring av sitt ekteskap med Lea.

Moderskap

Lea er mor til seks av Jakobs sønn, inkludert hans fire første (Ruben, Simeon, Levi, og Juda), og senere to til (Jissakar og Sebulon), og en datter (Dina). I henhold til skriften så Gud at Lea var «uelsket» og åpnet hennes livmor som trøst.

Da Rakel innså at hun ikke klarte å gi Jakob et barn, tilbød hun sin slavinne Bilha til Jacob, og han gjorde Bilha gravid med to sønner (Dan og Naftali) som Rakel ga navn til og oppfostret. Lea svarte med å gi sin slavinne Silpa til Jakobs benyttelse som fødte ham ytterligere to sønner (Gad og Asjer). I henhold til en del bibelkommentarer var Bilha og Silpa egentlig halvsøstre av Rakel og Lea, uten at det synes å ha endret deres sosiale status.

En dag kom Leas førstefødte sønn Ruben tilbake fra markene med blomsten alrurner til sin mor. Lea som ikke hadde blitt befruktet for en tid, og denne planten, som har røtter som minner om det menneskelige legeme, har ord på seg for å øke fruktbarheten. Frustrert at hun ikke kunne bli gravid, tilbød Rakel bytte en sin natt med Jakob i bytte for alrunen. Lea gikk med på dette, og den natten ble hun med barn med Jissakar. Deretter fødte hun Sebulon og datteren Dina. Deretter husket Gud Rakel og ga henne to sønner, Josef og Benjamin.

Rivalisering med Rakel

På et homiletisk (oppbyggelig) nivå, har de klassiske hasidiske tekster forklart søstrenes rivalisering idealistisk som noe mer enn ekteskapelig sjalusi. Hver av kvinnene ønsket å vokse åndelige i hennes avodat Hashem (tjeneste for Gud), og derfor valgte nærhet til tzadik (Jacob) som er Guds personlige utsending i denne verden. Ved å gifte seg med Jakob og føde hans sønner, som ville bli oppfostret i tzadiks hjem og fortsette hans misjon inn i den neste verden (faktisk ble alle de tolv sønnene tzadikim i deres egen rett og dannet grunnleggelsen av nasjonen Israel), således ville kvinnene få et nærmere forhold til Gud. Av den grunn ønsket både Lea og Rakel å få så mange sønner som mulig og ved også å få deres slavinner til bidra på deres vegne.

Hver av kvinnene fortsatte å spørre om hun gjorde nok i hennes personlige anstrengelser mot åkt åndelighet, og ville benytte den andres eksempel for å anspore seg selv videre. Rakel misunte Leas tårefylte bønner, ved velfortjent å gifte seg med tzadik og føde hans sønner. Talmud (Megillah 13b) sier at Rakel avslørte for Lea de hemmelige tegn som hun og Jakob hadde tenkt ut for å avsløre identiteten til den fordekte bruden, ettersom de begge mistenkte Laban for bedrageri.

Feministisk perspektiv

Røttene på alruner.

Et mindre selvutslettende kvinneperspektiv er å se på fortellingen om Lea og Rakel, det eneste eksempelet i Tora på hvor to kvinner er behandlet som en enhet framfor som enkeltindivider, i et feministisk perspektiv. Fortellingen er således vesentlig for å forstå hvordan Tora behandlet søstre og søskenskap, og således tiltrukket seg moderne feministisk lesning. En lesning er at de er definert som «to rivaler som er knyttet sammen ved familiebånd og låst i sosial nærkamp som om intet annet alternativt mønster for sosial oppførsel er mulig for dem.» Rett før Rakel-Lea-fortellingen står den konfliktfylte Esau-Jakob-fortellingen som viser at Tora på ingen måte idylliserte familieforbindelser, og i fortellingen etter som med historien om Josef og hans brødre som var tilsvarende konfliktfylt. Rakel-Lea-fortellingen står midt i mellom disse, og er tematisk like, men har også vesentlige forskjeller. Brødrehistoriene handler om gutter som konkurrerer om farens kjærlighet mens Lea og Rakel slåss om sin felles ektefelles kjærlighet. Det offisielle gammeltestamentlige hierarki er Gud-mann-kvinne, og akkurat som «en mann kan imitere Gud, kan han aldri være Gud, således kan kvinne imitere en mann, men aldri bli lik en mann.» Tilsvarende er Jakobs fortelling hovedhandlingen og Lea-Rakel-fortellingen kun en underhandling. En annen forskjell er at det opptrer en forsoning mellom Esau og Jakob, som gråter i hverandres armer, og tilsvarende tårevåt forsoning mellom Josef og hans brødre, men det opptrer ingen forsoning mellom Lea og Rakel.

Det er dog et tilfelle hvor søstrene overkommer sine motsetninger og inngår et samarbeid. Da Ruben finner alrurner som han gir til sin mor, ber Rakel om å få noe av den. Lea svarer: «Er det ikke nok at du har tatt mannen min? Vil du ta alrunene til sønnen min også?» Rakel svarer at Lea kan få ligge med Jakob om hun får alurner. Til tross for spenningen mellom kvinnene, kunne de inngå en avtale hvor den ene fikk den gevinst den andre hadde. Lea fikk Jakobs kjærlighet som hun savnet, og Rakel fikk fruktbarhetsfremmende urter som til sist førte til at også hun kunne føde barn.

Død og begravelse

Lea døde en del tid før Jakob. Hun ble gravlagt i Makpela-hulen i Hebron ved siden av Jakob. Denne graven huset også gravene til Abraham og Sara, og Isak og Rebekka.

Eksterne lenker

• «Rachel and Leah's Shared Anger», ved Wendy Zierler
• «Rachel and Leah: Two Destinies, Two Worlds», ved Chana Weisberg