Louis Pasteur

Louis Pasteur
Født		27. des. 1822 Dole (Restaurasjonen i Frankrike)
Død		28. sep. 1895 (72 år) Château de Villeneuve-l'Étang Marnes-la-Coquette (Frankrike)
Beskjeftigelse		Mikrobiolog, kjemiker, universitetslærer, biokjemiker, agronom, naturviter, biolog, litograf, kunstner, botaniker
Embete		Fauteuil 17 de l'Académie française (1881–1895)
Akademisk grad		Dr.med. doktorgrad i naturvitenskap honoris causa ph.d.
Utdannet ved		École normale supérieure (1844–1845) (akademisk grad: Bachelor of Science) Lycée Saint-Louis Universitetet i Paris, Sorbonne
Doktorgrads- veileder		Antoine-Jérôme Balard
Ektefelle		Marie Pasteur (1849–)
Far		Jean-Joseph Pasteur
Barn		Marie-Louise Pasteur Jean-Baptiste Pasteur
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Institut Pasteur (1896–) Notre-Dame de Paris (–1896) (utsagn støttet av: Maxime Schwartz)
Medlem av		21 oppføringer Royal Society (1869–) (utenlandsk medlem av Royal Society) Société philomathique de Paris Lille Academy of Sciences (1854–) Académie française (1881–1895) (erstatter: Émile Littré, erstattet av: Gaston Paris) Accademia Nazionale dei Lincei American Philosophical Society National Academy of Sciences (1883–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Kungliga Vetenskapsakademien Det ungarske vitenskapsakademiet Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1881–) (æresmedlem) Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Det franske vitenskapsakademiet (1873–1895) (erstattet av: Marcel Alexandre Bertrand) Poznańskie Towarzystwo Przyjaciół Nauk American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Serbias vitenskaps- og kunstakademi Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL (1892–) (utanlandsk medlem) Académie nationale de médecine Royal Academy of Medicine of Belgium Free Economic Society (æresmedlem)
Utmerkelser		20 oppføringer Storkors av Æreslegionen (1868) Leeuwenhoek-medaljen (1895) Copleymedaljen (1874) Rumfordmedaljen (1856) Ridder av Ordenen for landbruksfortjenester (1883) 1. klasse av Sankta Annas orden National Inventors Hall of Fame (1978) Roseordenen (1873) Jecker Prize (1861) Albert-medaljen (1882) Concours général Mecidi-ordenen (1886) 1. klasse med briljanter av Sankta Annas orden Utenlandsk medlem av Royal Society (1869) Premio Bressa (1883) Cameron Prize of the University of Edinburgh Ridder av Æreslegionen (1853) Offiser av Æreslegionen (1863) Kommandør av Æreslegionen (1868) Storoffiser av Æreslegionen (1878)
Arbeidssted		7 oppføringer Université de Strasbourg (1848–) Universitetet Lille (1854–1857) École normale supérieure (1857–) École centrale de Lille Universitet Lille Frankrike Institut Pasteur Université Lille-I
Fagfelt		Kjemi, mikrobiologi
Doktorgrads- studenter		Victor Babeș Émile Roux Albert Calmette Nikolaj Gamaleja Étienne Wasserzug
Kjent for		Rabiesvaksine (1885) Institut Pasteur (1888)
Signatur
Louis Pasteur på Commons

Louis Pasteur.

Louis Pasteur (født 27. desember 1822 i Dole, død 28. september 1895 i Marnes-la-Coquette) var en fransk kjemiker og bakteriolog. Han har hatt stor betydning for dagens mikrobiologi. Det finnes en statue av han ved San Rafael High School i California.

Oppvekst og utdannelse

Pasteur ble født i familehuset i Dole og vokste opp i den nærliggende byen Arbois. Han var den eneste sønnen av Jean Pasteur. På grunnskolen var Louis ikke noen lysende elev. Han foretrakk å fiske og å tegne framfor andre akademisk arbeid.

Hans malerier kan tyde på at han kunne ha blitt en framstående kunstner. Hans far, derimot, så ham ikke som en fremtidig kunstner, og Louis selv viste en økende interesse for kjemi og andre naturvitenskapelige emner. Det høyeste ønske faren Pasteur hadde for sin sønn var at han skulle fullføre sin utdannelse på den lokale skolen og bli lærer i Arbois. Men rektoren der så at Louis kunne egne seg til vitenskapelig arbeid og overbeviste far og sønn til å begynne på École normale supérieure i Paris, et særlig fremstående universitet. Der ble Pasteur utdannet i fysikk og kjemi.

Sammenfatning av virke

Ved hjelp av enkle eksperimenter kunne Pasteur avvise Spontan generasjon og avsluttet dette med en lang debatt om hvorvidt mikroorganismer kunne oppstå av seg selv.

Han var en av de første til å få sykehusene til å skifte sin praksis når det gjelder hygiene for å minimere spredningen av mikrobiologiske organismer.^{[trenger referanse]} En annen ting han fant ut var at svake former for mikrober kunne brukes for å gjøre kroppen resistent mot sterkere former for de samme mikrobene. Ved å gi kroppen en liten dose av enkelte svake varianter av sykdomsfrembringende mikroorganismer vil immunforsvaret utvikle antistoffer mot den spesifikke sykdommen. Dette arbeidet videreutviklet forståelsen av immunologi og vaksinering, en teknikk som har blitt viktig for å forebygge sykdommer som røde hunder og kopper. I tillegg oppdaget han viruset da han studerte rabies, en hundesykdom som kan overføres til mennesker ved bitt. Virus er små ikke-levende mikroorganismer som går inn i kroppen og overtar kontrollen av celler, det alt i kroppen er bygd opp av. Et eksempel på en virussykdom er covid-19.

Det Pasteur kanskje er mest kjent for er pasteuriseringen, en teknikk som blant annet er viktig i produksjon av melk. Pasteurisering er en teknikk for å drepe mikroorganismer uten å samtidig ødelegge selve maten. Det var Napoleon III som ba Pasteur om å finne ut av sykdommene som var et stort problem i spesielt vinindustrien. Vin er jo som kjent en viktig vare for Frankrike. Han fant ut at vinsykdommene kom av mikroorganismer. Men ved å varme opp vinen til 55 °C i noen minutter døde organismene. Denne teknikken er i dag også mye brukt i øl og melk.

Verk og oppdagelser i detaljer

Pasteur gjorde flere vitenskapelige oppdagelser. I et tidlig arbeid demonstrerte han kiralitet i molekyler, det vil si at disse finnes i en «venstrehendt» og en «høyrehendt» utgave. Han oppdaget anaerobiose, at noen organismer kan utvikle seg og leve uten oksygen. Gjennom forsøk bidro han også til å avvise teorien om spontan generasjon av liv, og banet veien for den moderne teorien om bakterier som grunnlag for sykdom. Pasteur hjalp fransk landbruk og industrier, som ølbrygging, vinmaking og silkeproduksjon, og lette etter kurer for sykdommer hos dyr og mennesker. Han arbeidet mye med gjæring og parasitter, og laget tidlige vaksiner.

Kiralitet

Tegning av vinsyrekrystall med samme kjemiske sammensetning, men ulik oppbygging i rommet.

Tidlig i karrieren, i 1848, undersøkte Pasteur hvorfor vinsyre av organisk opphav var optisk aktiv, men syntetisk laget vinsyre ikke var det, selv om stoffene hadde nøyaktig samme sammensetning. Ved å studere krystall av syren under mikroskop, kunne han se at de fra syntetisk vinsyre fantes som speilbilde av hverandre. Ved å håndsortere de to ulike formene fikk han fram én optisk aktiv løsning som roterte polarisert lys med klokken, og én som roterte mot klokken. Med dette arbeidet grunnla Pasteur vitenskapsgrenen stereokjemi.

Gjæring og pasteurisering

I tiden da Pasteur begynte sitt virke var det uklart hvorledes prosesser som gjæring og råtning foregikk. Noen mente at gjær var en slags katalysator, andre at gjæren var et biprodukt av gjæringen. Én teori sa at slike organismer oppstod av seg selv, en annen at mikroorganismer måtte tilføres fra noe annet.

I 1849 gjorde Jean-Baptiste Biot Pasteur oppmerksom på at amylalkoholer var optisk aktive. Pasteur mente det var lite sannsynlig at dette kom av at alkoholmolekylene «arvet» egenskapene til sukker de ble laget av, og at det mer trolig var levende celler som laget asymmetriske molekyl.

I 1856 fikk Pasteur i oppdrag av bryggeren Bigot i Lille å finne ut hvorfor rødbeter som gjæret av og til produserte melkesyre i stedet for den ønskede alkoholen. Undersøkelser med mikroskop viste at alkoholen bare inneholdt runde gjærceller, mens de surnede produktene også hadde små stavformede celler. Ut ifra dette kunne Pasteur slutte at det var gjær som omdannet sukker til alkohol, mens andre mikroorganismer – her bakterier – kunne gjøre brygget surt. Etter å ha funnet fram til at mikroorganismer gjorde at ulike typer drikke ble dårlige, kunne Pasteur finne fram til motmiddel.

Illustrasjon av et Pasteur-eksperiment. Væske som er vernet av et langt glasrør blir ikke utsatt for mikroorganismar, men væske som står åpen blir det.

Fremdeles visste man ikke hvor mikoorganismene kom fra. For å teste teorien om spontan generasjon gjorde Pasteur forsøk der han kokte næringsrik buljong og lot den være åpen mot luft, men hindret andre stoff i å komme inn i flasken, ved hjelp av filter eller et langt bøyd rør. Forsøket viste at ingenting tok til å vokse av seg selv i den steriliserte buljongen. Sporer til liv måtte tilføres utenfra, for eksempel fra luften. Pasteur ble med dette en av grunnleggerne av mikrobiologi.

Pasteur fant nå fram til praktiske måter å bruke den nye kunnskapen på. I Orléans studerte han prosessen som gjorde vin til eddik, og fant fram til at det var visse bakterier som dannet eddiksyre. Om en brukte rene kulturer av disse kunne en raskt produsere eddik av god kvalitet. Under forsøkene fant Pasteur også ut at bakteriene ville dø dersom de ble utsatt for temperaturen 65° C.

I 1864 fikk han i oppdrag av Napoleon III å hjelpe vindyrkerne mot at vinen ble sur under leggingen. Pasteur viste at en kunne drepe bakterier ved å varme vinen til 57° C. Etter at vinsmakere hadde slått fast at smaken ikke var blitt forringet, kunne en ta i bruk framgangsmåten pasteurisering for å sikre vin mot å bli dårlig. Pasteur tenkte aldri på å pasteurisere melk, men dette er i dag en svært vanlig prosess.

En annen ting Pasteur studerte var virkningen av oksygen på gjærceller. Han demonstrerte også noe en hadde hatt mistanke om, at det fantes bakterier som kunne leve uten oksygen. Han kalte disse anaerobe, «uten luft», og kalte de som trengte luft aerobe. Han oppdaget også Pasteureffekten, der gjæring blir forhindret av oksygentilførsel fordi gjær vokser på ulike måter med og uten luft.

Sykdomsarbeid

Pasteur studerte livssyklusen til silkeormer for å hjelpe europeisk silkeindustri mot sykdom.

Silkeormer

Fra 1865 til 1869 arbeidet Pasteur med sykdommer hos silkeormer. Alle silkeproduserende land bortsett fra Japan opplevde på denne tiden at silkeormer døde eller ikke spann kokonger, og hadde store tap. Gjennom flere opphold i Alès sør i Frankrike studerte han den nye sykdommen pébrine og den tidligere kjente flacherie. Selv om Pasteur gjorde flere feilslutninger i arbeidet – han regnet de to sykdommene for å være den samme, og avviste at den kunne være forårsaket av parasitter slik andre forskere hadde foreslått – klarte han å finne løsninger mot begge. Pasteur skilte etterhvert mellom den dysenterilignende flacherien og andre infeksjoner. Han fant også ut at denne sykdommen kunne ha ulike årsaker – mikrobe eller ikke-mikrobe. Den førstnevnte formen er blitt kjent som «flacherie de Pasteur» eller «ekte flacherie».

Pebrin gav seg ofte utslag i svarte flekker og frie celler. Pasteur sporet desse cellene til alle livsstadine til silkeormen. I et forsøk gav han også slike celler til ein frisk silkeorm, som så utviklet sykdom. Han merket seg også at levekår, som temperatur, luft- og fôrkvalitet, renhet og adskillelse av larvene hadde noe å si for graden av sykdomsutvikling, og begynte dermed å se sammenhengen mellom miljø og sykdom.

Ved å undersøke silkeormene i mikroskop og bare bruke egg fra de som ikke hadde slike tegn, fikk han fram sykdomsfrie insekt. Flacherie har ikke ytre tegn, men gjør silkeormene sløve slik at de ikke spinner kokonger, som gir silken. Pasteur fant rammede larver ved å ta ut de som var trege til å klatre på løv før de skulle spinne kokonger. Ved å lære silkeormdyrkerne hvordan de kunne eliminere syke dyr hjalp han den europeiske silkeindustrien på beina igjen.

Pasteur vaksinerer sauer i Pouilly-le-Fort. Illustrasjon fra 1881.

Bakteriesykdommer i dyr og mennesker

I 1877 tok Pasteur fatt på videre studium av sykdommer i husdyr og mennesker. Han studerte miltbrann (anthrax), i husdyr, og gjorde forsøk som viste at denne ble forårsaket av bakterier. Så rettet Pasteur en tid arbeidet mot hønsekolera. I et forsøk der hønene skulle infiseres med kolerabakterier ble det ved en feil gitt svekkede bakterier (assistenten Charles Chamberland hadde tatt ferie og gav hønene en måned gamle bakteriekulturer). I stedet for å dø av sykdommen ble hønene bare litt syke, og frisknet så til. Pasteur gjettet at de ville ha utviklet immunitet, slik dyr som hadde overlevde miltbrann gjorde det, og dette viste seg å være rett. Pasteur utviklet nå også en miltbrannsvaksine på samme vis. Her benyttet han egentlig en metode utviklet av sin rival, Jean-Joseph-Henri Toussaint, men hevdet offentlig at han hadde svekket miltbrann-bakterien ved å utsette den for oksygen. Først etter å ha fått patent på vaksinen klarte Pasteur å framstille den på denne måten. Påstanden om en kur ble først møtt med skepsis, men et forsøk med vaksinerte og uvaksinerte dyr viste nytten av vaksinen. Denne metoden å vaksinere på, der en selv laget svekkede bakterier, var ny. Tidligere hadde en brukt naturlig forekommende svakere smittestoff til dette, som kukopper mot kopper.

Streptococcus pyogenes-bakterier, som blant annet kan føre til barselfeber, under et mikroskop.

Pasteurs forsking på mikroorganismer som sykdomsårsaker hadde også innvirkning på hvorledes en forstod infeksjoner av mennesker. Han studerte barselfeber, som var svært dødelig på denne tiden, og identifiserte streptokokk-bakterien som forårsaket sykdommen. Han oppdaget også stafylokokker. Pasteur mente en kunne eliminere bakterier gjennom oppvarming, bruk av filter og kjemiske midler. Han oppfordret også leger til å vaske hendene hyppig og bare bruke utstyr som var blitt sterilisert, for eksempel gjennom oppvarming, og ikke bruke samme utstyr på forskjellige pasienter. Den britiske kirurgen Joseph Lister ble inspirert av Pasteur til å bruke antiseptiske middel til å vaske sår og kirurgisk utstyr, noe som kraftig reduserte infeksjoner ved inngrep. Mens hygiene innen medisinen var blitt foreslått tidligere, for eksempel av Ignaz Semmelweis, hadde Pasteur nok faglig tyngde til at man lyttet til ham. Som kjemiker ble han likevel ikke helt godtatt av legestanden.

Pasteur og Ilja Metsjnikov sammen med barn behandlet for rabies.

Rabies

Pasteur begynte deretter arbeid med hundegalskap, rabies. Denne sykdommen blir forårsaket av et virus, som er mye mindre enn bakterier, og som ingen til da hadde sett. En visste dermed ikke engang hvor smittestoffet satt. Pasteurs forskning slo fast at mikroorganismene som forårsaket sykdommen hovedsakelig satt i sentralnervesystemet. I 1885 fikk han utviklet en svak form av viruset ved å infisere kaniner og deretter tørke det rammede nervevevet deres med Émile Roux. Samme år utførte han de første forsøkene på mennesker som var blitt bragt til sykehus med mistanke om rabies. Pasteur publiserte ingenting om de to første forsøkene, der han vaksinerte en mann ved navn Girard, som ikke utviklet rabies, men som kanskje heller aldri var smittet, og ei jente, Julie-Antoinette Poughon, som døde dagen etter, trolig på grunn av tidligere utviklet rabies. En måned senere, i juli, kom niårige Joseph Meister til sykehuset etter å ha blitt skambitt av en hund. Etter overveielse valgte Pasteur å prøve vaksinen på ham. Meister ble frisk, og Pasteur ble hyllet som redningsmannen fra den fryktede sykdommen.

Det er ikke helt sikkert at Pasteur reddet Meister fra rabies. Det finnes ikke bevis for at hunden hadde sykdommen, og bittene trengte heller ikke å ha smittet om den hadde hatt det. Vaksinen hadde likevel virket – da Pasteur injiserte Meister med rabiessmitte som ville vært dødelig, utviklet han heller ikke rabies. Rabiesvaksinen ble internasjonalt utbredt, brukt av russere og briter, og noe senere av mer skeptiske tyskere.

Død og etter

Louis Pasteur døde den 28. september 1895 i Marnes-la-Coquette, han ble derfor 72 år. Flere monumenter og museer ble laget til ære for Pasteur, deriblant et museum og en skulptur som ble laget i hans hjemby Arbois.

Museet i Arbois ble laget i Pasteur-familiens hus, og er derfor kalt La maison de Louis Pasteur, hvilket betyr «huset til Louis Pasteur». Flere andre monumenter ble bygget, deriblant i Paris, (hvor han gjorde store deler av sin karriere) og i Dole (hans fødeby).

Priser og utmerkelser (utvalg)

• 1874 – Copleymedaljen

Eksterne lenker

• (en) Louis Pasteur – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Louis Pasteur – galleri av bilder, video eller lyd på Commons