Manolis Glezos
| Manolis Glezos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. sep. 1922[1] Apeiranthos (Kongeriket Hellas) | ||
| Død | 30. mars 2020[2] (97 år) Athen[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, motstandskjemper, skribent, kommentator | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Athens universitet for økonomi og næringsliv (1940–2020) | ||
| Ektefelle | Tasia Glezou (1947–1980) (avslutningsårsak: død) | ||
| Parti | 6 oppføringer
| ||
| Nasjonalitet | Hellas | ||
| Gravlagt | Første kirkegård i Athen | ||
| Medlem av | United Panhellenic Organization of Youth | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Storkors av Føniksordenen (1997)
Lenins fredspris (1963) Verdensfredsrådets pris (1959) Æresdoktor ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen Æresdoktor ved Aristoteles-universitetet i Tessaloniki Honorary doctor of the University of Patras[4] Jubileumsmedaljen i anledning av 75-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 | ||
| Signatur | |||
 | |||
Manolis Glezos (gresk: Μανώλης Γλέζος; født 9. september 1922 i landsbyen Apiranthos på Naxos i Hellas, død 30. mars 2020 i Athen[5]) var en gresk venstreorientert politiker, forfatter og motstandsmann som er kjent for sin deltagelse i kampen mot aksemaktene under andre verdenskrig.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Glezos var eldste sønn til en lærer og en bokholder og journalist. Faren død da gutten var tre år gammel, og før lillebroren Nikos kom til verden.[trenger referanse]
Som tolvåring dro Manolis sammen med sin mor, bror, stefar og to halvsøstre fra Naxos til Metaxourgio i det nordlige Athen. Stefaren fikk et stipend og dro uten familie til Tyskland og Frankrike.[6]
Glezos tok gymnast og studerte fra ved 1940 på Høyskolen for økonomi og handel i Athen.[trenger referanse]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Under aksemaktenes okkupasjonen av Hellas jobbet han for det greske Røde Kors samtidig som han aktivt var involvert i motstandskampen mot Nazi-Tyskland. Han ble arrestert av den tyske okkupasjonsmakten for første gang den 24. mars 1942, og da ble han utsatt for fengsling og tortur. Som et resultat av denne behandlingen ble han alvorlig rammet av tuberkulose. Han ble arrestert igjen den 21. april 1943, denne gangen av den italienske okkupasjonsmakten og tilbrakte tre måneder i fengsel. 7. februar 1944 ble han arrestert igjen, denne gangen av greske nazi-kollaboratører. Han tilbrakte da nesten syv og en halv måned i fengsel, før han endelig slapp unna den 21. september 1944.
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]I 1948, midt under den greske borgerkrigen, ble han stilt for retten for sin politiske overbevisning og dømt til døden flere ganger av en høyreorientert regjering.[trenger referanse] Imidlertid ble hans dødsstraff ikke fullbyrdet på grunn av mye internasjonalt ramaskrik.[trenger referanse] Alle hans dødsstraffer ble redusert til en livstidsdom i 1950.[trenger referanse] Selv om han fortsatt satt fengslet, ble Glezos valgt inn som medlem av det hellenske parlamentet i 1951, under flagget til Det forente demokratiske Venstre, også kjent som EDA (gresk: Ενιαία Δημοκρατική Αριστερά, ΕΔΑ). Han ble omsider løslatt fra fengsel den 16. juli 1954.
Den 5. desember 1958 ble han arrestert igjen og denne gangen ble han dømt for spionasje mot Hellas. Dette var en vanlig unnskyldning for forfølgelsen av tilhengerne av det politiske venstre under den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen.[trenger referanse] Etter det greske statskuppet den 21. april 1967 ble Glezos arrestert sammen med flere andre politiske ledere. Under det påfølgende militærregimet til oberstene satt han enda fire år i fengsel og påfølgende eksil og ble løslatt igjen i 1971.
Bortsett fra sitt politiske arbeid har Glezos oppfunnet et system for å hindre flom, bekjempe erosjon og bevare de underjordiske sjøterritoriene.[trenger referanse] For sitt bidrag til demokrati, geologisk vitenskap og lingvistikk ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Patras, Aristotelesuniversitetet i Thessaloniki og Athens tekniske universitet og Det nasjonale og kapodistriske universitet i Athen.[trenger referanse] Han ble tildelt Lenins fredspris i 1963.
I mars 2010 deltok Glezos i en protestdemonstrasjon i hovedstaden Athen, da politiet sendte tåregass rett inn i ansiktet hans.[trenger referanse] Han ble båret bort hardt skadd etter det.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ ČSFD, ČSFD person-ID 251774[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Εφυγε από τη ζωή ο Μανώλης Γλέζος»[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.eldiario.es, besøkt 30. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Universitetet i Pátra, «Επίτιμοι διδάκτορες», arkiveringsdato 29. juni 2019, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk gresk, besøkt 29. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Veteran leftist and resistance fighter Manolis Glezos dies at 98». Kathimerini (på engelsk). 30. mars 2020. Besøkt 30. mars 2020.
- ^ Erwin Koch: Der Held. In der Nacht vom 30. auf den 31. Mai 1941 stahl Manolis Glezos gemeinsam mit einem Freund die Fahne der Nationalsozialisten von der Akropolis. Besuch bein einem ewigen Partisanen. Das Magazin, Tamedia, Zürich 29. oktober 2016, s. 12–17.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Manolis Glezos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Manolis Glezos på Internet Movie Database
- (en) Manolis Glezos hos Europaparlamentet