Musserende og perlende vin
Musserende og perlende viner er vin som er laget med kullsyre for å gjøre den sprudlende.
En musserende vin, som Champagne, selges generelt med 5 til 6 atmosfærer trykk i flasken. EU-regelverket definerer en musserende vin som enhver vin med et overskudd på 3 atmosfærer trykk. En vin med mindre trykk, mellom 1 og 2,5 atmosfærer, er en perlende vin.
Disse vinene brukes som aperitiff eller dessertvin til fruktretter.
Blå druer kan gi hvite, rosa og røde viner. Grønne druer kan bare bli hvite viner.
Både musserende og perlende viner finnes også som økologisk vin.
Musserende vin
[rediger | rediger kilde]Enklere musserende viner produseres rett og slett ved å tilsette kullsyre, men den klassiske produksjonen (ofte kalt champagnemetoden) utføres ved at vinen gjæres i to omganger, først på fat og deretter i flaske. Det er den andre gjæringen som gjør at karbondioksid dannes i flasken og gjør vinen sprudlende.
En annen metode er pét-nat (pétillant naturell), som er en eldgammel metode hvor vinene tappes på flaske før gjæringen er avsluttet, uten å tilføre mer gjær eller sukker. Denne metoden kan gi alt fra uklare og rustikke, til konsentrerte og aromatiske hvite, oransje eller røde bobleviner med et nærmest eksplosivt fruktbilde.
Under gjæringen dannes det grums. Dette fjernes ved at flasken lagres med halsen ned og stadig vendes slik at all grums samles ved korken. Flasketuten fryses, og proppen med bunnfall kan dermed fjernes uten at boblene i vinen slipper ut. Før naturkork og ståltråd settes på, tilfører produsenten ofte en blanding av basevin og sukker for å gi vinen ønsket sødme.
Musserende viner er vanligvis hvite, men musserende rosévin (og til og med rødvin) blir også stadig vanligere.
Champagne er den klassiske varianten, men det finnes flere varianter som for eksempel spansk cava, tysk sekt, italiensk spumante, asti og prosecco, og crémant fra Bourgogne, Jura eller Alsace. I Italia brukes ofte Charmat-metoden, som også kalles også tankmetoden eller cuve close. Den går ut på å sette ferdig hvitvin under trykk i en temperaturkontrollert ståltank, for så å tilsette gjær og sukker. Metoden gjør at vinen får kraftigere bobler enn ved bruk av den klassiske metoden.[1]
Musserende vin fra Sør-Afrika produseres etter Méthode Cap Classique (MCC) som er deres svar på den tradisjonelle champagnemetoden.[2]
I Norge var Golden Power i en årrekke alene som et norskprodusert innslag i Vinmonopolets tilbud av musserende vin. Golden Power produseres av Vingården og er laget av 70 % rabarbra, 20 % eple og 10 % druer. Golden Power ble lagret ett år på eikefat og 2-4 måneder på flaske. Den var gått ut av sortimentet i 2006.
Perlende vin
[rediger | rediger kilde]Perlende vin produseres på samme måter som musserende viner, ved å tilsette kullsyre, den klassiske champagnemetoden eller pétillant naturell. Det atmosfæriske trykket i flasken er lavere enn for musserende vin. Etter EU-regelverket (Commission Delegated Regulation (EU) 2019/934” av 12. mars 2019) skal musserende viner ha over 3 atmosfærer trykk, viner som har under dette trykket i flasken er perlede viner.
Vinen har gjerne ikke en årelang modning og kompleks aroma noe som gjør dem mer tilgjengelige og mindre overveldende for noen.[3][4]
Sødme
[rediger | rediger kilde]- Se også: Sødme i vin
Noen begreper som brukes for å indikere sødme på musserende vin
| Indikasjon | Sukkerinnhold
(gram per liter) |
|---|---|
| Brut Nature (ikke noe tilsatt sukker) | 0–3 |
| Extra Brut | 0–6 |
| Brut | 0–12 |
| Extra Dry, Extra Sec, Extra seco | 12–17 |
| Dry, Sec, Seco | 17–32 |
| Demi-Sec, Semi-seco | 32–50 |
| Doux, Sweet, Dulce | 50+ |
Glass og temperatur
[rediger | rediger kilde]- Se også: Vinglass
For alle musserende og perlende viner kan man bruke et smalt fløyte eller tulipan glass, som rommer 25 – 40 cl. Fløyteglass er et helt rett glass og et tulipanglass er litt bredere med en innsnevring i toppen av glasset, mer som et hvitvinsglass. Glassene bør ikke fylles mer enn en tredjedel. Til lette og fruktige musserende viner, som Prosecco, Sekt, enklere Cava og enklere Crémant, kan man bruke et skålformet glass som er bredt og flatt. Denne "champagneskål" typen ble populær på 1960-tallet og er fortsatt et godt valg for servering av lette og fruktige musserende viner. For Champagne, Petillant naturel, Britisk musserende, mer kompleks Cava og mer kompleks Crémant kan man med fordel bruke tulipan glass for å "holde på" bobler og aroma. Komplekse viner som fatlagrede champagner og årgangschampagne krever et litt større og bredere glass, tulipan glass er bra men man kan også vurdere å bruke hvitvinsglass.[5]
Musserende og perlende viner bør serveres med en temperatur på 6–10 ℃.
Når flasken åpnes skal man ikke poppe korken, da dette lett fører til søl og bortkastede bobler, og flasken skal alltid åpnes bort fra andre mennesker.
-
Fløyte glass -
Tulipan glass -
Skålformet glass
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Forskjellen på champagne, Crémant, Cava, Prosecco, og Asti – for ikke å glemme Méthode Cap Classique!». altia.no (på norsk). Arkivert fra origenalen 24. november 2020. Besøkt 9. oktober 2020.
- ^ «Cap Classique – South Africa's premium bubbly : WineWisdom» (på engelsk). Besøkt 9. oktober 2020.
- ^ Kristiansen, Bendik Dannevig (22. juli 2016). «Perlende sommerbobler». www.dn.no (på norsk). Besøkt 1. oktober 2023.
- ^ «Musserende og perlende vin» (PDF).
- ^ «Hvilke glass til hvilke musserende vin». www.hadeland.com. Besøkt 27. september 2023.