Content-Length: 326558 | pFad | https://no.wikipedia.org/wiki/Nancy

Nancy – Wikipedia Hopp til innhold

Nancy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For kvinnenavnet, se Nancy (navn)
Nancy
Place StanislasAmphitritefontenen

Våpen

LandFrankrikes flagg Frankrike
RegionGrand Est
DepartementMeurthe-et-Moselle
ArrondissementNancy
StatusKommune
Ligger vedMeurthe
Postnummer54000
Areal15,01 kvadratkilometer[1]
Befolkning104 260[2] (2021)
Bef.tetthet6 946,04 innb./kvadratkilometer
Høyder
 – Høyeste
 – Laveste

353
188
Høyde o.h.212 meter
Nettsidewww.nancy.fr/
Politikk
MaireAndré Rossinot (2008–2014)
Kart
Nancy
48°41′34″N 6°11′01″Ø

Nancy (fransk uttale: ​[nɑ̃.si]) er en by og kommune i departementet Meurthe-et-Moselle i Lorraine i regionen Grand Est øst i Frankrike. Nancy er hovedstad i departementet. Byen har ca. 100 000 innbyggere, men hvis man tar med hele det urbane området rundt er innbyggertallet mer enn 400 000.

Place Stanislas, Place de la Carrière og Place d'Alliance, som alle skriver seg fra hertug Stanisławs byplan fra 1752, ble oppført på UNESCOs liste over verdensarven i 1983. Den dansk-norske prinsesse Christine (1521–1590) er begravet i Nancys Église des Cordeliers.

Blant byens eldre bygninger kan også nevnes Église des Cordeliers fra 1400-tallet, det gamle hertugpalasset oppført i perioden 1300-1500, katedralen Notre-Dame de Bon-Secours med Leszczyńskis grav, rådhuset fra 1600-tallet med maleri- og skulpturgalleri samt Ludvig XVs triumfbue. De gamle middelanderske bysportene, Porte de la Graffe, er også bevarte. Villa Majorelle i 1 rue Louis-Majorielle, er et fremragende eksempel på Art Nouveau-stilen i Frankrike, den såkalte Ecole Nancy - Nancyskolen.

Nancy vokste frem rundt en borg, oppført på 1050-tallet og et nærliggende kloster. Hertugene av Lorraine kom ofte hit i høymiddelalderen, og på 1300-tallet ble Nancy hertugdømmets hovedstad. Den 5. januar 1477 stod slaget ved Nancy mellom René II av Lothringen og Karl den djerve utenfor byen der Karl den djerve falt og Burgunderriket gikk under.

På 1500-tallet ekspanderte byen ytterligere, og en ny by, Ville-Neuve, ble anlagt ved siden av den gamle.[3] I 1572 ble Universitetet i Nancy grunnlagt.[4]

På midten av 1700-tallet vokste de to byene sammen og bymuren mellom dem ble revet. Nancy var på denne tid forlenet til Stanisław Leszczyński, som 1752-60 lot oppføre Place Stanislas sør for det eldre torget Place Royale. Arkitekt var Emmanuel Héré i samarbeid med Jean Lamour. I 1766 tilfalt Nancy Frankrike.[3]

På slutten av 1800-tallet fikk Nancy ry som sentrum for den franske jugendstilen, som kom til å prege Verdensutstillingen i 1900. Den såkalte Nancyskolen ble ledet av Émile Gallé og Louis Majorelle. Ved siden av bygningskunst og møbelarkitektur ble særlig glassindustrien lagt merke til.

Under første verdenskrig ble Nancy omringet etter de tyske fremgangene, og byen ble beskutt fra 26. august 1914. Beleiringen ble imidlertid hevet allerede 9. september 1914.

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling

[rediger | rediger kilde]

Antall innbyggere i kommunen Nancy

Referanse: INSEE
Referanse: INSEE

Referanse: INSEE[5]


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ répertoire géographique des communes, Institut national de l'information géographique et forestière, Wikidata Q20894925, https://geoservices.ign.fr/documentation/diffusion/index.html 
  2. ^ (på fr) Populations légales 2021, INSEE, 28. desember 2023, Wikidata Q124036546, https://www.insee.fr/fr/statistiques/7728826 
  3. ^ a b Nationalencyklopedin, multimedia plus, 2000 (uppslagsord Nancy (stad, Frankrike))
  4. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 18. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 673. 
  5. ^ Chiffres clés - Évolution et structure de la population

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]








ApplySandwichStrip

pFad - (p)hone/(F)rame/(a)nonymizer/(d)eclutterfier!      Saves Data!


--- a PPN by Garber Painting Akron. With Image Size Reduction included!

Fetched URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Nancy

Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy