Robotikk
Robotikk er et tverrfaglig område innen informatikk og Ingeniørvitenskap.[1]
Robotikk innebærer design, konstruksjon, drift og bruk av roboter. Målet med robotikk er å designe maskiner som kan assistere mennesker med diverse oppgaver. Robotikk integrerer deler fra ingeniørfeltene maskinteknikk, elektroteknikk, Informasjonsteknologi, mekatronikk, elektronikk, bioteknologi, datateknologi, reguleringsteknikk, programvareutvikling, matematikk, etc.
Robotikk utvikler maskiner som kan erstatte mennesker og gjennomføre menneskelige handlinger. Roboter kan brukes til mange varierte situasjoner til flere ulike formål, men i dag brukes en stor del i farligere omgivelser (som for eksempel inspeksjon av radioaktive materialer, bombedeteksjon og deaktivering), i produksjonsprosesser, eller å dra hvor mennesker ikke kan overleve (for eksempel i verdensrommet, under vann, i høy varme, og opprydding av farlige materialer, og fjerning av stråling). Roboter kan komme i alle former, men noen er laget for å ligne på mennesker i utseende. Dette hevdes å hjelpe til med å skape aksept for roboter i gjentagelsesbasert virksomhet som vanligvis utføres av mennesker. Med slike roboter forsøkes det å gjenskapes å gå, løfte, tale, kognisjon eller annen menneskelig aktivitet. Mange av dagens roboter er inspirert av naturen, og bidrar til feltet bio-inspirert robotikk.
Enkelte roboter krever brukerinput for å operere og andre roboter opererer autonomt. Konstruksjon av roboter som kan operere autonomt går tilbake til Antikken, men forskning i funksjonaliteten og potensielle bruksområder av roboter opplevde ikke substansiell vekst før det 20. århundre. Gjennom historien har akademikere, oppfinnere, ingeniører og teknikere spådd at roboter vil en gang kunne kopiere menneskelig oppførsel, og kunne gjennomføre oppgaver slik som mennesket kan. Idag er robotikk et felt under rask veks. Mange roboter er konstruert for å gjennomføre jobber som kan være skadelige mot mennesker, slik som bombeutryddelse leting etter miner, søk etter overlevende i bygningsulykker, og utforsking av skipsvrak på havbunnen. Robotikk brukes også i fagretningene MNT (matematikk, naturvitenskap, og teknologi) som et læreverktøy.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]
- ^ «German National Library».
- ^ Nocks, Lisa. The robot : the life story of a technology (på engelsk). Westport, CT: Greenwood Publishing Group.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- R. Andrew Russell. Robot Tactile Sensing. New York: Prentice Hall. ISBN 978-0-13-781592-0.
- E McGaughey, 'Vil Roboter automatisere bort jobben din? Full sysselsetting, grunninntekt og økonomisk demokrati (2018) SSRN, del 2 (3)
- Dh Autor, ' Hvorfor Er Det Fortsatt Så Mange Jobber ? Historien og Fremtiden For Arbeidsplassautomatisering' (2015) 29 (3) Journal Of Economic Perspectives 3
- Tooze, Adam: «Demokratiet og dets utilfredshet», New York Review Of Books, vol. LXVI, nr. 10 (6. juni 2019), pp. 52–53, 56–57. "Demokratiet har ikke noe klart svar på den tankeløse driften av byråkratisk og teknologisk kraft. Vi kan faktisk være vitne til utvidelsen i form av kunstig intelligens og robotikk. Etter flere tiår med advarsler, miljøproblem forblir fundamentalt uadressert.... Byråkratisk overreaksjon og miljøkatastrofe er nettopp de slags langsomme eksistensielle utfordringer som demokratier håndterer svært dårlig.... Endelig er det trusselen du jour: selskap og teknologiene de fremmer."(pp. 56–57.)