Slaget ved Castiglione i 1706
Slaget ved Castiglione fant sted den 8. september 1706 i den spanske arvefølgekrigen. En fransk armé slo en hessisk armé som omringet Castiglione delle Stiviere.
Slaget
[rediger | rediger kilde]Siden mai 1706 hadde en fransk armé på 48 000 mann under Louis d'Aubusson de la Feuillade beleiret hovedstaden i hertugdømmet Savoie, Torino, mens en annen armé på 44 000 mann under Louis Joseph de Bourbon, duc de Vendôme hindret østerrikerne fra å forlate Gardasjøen. Vendôme ble derimot kalt tilbake til Flandern for å gjenopprette orden der etter tapet i slaget ved Ramillies, og overlot kommandoen til den uerfarne hertugen av Orléans. Eugene av Savoie utnyttet situasjonen og stormet til Torino, og tvang Orléans til å dele styrkene sine. Han forlot 23 000 mann under greven av Médavy nær Adige i tilfelle det skulle dukke opp allierte forsterkinger fra andre siden av Alpene.
Og det var det som skjedde. En hessisk armé under kronprinsen av Hessen-Kassel, den framtidige kong Fredrik I av Sverige, krysset Alpene og beleiret Castiglione. Her gikk Médavy til angrep og vant en total seier. Hesserne tapte 8 000 mann som enten ble drept, skadet eller savnet.
Ettervirkning
[rediger | rediger kilde]Dette nederlaget var et tilbakeslag for de allierte som hadde vunnet slaget ved Torino dagen før og jagde franskmennene ut av Milano og Savoie. Nå hadde derimot Médavy kontroll over Cremona og Mantova, og blokkerte kommunikasjonslinjene til østerrikerne gjennom passet i Alpene. Andre franske soldater holdt framdeles viktige byer sentralt i Italia, og det var derfor ikke mulig å slå seg sammen med de 8 000 spanske soldatene i Napoli.
De allierte var delte i hvordan det skulle vedvare. De maritime maktene ønsket å forfølge de flyktende franskmennene over Alpene og ta kontroll over den franske marinebasen i Toulon for derved å tvinge Ludvig XIV til fred. Keiser Josef I av Østerrike ønsket å ta seg av Médavy først, for å gjør ferdig planene om å ta over de spanske områdene i Italia, Napoli og Sicilia. Ludvig XIV kom til hans støtte. Den franske kongen hadde desperat mangel på soldater og åpnet tosidige forhandlinger med Josef for å sikre at soldatene hans i Italia kom seg trygt tilbake til Italia. Trass i protester fra nederlenderne og engelskmennene, godtok Josef avtalen i Milano med Frankrike den 13. mars 1707, som tillot arméen til Médavy om å marsjere uskadd tilbake til Frankrike, og åpne veien til Sør-Italia for den østerrikske arméen under grev Wirich Philipp von Daun. Han nådde den napolitanske grensen den 22. juni og to uker senere kapitulerte de spanske soldatene der, som verken fikk forsyninger fra hverken land eller sjø.
Angrepet på Toulon fant sted den 29. juli, men nå var franskmennene forberedte og styrket, og angrepet var mislykket.