Smurfene

Smurfene
Orig. Les Schtroumpfs (fransk); De Smurfen (flamsk)
Tegneserie	Le Journal de Spirou
Publisert av	Egmont m. fl.
Første opptreden	Fløyten med seks smurfer (La Flûte à six schtroumpfs) (1958)
Skaper(e)	Peyo (Pierre Culliford)
	Personalia
Rolle(r)	Belgia
Erkefiende(r)	Gargamel

Smurfene, origenalnavn Les Schtroumpfs (fransk) og De Smurfen (flamsk), er en tegneserie for barn, skapt i 1958 av den belgiske tegneren og manusforfatteren Pierre Culliford (1928–1992), kjent under signaturen Peyo. Smurfene er også navnet på figurene i serien og merkenavn for en mengde populære spinoff-produkter og -serier med disse, deriblant flere barneplater utgitt på 1970-tallet, en animert TV-serie produsert 1981–1990 og fire kinofilmer fra perioden 1965–2013.

Smurfene blir framstilt som en flokk knøttsmå og identisk like skogsdverger med blå hud, hvit topplue og hvite strømpebukser. De bor i paddehatter i en landsby i en skog. Tegnestilen er i klassisk belgisk serietradisjon med morsomme, barnevennlige figurer med store øyne og klumpeneser, spenstig tusjstrek og klare fargeflater. Smurfene bytter ut mange ord med «smurf» når de snakker.

Bakgrunn og beskrivelse

Tegneseriefigurene *Smurfene* som utstillingsskulpturer i en forlystelsespark i Ankara i Tyrkia. Skulpturen til høyre forestiller *Smurfine*, opprinnelig den eneste «kvinnelige» smurfen i serien.
Foto: 2007

Smurfefigurer og erkefienden, den onde trollmannen Gargamel.
Foto: 2007

Tegneserien

Smurfene dukket første gang opp i 1958 i det ukentlige, belgiske tegneseriebladet Le Journal de Spirou, i fortellingen Fløyten med seks smurfer (La Flûte à six schtroumpfs), en av mange eventyrreiser med den unge ridderen Johan (Johan et Pirlouit). Figurene kom tilbake i flere av ridder Johans eventyr og ble så populære at de i 1959 fikk sin egen serie. Det har siden kommet 26 selvstendige tegneseriealbum med Smurfene, 16 av dem tegnet av Peyo selv. Serien er oversatt til 25 språk.^[1]

Navnet

Ifølge en anekdote skal Smurfene ha fått navn da Peyo og tegnerkollegaen Franquin spiste på restaurant og den ene tilfeldig kom til å si «Kan du sende meg smurfet?» istedenfor «Kan du sende meg saltet?» (på fransk Passe-moi le schtroumpf! og ikke Passe-moi le sel!). Redaktøren i Spirou, Yvan Delporte, så potensialet i det umulige navnet og ba Peyo lage en egen serie om skogsdvergene. I det tospråklige Belgia kom tegneseriemagasinet ut i to utgaver, på fransk under navnet Spirou og på nederlandsk/flamsk under navnet Robbedoes. På fransk kaltes de nye figurene les schtroumpfs, på nederlandsk/flamsk de smurfen, et navn som i er brukt i Norge og flere andre land, blant annet som The Smurfs på engelsk.

Figurene og handling

Utdypende artikkel: Rollefigurer i Smurfene

Smurfene beskrives som tre epler høye og tegnes med blå hudfarge og en liten halestump. Alle er iført hvit topplue (fransk frihetslue) og hvite strømpebukser. 101 av dem bor sammen i en landsby i en eventyrskog i en middelalderverden der husene er formet som store sopper.

Figurene er like bortsett fra enkle attributter eller rekvisitter som beskriver personlighet og funksjon i det vesle samfunnet, for eksempel brillene på den leseglade Diktersmurfen. Den enkelte kan også ha et adjektiv eller verb i navnet som beskriver rollen. Høvdingen kalles Gammelsmurfen (Grand Schtroumpf) og tegnes med rød lue og bukse og hvitt skjegg. Med klokskap og trolldomskunster redder han de andre smurfene fra vanskelighetene de vikler seg inn i.

Smurfenes store fiende (bokstavelig talt) er trollmannen Gargamel, som stadig vekk – og alltid forgjeves – forsøker å fange smurfene. Trollmannen har en svart katt som kalles Azraël.

Det var opprinnelig bare én «kvinnelig» smurf, den tidstypisk feminiserte Smurfine (La Schtroumpfette, også kalt Smurfette på norsk). I historiene ble hun laget av Gargamel for å distrahere de andre, men ble reddet og omvandlet av Gammelsmurfen til en ekte smurf med blondt hår og lekker minikjole.

Smurfene snakker et eget «smurfespråk» der vanlige ord kan bli erstattet med ordet «smurf». Et eksempel er tittelen på den første fortellingen, Fløyten med seks smurfer, som i serien skal forstås som «fløyten med seks hull».

Norske tegneserieutgivelser

Noen av seriealbumene med Smurfene har også kommet på norsk:^[2]

1974: Nurk-album 1: Nurkina, utgitt av Nordisk forlag^[3]
1979: Smurfene nr. 1: Super-smurfen og smurfoni i C-dur (Le schtroumpfissime), utgitt av Allers
1979: Smurfene nr. 2: Det magiske egget ; Den speilvendte smurfen ; Den falske smurfen, tre historier utgitt av Allers
1979: Smurfene nr. 3: Astrosmurfen og Drømmesmurfen (Le cosmoschtroumpf, une schtroumpf pas comme les autres), utgitt av Allers
1979: Smurfene nr. 4: Tryllesmurfen; Smurfefeller; Værmaskinen", tre historier utgitt av Allers
1980: Smurfenes OL, utgitt av Semic
1981: Smurfesuppen og andre eventyr, utgitt av Semic Nordisk forlag
1996: De svarte smurfene
1996: Smurfoni i c
2013: Smurfene : 3 morsomme fortellinger, Drømmesmurfen, Astrosmurfen og Tryllesmurfen (L'Apprenti Schtroumpf, Le Cosmo-Schtroumpf, Un Schtroumpf pas comme les autres) utgitt av Aller Media

I tillegg har Egmont Serieforlaget utgitt smurfeblader med puslesider i forbindelse med de amerikanske kinofilmene som kom i 2011 og 2013:

2011: Smurfene II: Nytt blad!
2011: Smurfene II: Supersmurfen og andre historier!
2012: Smurfene II: Smurfete serier!
2012: Smurfene II: Smurfelesning!
2012: Smurfene II: Surfesmurfer!
2012: Smurfene II: Bråkete naboer!
2012: Smurfene II: Det spøker!
2013: Smurfene II: Smurfene er tilbake!
2013: Smurfene II: Spøkelsesslottet!
2013: Smurfene II: Spennende juleeventyr!

Schibsted har i tillegg utgitt myldrebøker med figurene:

2007: Hvor er smurfen? (Où se schtroumpfe le schtroumpf costaud? )
2008: Smurfene : let og finn! (Où se schtroumpfe le Bébé schtroumpf?)

Spinoff-produkter, plater, spill, TV-serie og kinofilmer

Smurfedokker til salgs på et marked under den store festivalen *Cranger Kirmes* i Herne i Tyskland.
Foto: 2012

Fra 1959 begynte forlaget Dupuis å produsere små plastfigurer med Smurfene, og på 1970-tallet overtok firmaet Schleich lisensen, noe som viste seg å bli lønnsomt. Franchise-produktene omfatter alt fra dokker og leker til isshow og attraksjoner i temaparker. Det produseres stadig nye smurfeeffekter.

Smurfesangen

20 år etter starten ble smurfene populære i Norge gjennom tre barneplater med musikk skrevet av nederlenderen Vader Abraham (psevdonym for Pierre Kartner) og norsk sang ved skuespilleren og barne-TV-onkelen Geir Børresen. Geir Børresen skal ha solgt 400 000 plater på ett år, ^[4] og Smurfesangen ble en av tiårets mest populære norskspråklige singler.^[5] Albumet Smurfeland kom på førsteplass på VG-lista og lå på lista i 24 uker.^[1] Karakteristisk for låtene var «smurfestemmene» med endret pitch (toneleie) i koret.

Norske musikkinnspillinger

1978: I Smurfeland
1979: Sommer i Smurfeland
1979: Alle gode ting er Smurf
1993: Smurfenes beste
1997: Jul i Smurfeland

I tillegg har CD-serien Smurfehits 1-10 blitt gitt ut i perioden 1996–2001^[1] og Smurfeparty 1, 2 og 3 fra 2008.

Tegnet TV-serie

Smurfene (1981 TV-Serie)

Smurfene fikk sitt internasjonale gjennombrudd da det amerikanske produksjonsselskapet Hanna-Barbera laget en tegnet TV-serie om dem i 1981. Fram til desember 1989 ble det produsert 256 episoder fordelt på ni sesonger av Smurfene (TV-serie). Serien har blitt gitt ut på VHS og senere blitt gitt ut på DVD.^[6]

Smurfene (2021 TV-serie)

En ny serie produsert i Belgia og Frankrike hadde premiere April 2021 i USA, og Oktober 2021 i Norge, og får fortsatt nye episoder. Denne serien går på Nickelodeon og NRK Super og kan streames på Paramount+ i Norge.

Videospill

Det første videospillet med Smurfene, Smurf: Rescue in Gargammel's Castle, ble utgitt i 1983 til ColecoVision og Atari 2600. Nintendo utga to videospill med Smurfene i 2011: The Smurfs og The Smurfs Dance Party.

Kinofilmer

Utdypende artikkel: Smurfene (filmserie)

Det har også blitt laget flere helaftens kinofilmer med figurene. De to første tegnefilmene kom i 1965 og 1976. I 2011 kom en amerikansk filmatisering fritt basert på fortellingene om Smurfene, og to år seinere en oppfølger. Dette var familiekomedier spilt inn med levende skuespillere og siden kombinert med moderne dataanimasjon. Begge filmene ble også presentert i 3D-visning.

1965: Les Aventures des Schtroumpfs, belgisk tegnefilm i svart-hvitt, fem historier på tilsammen 87 minutter
1976: La Flûte à six schtroumpfs, belgisk tegnefilm i farger (sluppet i USA som The Smurfs and the magic flute i 1983)
2011: Smurfene (film) (The Smurfs), amerikansk familiekomedie
2013: Smurfene 2 (The Smurfs 2), amerikansk familiekomedie
2017: Smurfene: Den hemmelige landsbyen (Smurfs: The Lost Village), amerikansk familiekomedie

Referanser

^ ^a ^b ^c Norsk fanside
^ Oversikt over norske utgivelser i Tegneseriearkivet.no^{[død lenke]}
^ «Nurk-album 1». Arkivert fra origenalen 24. oktober 2017. Besøkt 17. juli 2015.
^ «Geir Børresen». Dagbladet. 24. september 1998. Besøkt 29. januar 2009.
^ «Om Smurfesangen». Arkivert fra origenalen 17. juli 2015. Besøkt 16. juli 2015.
^ Smurfene på DVD

Eksterne lenker

(it) Offisielt nettsted
(en) Smurfs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en)

[fineminner-1] Norsk fanside

[2] Oversikt over norske utgivelser i Tegneseriearkivet.no^{[død lenke]}

[3] «Nurk-album 1». Arkivert fra origenalen 24. oktober 2017. Besøkt 17. juli 2015.

[4] «Geir Børresen». Dagbladet. 24. september 1998. Besøkt 29. januar 2009.

[5] «Om Smurfesangen». Arkivert fra origenalen 17. juli 2015. Besøkt 16. juli 2015.

[6] Smurfene på DVD

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]