Sulamitt
Maleri av Franz Pforr fra 1811.
Sulamitt er et bibelsk ord. Ordet finnes i uttrykk som «hele sulamitten», som betyr «alt sammen» eller «hele hurven».[1]
Uttrykket bygger på eldre kristen forståelse av Høysangen i Det gamle testamentet. Ordet sulammit opptrer i kapittel 6.13; det er da av de kristne sett som et bilde på hele den kristne menigheten som forberedte seg på et himmelsk møte med Kristus, den hellige kongen.
Også i jødisk tradisjon er diktet i Høysangen tolket allegorisk, som en sang om forholdet mellom Gud og folket hans. Litteraturgranskere[hvem?] har hevdet at denne tolkningen reddet Høysangen i det hebraiske kanon i og med det gjorde den til en del av Bibelen.[trenger referanse] De ser diktene i Høysangen som kjærlighetssanger som handler om erotisk tiltrekning mellom mann og kvinne.[trenger referanse]
I bibeloversettelsen av 1978 fra Det norske Bibelselskapet er jentenavnet «Sulammit» byttet ut med «Sjulam-jenta», og det er sammenlignet med fortellingen om den altfor vakre jenta Abisag fra Sjunem i Første Kongebok 1,3. Videre heter det at «Sjulam» kan være byen Sjunem (Solem) nær Jisre’el-sletta. Sulammit er også i nyere utgaver av bibelen endret til «pike fra Sjulam».[2]
Jentenavn
[rediger | rediger kilde]Som jentenavn er det hebraiske navnet Sjulammít (også stavet Schulamitt og Shulamith) oversatt til «den fredfulle», jamfør hebraisk «שולמית», en hunkjønnsform av navnet Salomo (hebraisk: שְׁלֹמֹה), beslektet med ordet «shalom» (שָׁלוֹם) som betyr «fred».[trenger referanse]
Kjente personer med navnet
[rediger | rediger kilde]- Sulamith Ish-Kishor (1896–1977), amerikansk forfatter
- Sulamith Messerer (1908–2004), russisk-britisk ballerina og koreograf
- Sulamith Wülfing (1901–1989), tysk kunstner
- Sulamith Goldhaber (1923–1965), østerriksk-amerikansk fysiker
- Schulamit König (f. 1930), israelsk menneskerettsforkjemper
- Shulamith Firertone (1945–2012), kanadisk-amerikansk sosiolog
Sulammit i religiøs litteratur
[rediger | rediger kilde]I Studentmaallagets bibeloversettelse fra 1921 lyder kapittel 6,13 i Høysangen slik:
- «Aa, snu deg, snu deg, du Sulammit!
- Snu deg, snu deg, så vi deg ser.»
- «Hva er det å se på Sulammit?»
- «En dans som i Mahanajim.»
- «Kor fagert din fot stiger paa skoen,
- Du gjævings møy!»
- [Koret]
- «Snu deg, snu deg, du jente fra Sjulam!
- Snu deg, snu deg, så vi får se deg!»
- [Han]
- «Hvorfor vil dere se på jenten fra Sjulam
- hvor hun danser mellom rekkene?»
- «Så vakkert du stiger i sandaler,
- du hovdingdotter!»
Sulammit i dikt
[rediger | rediger kilde]Høysangen har inspirert mange diktere. I sin avskjedsang til soknefolket brukte Petter Dass «Sulamith» som et bilde på folket:
- O Gud, som har din Kirke
- Grundfæst paa denne stæd!
- Du selv alt got udvirke
- Iblant din Meenighed!
- ---
- Lad lykkes Jesu Navn,
- At Sulamith maa tage
- Sin Salomon i favn!
I pietismens salmedikting ble det ofte brukt bilde hentet fra Høgsongen for å illustrere Jesu kjærlighet til menneskene. Et slikt eksempel kan være H. A. Brorsønns salme Hvad est du dog skjøn (fra Svanesang, 1765), tonesatt etter en norsk folketone i 1906 av Edvard Grieg, som en del han siste arbeid, opus 74:
- Hvad est du dog skjøn, ja skjøn,
- Ja skjøn Du allerlifligste Guds Søn!
- Du, min Sulamith, Sulamith. Ja mit,
- Ja mit, alt, hvad jeg har er også dit.
- Min Venn, du est min, ja min,
- Ja min; saa lad mig altid være din!
- Ja vist, evig vist, evig vist, ja vist,
- Ja vist! Du min skal blive her og hist.
- Men tænk, jeg er her, ja her,
- Ja her iblandt så mange dragne Sværd!
- Saa kom, Due! kom, Due! kom, ja kom!
- Ja kom! I Klippens Rif er Ro og Rum.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Sulamitt» hos Bokmåls- og Nynorskordboka, UiO og Språkrådet. Besøkt 14. mars 2016
- ^ Høysangen i oversettelsen av 1978/85 hos Bibel.no – besøkt 26. mars 2016
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hans Adolph Brorsønn: Troens Rare Klenodier med Svanesang. Psalmer og aandelige sange, Kjøbenhavn 1865.
- Petter Dass til sine sognefolk (mulighetsdikt)
- Verdens litteraturhistorie b. 1, Bokklubben nye bøker 1979