Vasile Aftenie
| Vasile Aftenie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. juli 1899[1] Lodroman | ||
| Død | 10. mai 1950[1] (50 år) București | ||
| Beskjeftigelse | Romanian Greek-Catholic bishop (1926–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Romania | ||
| Gravlagt | Cimitirul Șerban Vodă | ||
Vasile Aftenie (født 14. juni 1899 i Lodroman i Klein-Kokelburg fylke i Transylvania i Østerrike-Ungarn; død 10. mai 1950 i Bucuresti i Romania) var en rumensk gresk-katolsk hjelpebiskop i Făgăraş og Alba Iulia.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Vasile Aftenie gikk på barneskolen i hjembyen og på gymnasium i Blaj. I 1917 ble han innkalt til militæret og tjenestegjorde ved fronten i Galizien og i Italia. Etter krigsslutt i 1918 begynte han å studere juss ved Det juridiske fakultet i Bucuresti, men i 1919 bestemte han seg for å bli prest og begynte på den pavelige greske høyskole St. Athanasius for å studere teologi.
Prest
[rediger | rediger kilde]Den 1. juni 1926 ble han ordinert til sølibatspliktig prest i Blaj av Vasile Suciu, erkebiskop av Fagaras og Alba Iulia. Fra 1926 til 1934 arbeidet han som professor ved det teologiske akademi i Blaj, i 1934 ble han dekan i Bucuresti, 1937 katedralkannik i Blaj og 1939 rektor ved Det teologiske akademi.
Hjelpebiskop i Făgăraş og Alba Iulia
[rediger | rediger kilde]Den 12. april 1940 ble han av pave Pius XII utnevnt til hjelpebiskop i Făgăraş og Alba Iulia og samtidig titulærbiskop av Ulpiana. Han ble bispeviet den 5. juni 1940 i Blaj-katedralen av erkebiskop Alexandru Nicolescu. Medkonsekratorer var Alexandru Rusu, biskop av Maramureş, og Ioan Bălan, biskop av Lugoj. Etter erkebiskop Nicolescus død den 15. juni 1941 ble han apostolisk administrator for erkebispedømmet Fagaras og Alba Iulia.[2][3][4][5][6]
Den 28. oktober 1948 ble han arrestert og internert i Dragoslavele-leiren. I februar 1949 ble han sammen med bispedømmebiskopene i den rumenske gresk-katolske kirke, som også var blitt arresterte, fengslet i isolasjon i Căldărușani-klosteret.
Isolert fra de andre biskopene ble han ført til innenriksdepartementet 10. mai 1949, hvor han ble torturert av Securitate i kjellerne der.Llemlestet, forkrøplet, følelsesmessig ødelagt, men standhaftig i troen, døde han 10. mai 1950 på Văcăreşti fengselssykehus. Det er også rapportert at han ble skutt og drept av en Securitate-offiser.
Myndighetene beordret at liket skulle kremeres, men dette ble forhindret og kisten som inneholdt restene ble gravlagt på Bucurestis Bellu-kirkegård. Et enkelt trekors og en tavle med initialene AV og årstallet 1950 markerte gravstedet.
I 1990 ble det reist en gravstein i hvit marmor med et bilde av biskopen; graven hans ble et pilegrimssted og er dekorert med lys og blomster, han blir påkalt for støtte og hjelp.[7][8]
Saligkåring
[rediger | rediger kilde]Saligkåringsprosess for Vasile Aftenie ble igangsatt. I løpet av denn anerkjente pave Frans den 19. mars 2019 Aftenies og seks andre biskopers martirdød under den kommunistiske kirkeforfølgelse.[9] Paven selv saligkåret ham den 2. juni 2019 i Blaj.[10]
Hans episkopalgenealogi er:
[rediger | rediger kilde]- Erkebiskop Mykhajlo Rohoza (1540-1599) *bispeviet 1589 av (den ortodokse) patriark Jeremias II av Konstantinopel
- Erkebiskop Hipacy (Ipatij) Pociej (Potij) (1541-1613) *1593
- Erkebiskop Josyf Veliamyn Rutski (1574-1637) *1613
- Erkebiskop Anastazy Antoni Seljava (Sielawa), O.S.B.M. (1583-1655) *1624
- Erkebiskop Gabriel (Havrylo) Kolenda, O.S.B.M. (1606-1674) *1652
- Erkebiskop Kyprian Żochowski (Zhokhovskyj) (1635-1693) *1671
- Erkebiskop Lew Ślubičz Załęnski, O.S.B.M. (1648-1708) *1678
- Erkebiskop Jurij Havryjil (Jerzy) Vynnyc’kyj (Winnicki), O.S.B.M. (1660-1713) *1700
- Erkebiskop Lev (Luka) Kiszka (Kyška), O.S.B.M. (1663-1728) *1711
- Biskop György (Hennadiy) Bizánczy (Bizantsiy) (1657-1733) *1716
- Biskop Ioan Inocențiu Klein (Micu), O.S.B.M (1692-1768) *1730
- Biskop Mihály Emánuel Olsavszky, O.S.B.M. (1697-1767) *1743
- Biskop Vasilije Božičković (Bosicskovich), O.S.B.M. (1719-1785) *1759
- Biskop Grigore Maior, O.S.B.M. (1714-1785) *1773
- Biskop Ioan (Janos) Bob (Babb) (1739-1830) *1784
- Biskop Samuel Vulcan (1760-1839) *1807
- Biskop Ioan Lemeni (1780-1861) *1833
- Biskop Vasile Erdély (1794-1862) *1843
- Erkebiskop Alexandru Şterca Şuluţiu de Kerpenyes (1794-1867) *1851
- Biskop Iosif Papp-Szilágyi (1813-1873) *1863
- Erkebiskop Ioan Vancea (Vancsa) (1820-1892) *1865
- Erkebiskop Victor Mihaly de Apşa (1841-1918) *1875
- Biskop Demetriu Radu (1861-1920) *1897
- Erkebiskop Vasile (Basile) Suciu (1873-1935) *1920
- Erkebiskop Alexandru Nicolescu (1882-1941) *1922
- Biskop Vasile Aftenie (1899-1950) *1940[11]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Mihaela Olău: Episcop Vasile Aftenie. Editura Galaxia Gutenberg, 2012, ISBN 978-973-141-461-4.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b GCatholic.org, GCatholic person ID 3635[Hentet fra Wikidata]
- ^ Annuario Pontificio, Year 1941.
- ^ Annuario Pontificio, Year 1951.
- ^ Le Petit Episcopologe, Issue 121.
- ^ Le Petit Episcopologe, Issue 155, Additions/Corrections (front)
- ^ Revue des Ordinations Épiscopales, Issue 1940, Number 37.
- ^ Silvestru Augustin Prunduș und Clemente Plăianu, Katholizismus und rumänische Orthodoxie. Kurze Geschichte der rumänischen unierten Kirche. Christian Life Publishing House, Cluj 1994.
- ^ Silvestru Augustin Prunduș und Clemente Plăianu, Die 12 Märtyrer Bischöfe, Verlag „Der Christ Life“, Cluj 1998.
- ^ «Promulgazione di Decreti della Congregazione delle Cause dei Santi». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 19. mars 2019. Besøkt 19. mars 2019.
- ^ «Papst spricht Märtyrerbischöfe der kommunistischen Ära selig». Vatican News. 2. juni 2019. Besøkt 2. juni 2019.
- ^ www.catholic-hierarchy.org afte.html, lest 5. september 2022