anliggende

Norsk

Substantiv

anliggende n (bokmål/riksmål)

1. affære, sak man ønsker å fremme, eksempelvis ved å ytre seg i en offentlig debatt.
   • Mitt anliggende med dette innlegget er imidlertid å kommentere Liv Signe Navarsetes utsagn på Politisk kvarter i dag. De var de hittil verste jeg har hørt om SSB, og det er utrolig at en stortingsrepresentant kan tillate seg slikt. 
     – Aftenposten, 08.11.2017, Kristin Clemet

Etymologi

Sammensatt av an- + liggende.

Uttale

IPA: [a´nlig(ə)nə]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et anliggende	anliggendet	anliggender	anliggendene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

sak

dansk: anliggende da(da) engelsk: concern en(en), matter en(en), affair en(en), business en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: affaire fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: angelägenhet sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «anliggende» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «anliggende» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).