VIL DU LÆRE Å SKRIVE RUNESKRIFT? Raþ þat, «Tyd dette!» Slik står det ristet med runer på et trestykke funnet på Bryggen i Bergen, datert til slutten av 1100-tallet. Alt en trengte til skriftlig kommunikasjon i middelalderens Bergen var et stykke tre, en kniv og litt runekunnskap. Nå kan du prøve å lese og skrive middelalderruner! FudÍÖkhNiƒcT‡mlz RUNER NORDENS ELDSTE SKRIFTTEGN RUNESKRIFTENS OPPRINNELSE RUNER I MIDDELALDEREN «Runer» er betegnelse for skrifttegn som oppstod hos germanske folk omkring begynnelsen av vår tidsregning. I Norden holdt runeskriften seg lengst i bruk, gjennom hele middelalderen. I flere hundre år eksisterte runer side om side med de latinske skrifttegnene. Det latinske alfabetet kom til Norden på 1000-tallet, som følge av kristendommen. Likevel fortsatte mange å riste runer, på ting og tang. FUÞORK MED 16 TEGN I middelalderen inneholdt runerekken 16 hovedtegn. Forskere kaller tegnrekken for fuþork, etter lydverdien til de seks første runene. Rekkefølgen er altså helt annerledes enn i det latinske alfabetet! EKSTRA RUNETEGN FudÍ ÖkhNiƒcT ‡mlz e a É ø g “ p/Ò s fuþorkhniastbmly e æ ø ǫ g d I tillegg til de 16 vanlige runetegnene møter vi flere andre tegn i ulike innskrifter. De nyskapte runene var muligens en måte å tilpasse runeskriften til latinskriften på. SLIK SER EN EKTE FUÞORK UT PÅ EN RUNEPINNE! p c/z FRA RUNEPINNE TIL NETTBRETT Avstanden mellom en runeristet melding på en trepinne som måtte leveres til mottakeren, og en digital melding som når verden rundt, virker enorm. Vi kan likevel se likheter mellom historiske og moderne uttrykksmåter. Å skrive med forkortelser kjennetegner moderne SMS-språk. På denne runepinnen fra Bryggen er de norrøne tallordene einn (én), tveir (to), þrír (tre)… gjengitt kun ved å bruke begynnelsesbokstaven i ordet. Mediehistorie i korte trekk? LØNNRUNER KODESKRIFT MED RUNER! Runeristere kunne bruke flere typer lønnruner, for å skjule innholdet i en tekst. Disse bygde gjerne på inndelingen av runerekken i tre grupper, «ætter». Hver rune kunne markeres ved tosifret tall, der det ene tallet viser til gruppen og det andre til plass inne i gruppen. TELL HVOR MANGE KVISTER! Når vi vet dette, kan vi enkelt tyde kvistruner, som dette her: û. Da teller vi kvistene på begge sidene. Kvistene på venstre side angir ætten til runen (1, 2 eller 3), mens de på høyre side viser plassen i gruppen (1, 2, 3, 4, 5 eller 6). Kvistrunen û tolkes 3/3 d. HVA MED KVISTRUNENE PÅ DE TO BILDENE? HVA ER RISTET HER? RUNER FRA BRYGGEN mer enn 650 runefunn fra middelalderens Bergen. Før midten av 1900-tallet var det få runefunn fra byer i Norge. Etter brannen på Bryggen i 1955 ble det ved utgravninger avdekket hundrevis av små gjenstander med runer på. På denne pinnen er navnet Ingibjǫrg, Ingeborg, ristet med runer i dobbelt strek. Skrivemåten er: +ikibiorh. Mest kjent er trestykker og enkle pinner. Også verktøy og ulike bruksting kan bære runer, og disse kan være laget av bein, lær, metall eller stein. Mange funn fra Bryggen dateres arkeologisk til 1200-, 1300- eller 1400-tallet. Keramikk Bly Trefløyte Beinnål SKRIV EN MELDING MED MIDDELALDERRUNER! SLIK GJØR DU DET 1. Finn et lite stykke tre, som pinnekjøttpinner, smørkniver eller skjeer. Små trelister og fjøler av furu er bra å bruke. 2. Tenk hva du vil skrive, og hvem meldingen skal gå til. Har du lyst til å gjøre noe sammen med familien? Eller spise noe godt? Lag en skisse på papir først, om du vil. 3. Skriv meldingen med runer. På pinner av bjørk er det enklest å bruke vanlig blyant. Skriver du på en fjøl av furu eller gran og får hjelp av en voksen, kan du risse inn runene med en liten kniv. Slik skrev de i middelalderen! 4. Til slutt: Ta pinnen med og lever den til mottakeren! Moderne alternativ: Send en MMS. HVORDAN ARBEIDER EN RUNEFORSKER? Har du lyst å bli runolog? CC BY-NC-SA 2.0 Marco Bianchi 2014 «Runologi» er fagordet for forskningsfeltet som studerer runer og runeinnskrifter. En runolog utforsker skriften, språket og innholdet i runeinnskriftene. I tillegg må en undersøke selve gjenstanden som bærer runer, eller andre sider ved innskriften. En viktig del av runologens arbeid foregår ute i feltet. En undersøker innskrifter på store og små gjenstander. De store er for eksempel runesteiner fra vikingtiden. I Sverige finnes det over 2500 helt eller delvis bevarte runesteiner. De små kan være runepinner. På Bryggens museum studerer forskere innskrifter ved hjelp av stereolupe. Detaljer ved runetegn som en ikke ser så godt, blir da tydeligere.