Skjelett
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Skjelett | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| MeSH | D012863 | ||
Skjelett, eller beingrind, er en fellesbetegnelse på alle knoklene som utgjør «reisverket» i kroppen hos alle virveldyr, herunder også mennesket.
Skjelettet har mange funksjoner, blant annet å bære kroppen sammen med muskulatur og sener. Det beskytter bløte, lett sårbare indre organer. Kraniet beskytter hjernen, og ryggraden beskytter ryggmargen. Ribbeina beskytter lungene, hjertet og noen andre viktige organer. Det fungerer også som kroppens kalklager.
Skjelettets primæroppgaver
[rediger | rediger kilde]Knoklene i kroppen henger sammen fordi de er festet til hverandre i leddene. Sammen utgjør alle knoklene skjelettet. Det utgjør et stativ som muskler og sener er festet til.
Skjelettet har mange funksjoner:
- Stativ: Skjelettet (og musklene) holder hele kroppen oppe.
- Beskyttelse: De viktigste organene i kroppen er beskyttet av bein, hjernen ligger inni hodeskallen og er godt beskyttet. Hjertet og lungene ligger inni brystkassen, og alle nervetrådene i ryggmargen ligger beskyttet inni ryggsøylen.
- Bevegelse: Siden de fleste ledd mellom knoklene er bevegelige, kan vi bevege skjelettet. Musklene er festet til knoklene på en slik måte at når musklene trekker seg sammen, bøyes eller strekkes leddet så lemmene beveges.
- Produksjon: Røde blodceller, hvite blodceller og blodplater produseres i beinmargen, inni de store knoklene våre.
- Mineral-reservoar: Beinmargen inneholder også jern, slik at vi raskt kan erstatte røde blodlegemer ved blodtap. Beinsubstansen i skjelettet utgjør et reservoar for kalsium og fosfat.
Rørknokler
[rediger | rediger kilde]
Rørknoklene er fylt med rød benmarg, som produserer røde blodceller. En rørknokkel består av tre deler:
- Epifysen er den runde enden på en rørknokkel. Vekstsonen er lokalisert der hvor epifysen møter metafysen.
- Metafysen (også kalt fysen) er den delen av rørknokkelen som ligger mellom diafysen (midtstykket av rørknokkelen) og epifysen (knokkelenden). Metafysen sørger for rørknoklenes lengdevekst gjennom barndom og ungdom. Hos mennesket slutter metafysen å vokse i en alder av 18 til 25 år og blir deretter bestående av rent benvev.
- Diafysen er rørknokkelens midtstykke, som befinner seg mellom de to metafyser.
Ryggsøylen
[rediger | rediger kilde]Ryggsøylen er den sentrale delen av alle virveldyrs skjelett. Menneskets ryggsøyle består av 33-34 ryggvirvler, mens dyr ellers kan ha både færre og flere. Ryggsøylen deles gjerne inn i seksjoner (nedenfor menneskes inndeling):
- 7 halsvirvler i ryggsøylen (cervicalcolumna)
- 12 brystvirvler i ryggsøylen (thoracalcolumna)
- 5 bukvirvler i ryggsøylen (lumbalcolumna)
- 5 korsbeinsvirvler som er sammenvokste til korsbeinet (sacrum) i bekkenregionen
- 3-4 halebeinsvirvler som er sammenvokste til halebeinet (coccyx)
Leddene
[rediger | rediger kilde]Leddene gir skjelettet bevegelighet der to knokler glir mot hverandre. Når leddene beveges oppstår det friksjon, derfor er leddene gjerne væskefylte (leddvæske). Leddflatene består av glatt leddbrusk som er omgitt av en beskyttende leddkapsel. Leddvæsken skilles ut fra kjertelceller i kapselen og smører leddflatene.
Vi har tre hovedtyper av ledd:
- Ekte ledd, det vil si ledd som beveges mye.
- Ledd som kan beveges litt, for eksempel leddene mellom ribbeina og brystbeinet. De beveges litt når vi puster.
- Ledd som er ubevegelige, for eksempel sammenføyningene mellom knoklene i hodeskallen.
- Skulderleddet har en bevegelighet på ca. 180 grader, vertikalt og horisontalt
- Albueleddet kan bevege seg 135 grader horisontalt, og 90 grader vertikalt
- Hofteleddet kan bevege seg ca. 135 grader forover og bakover, samt 50 grader til siden
- Kneleddet kan bevege seg 130 grader bakover, men ikke framover eller til sidene
Andre ledd er blant annet handleddet, ankelleddet, leddene mellom de ulike knoklene i fingrene og sternoclavicularleddet mellom brystbeinet og kragebeinet.
Skjelettrelaterte sykdommer
[rediger | rediger kilde]- Lumbago (latinsk for hekseskudd): Korsryggsmerter (uavhengig av årsak)
- Isjias: Korsryggsmerter med smerteutstråling til benene (uavhengig av årsak)
- Rakitt (engelsk syke): Nærings- og stoffskiftesykdom hos barn, særlig karakterisert ved vekstforstyrrelser i skjelettet.
- Osteopeni: Risikotilstand, forstadium til osteoporose.
- Osteoporose (benskjørhet): Risikotilstand som i særlig grad gjelder kvinner.
- Skoliose (skjev rygg): Ryggen bukter seg i coronarplanet.
- Lordose (svairygg)
- Kyfose (pukkelrygg)
Kilder
[rediger | rediger kilde]- NHI.no:Skjelett Arkivert 28. februar 2014 hos Wayback Machine.