Tekstilkunst: Skilnad mellom versjonar
Kort frå nb: |
s Laga gjennom omsetjing av sida «Tekstilkunst» |
||
Line 1: | Line 1: | ||
[[Fil:Persian_Silk_Brocade_-_Paisley_-_Persian_Paisley_-_Abdollah_Salami_-_1939.jpg|mini|319x319pk| Persisk silkebrokade. Persisk tekstil, silkebrokade med gulltråd (Golabetoon). Mønster og design: Paisley (Bote Jeghe), med hovudmotiv (persisk paisley).]] |
|||
[[Fil:KunaWomanSellingMolas.jpg|mini|Kvinne med mola-quiltar i Panama by.]] |
|||
[[Fil:Panel_LACMA_M.63.55.2.jpg|mini|297x297pk| Tekstil, malen [[silke]], 45 × 291⁄2 in. (114,3 × 74,93 cm), [[Qing|Qing-dynastiet]], Kina, midten av 1700-talet, [[Los Angeles County Museum of Art|LACMA]] tekstilkolleksjon]] |
|||
'''Tekstilkunst''' er [[biletkunst]] der ein nyttar tråd og tekstilar. Teknikkane ein brukar kan vera: |
|||
[[Fil:Chamba_Rumal_.jpg|mini|206x206pk| Chamba ''[[Rumāl]]'' med scenar av ''[[Gopi|gopis]]'', som tilber [[Krisjna|Krishna]] . Slutten av det 18. til byrjinga av det 19. århundret, [[Himachal Pradesh]], India. Seremoniell/rituell innretning, silkebroderi på bomuld. [[Los Angeles County Museum of Art|LACMA]] tekstil kolleksjon]] |
|||
'''Tekstilkunst''' er [[kunst]] og [[Handverk|kunsthandverk]] som nyttar [[Naturfiber|plante-, dyre-]] eller [[Kunstfiber|syntetiske]] [[Fiber|fibrar]] til å laga bruks- eller reint dekorative gjenstandar. |
|||
[[Tekstil]] har vore ein grunnleggjande del av menneskelivet sidan sivilisasjonen tok til.{{Sfn|Gillow|Sentance|1999|pp=10–11}} Metodane og materiala som er brukte til å framstilla dei har utvikla seg mykje gjennom tida, men funksjonane til tekstila er blitt verande dei same. Dette gjeld både for tekstil til [[klede]] og for dekorative og kunstneriske tekstil. Historia til tekstilkunsten er òg historia om [[International handel|internasjonal handel]] og teknologiske framsteg. [[Purpur|Tyrkisk lilla]] [[Pigment|fargestoff]] var ein viktig og dyrebar handelsvare i det gamle [[Middelhavet]]. [[Silkevegen]] førte [[Kina-regionen|kinesisk]] [[Sogdisk kunst|silke]] til [[India]], [[Afrika]] og [[Europa]], og omvendt silke til Kina. Etterspurnaden etter importerte [[Tekstil|luksusstoff]] førte til [[Sumptuær lov|overdådigheitslovar]] i [[mellomalderen]] og [[renessansen]]. [[Den industrielle revolusjonen]] blei i vid utstrekking forma av innovasjon innan tekstilteknologi: [[Bomuld gin|Bomullsspinning]], [[Spinning jenny|Spinning Jenny]] og [[Kraftvæv|kraftveven]] mekaniserte produksjonen og førte til [[Luddittar|luddittiske]] opprør. |
|||
*[[Appliké]] |
|||
*[[Batikk]] |
|||
*[[Broderi]] |
|||
*[[Hekling]] |
|||
*[[Knipling]] |
|||
*[[Makrame]] |
|||
*[[Nupereller]] |
|||
*[[Stofftrykk]] |
|||
*[[Strikking]] |
|||
*[[Saum]] |
|||
*[[Quilting]] |
|||
*Ulike former for [[vevnad]], som: |
|||
**[[Bandvev]] |
|||
**[[Biletvev]] |
|||
**[[Tekstilvev]] |
|||
== Omgrep == |
|||
[[Kategori:Tekstilkunst| ]] |
|||
Ordet ''tekstil'' kjem frå [[latin]] ''texere'', som betyr ‘å veva’, ‘å fletta’ eller ‘å konstruera’.{{Sfn|Gillow|Sentance|1999|pp=10–11}} Den enklaste tekstilkunsten er [[filting]] eller [[toving]], der animalske fibrar blir filtra saman ved hjelp av varme og fukt. Dei fleste metodane for å skapa større tekstil byrjer med å sno eller [[Spinning|spinna]] og tvinna saman fibrar for å laga [[Tekstilgarn|garn]] (kalla [[tråd]] når dei er tynne og lette og [[tau]] når dei er grovare og tyngre). Garnet kan [[Makrame|knyttast]], [[Fletting|flettast]] eller [[Veving|vevast]] til fleksible ''stoff'' eller ''klede''. Stoff kan brukast til å framstella [[klede]] til å ha på seg og til møblar og innbu. Omgrepet tekstil omfattar bruksgjenstandar som filt, garn, stoff, møblar og ferdige bruksgjenstandar.{{Sfn|Kadolph|2007}} |
|||
[[Kategori:Biletkunst]] |
|||
Tekstilkunsten omfattar òg dei teknikkane som blir brukt til å utsmykka eller dekorera, i tillegg til [[biletkunst]]. Ein kan mellom anna laga tekstilkunst ved å bruka [[Tekstiltrykk|trykk]] for å tilføya [[farge]] og [[mønster]], eller med [[broderi]] og andre formar for [[handarbeid]], som [[brikkevev]] og [[Blonde|blondeframstilling]]. Konstruksjonsmetodar omfattar m.a. [[saum]], [[strikking]], [[hekling]] og [[Skreddar|skreddarsaum]], bruk av ulike reiskapar som [[vevstol]] og [[synål]]) og teknikkar som [[quilting]] og [[Læg|plissering]]. Ferdig framstilte gjenstandar som [[veggteppe]], klede og tekstilskulpturar er nokre døme på tekstilkunst. |
|||
Frå tidlege tider har tekstilar vore nytta til å dekkja til menneskekroppen og verna han mot elementa, til å senda sosiale signal til andre menneske om rang og stand, til å lagra, sikra og verna eigedelar og til å mjukna, isolera og dekorera opphaldsrom og overflatar.{{Sfn|Jenkins|2003|pp=1–6}} |
|||
== Tekstil som kunst == |
|||
Kunstomgrepet endra og utvikla seg i løpet av den [[Romantikken|romantiske]] perioden og 1800-talet, då «kunst» kom til å bli sett som ei særleg menneskeleg evne som kunne klassifiserast i lag med religion og vitskap.<ref>{{Kjelde www|forfattar=Gombrich|førenamn=Ernst|url=http://www.gombrich.co.uk/showdoc.php?id=68|tittel=Press statement on The Story of Art|vitja=18. januar 2008|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080214125701/http://www.gombrich.co.uk/showdoc.php?id=68|arkivdato=14. februar 2008|url-status=dead}}</ref> Det nye skiljet mellom ''[[kunsthandverk]]'' og [[biletkunst]] gjeld òg for ''tekstilkunst,'' der omgrep som fiberkunst, biletvev eller tekstilkunst no blir brukt til å skildra tekstilbaserte dekorative gjenstandar som ikkje er rekna til praktisk bruk, men derimot er laga for å danna estetisk, politisk, kulturelt og kunstnerisk dialog og diskurs med den som ser på dei.<ref>{{Cite news|last=Pantelić|first=Ksenija|date=23. december 2016|title=Fiber Art and Its Scope|work=Widewalls|url=https://www.widewalls.ch/fiber-art/|access-date=23. oktober 2019}}</ref> |
|||
== Nokre moderne tekstilkunstnarar == |
|||
* [[Magdalena Abakanowicz]] |
|||
* [[Olga de Amaral]] |
|||
* Caroline Achaintre |
|||
* Alicja (Alice) Kozłowska |
|||
* Anni Albers |
|||
* Aude Franjou |
|||
* Carla Freschi |
|||
* Ian Berry<ref>{{Cite news|date=23. maj 2018|title=Artist creates works in denim|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/uk-england-leeds-44198953|access-date=9. juli 2018}}</ref> |
|||
* Alighiero Boetti |
|||
* Nick Cave |
|||
* [[Tracey Emin]]<ref>{{Cite news|last=Cripps|first=Charlotte|date=15. marts 2010|title=Stitches in time: Quilt-making as contemporary art|language=en-GB|work=The Independent|url=https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/art/features/stitches-in-time-quilt-making-as-contemporary-art-1921331.html|access-date=9. juli 2018}}</ref> |
|||
* Rodrigo Franzao |
|||
* Sheila Hicks |
|||
* Britta Marakatt-Labba<ref>{{Cite news|title=Sámi Artist Group (Keviselie/Hans Ragnar Mathisen, Britta Marakatt-Labba, Synnøve Persen)|language=en|url=https://www.documenta14.de/en/artists/13551/sami-artist-group-keviselie-hans-ragnar-mathisen-britta-marakatt-labba-synnove-persen-|access-date=25. oktober 2018}}</ref> |
|||
* Mascha Mioni |
|||
* María Teresa Muñoz Guillén |
|||
* [[Martin Nannestad Jørgensen]] |
|||
* [[Grayson Perry]]<ref>{{Cite news|last=Freyberg|first=Annabel|date=1. november 2008|title=Grayson Perry: spinning a yarn|language=en-GB|work=The Telegraph|url=https://www.telegraph.co.uk/culture/art/3562779/Grayson-Perry-spinning-a-yarn.html|access-date=9. juli 2018|archive-url=https://ghostarchive.org/archive/20220112/https://www.telegraph.co.uk/culture/art/3562779/Grayson-Perry-spinning-a-yarn.html|archive-date=2022-01-12|issn=0307-1235}}</ref> |
|||
* Erin M. Riley |
|||
* Faith Ringgold |
|||
* Judith Scott |
|||
* Kiki Smith |
|||
* Joana Vasconcelos |
|||
* Yoshiko Iwamoto Wada |
|||
* Brent Wadden |
|||
* Pae hvid |
|||
* Billie Zangewa |
|||
* Sanne Ransby |
|||
== Galleri == |
|||
<gallery> |
|||
Fil:Nasca._Mantle_("The_Paracas_Textile"),_overall.jpg|alt=Mantle ("The Paracas Textile "), 100-300 CE, Brooklyn Museum|Mantle ("The[[Paracas Textile]]"), 100-300 CE,[[Brooklyn Museum]] |
|||
Fil:Casino_Bokor.jpg|alt=Casino Bokor, Tapestry af Martin Nannestad, 2014|Casino Bokor, Tapestry av Martin Nannestad, 2014 |
|||
</gallery> |
|||
== Kjelder == |
|||
* {{Cite book |last=Arnold |first=Janet |title=Queen Elizabeth's Wardrobe Unlock'd |date=2018 |publisher=W S Maney and Son Ltd |isbn=978-0-901286-20-8 |location=Leeds}} |
|||
* {{Cite book |last=Arnold |first=Janet |title=Patterns of Fashion: the cut and construction of clothes for men and women 2000 |date=2009 |publisher=Macmillan |isbn=978-0-89676-083-7 |edition=Revised edition 2006}} |
|||
* {{Cite book |last=Barber |first=Elizabeth Wayland |url=https://archive.org/details/womensworkfirst200barb |title=Women's Work: The First 20,000 Years |date=2008 |publisher=W. W. Norton |isbn=978-0-393-03506-3}} |
|||
* {{Cite book |last=Barber |first=Elizabeth Wayland |title=Prehistoric Textiles: The Development of Cloth in the Neolithic and Bronze Ages with Special Reference to the Aegean |date=1992 |publisher=Princeton University Press |isbn=978-0691002248}} |
|||
* {{Cite book |last=Gillow |first=John |title=World Textiles |last2=Sentance |first2=Bryan |date=1999 |publisher=Bulfinch Press/Little, Brown |isbn=0-8212-2621-5 |location=New York}} |
|||
* {{Cite book |url=https://archive.org/details/dynastiespaintin00kare |title=Dynasties: Painting in Tudor and Jacobean England 2000–2007 |date=2010 |publisher=Rizzoli |isbn=978-0-8478-1940-9 |editor-last=Hearn |location=New York}} |
|||
* {{Cite book |title=The Cambridge History of Western Textiles |date=2003 |publisher=Cambridge University Press |isbn=0-521-34107-8 |editor-last=Jenkins |location=Cambridge, UK}} |
|||
* {{Cite book |url=https://archive.org/details/textiles0010kado |title=Textiles |date=2007 |publisher=Pearson/Prentice-Hall |isbn=978-0-13-118769-6 |editor-last=Kadolph |edition=10th}} |
Versjonen frå 24. september 2024 kl. 11:43
Tekstilkunst er kunst og kunsthandverk som nyttar plante-, dyre- eller syntetiske fibrar til å laga bruks- eller reint dekorative gjenstandar.
Tekstil har vore ein grunnleggjande del av menneskelivet sidan sivilisasjonen tok til.[1] Metodane og materiala som er brukte til å framstilla dei har utvikla seg mykje gjennom tida, men funksjonane til tekstila er blitt verande dei same. Dette gjeld både for tekstil til klede og for dekorative og kunstneriske tekstil. Historia til tekstilkunsten er òg historia om internasjonal handel og teknologiske framsteg. Tyrkisk lilla fargestoff var ein viktig og dyrebar handelsvare i det gamle Middelhavet. Silkevegen førte kinesisk silke til India, Afrika og Europa, og omvendt silke til Kina. Etterspurnaden etter importerte luksusstoff førte til overdådigheitslovar i mellomalderen og renessansen. Den industrielle revolusjonen blei i vid utstrekking forma av innovasjon innan tekstilteknologi: Bomullsspinning, Spinning Jenny og kraftveven mekaniserte produksjonen og førte til luddittiske opprør.
Omgrep
Ordet tekstil kjem frå latin texere, som betyr ‘å veva’, ‘å fletta’ eller ‘å konstruera’.[1] Den enklaste tekstilkunsten er filting eller toving, der animalske fibrar blir filtra saman ved hjelp av varme og fukt. Dei fleste metodane for å skapa større tekstil byrjer med å sno eller spinna og tvinna saman fibrar for å laga garn (kalla tråd når dei er tynne og lette og tau når dei er grovare og tyngre). Garnet kan knyttast, flettast eller vevast til fleksible stoff eller klede. Stoff kan brukast til å framstella klede til å ha på seg og til møblar og innbu. Omgrepet tekstil omfattar bruksgjenstandar som filt, garn, stoff, møblar og ferdige bruksgjenstandar.[2]
Tekstilkunsten omfattar òg dei teknikkane som blir brukt til å utsmykka eller dekorera, i tillegg til biletkunst. Ein kan mellom anna laga tekstilkunst ved å bruka trykk for å tilføya farge og mønster, eller med broderi og andre formar for handarbeid, som brikkevev og blondeframstilling. Konstruksjonsmetodar omfattar m.a. saum, strikking, hekling og skreddarsaum, bruk av ulike reiskapar som vevstol og synål) og teknikkar som quilting og plissering. Ferdig framstilte gjenstandar som veggteppe, klede og tekstilskulpturar er nokre døme på tekstilkunst.
Frå tidlege tider har tekstilar vore nytta til å dekkja til menneskekroppen og verna han mot elementa, til å senda sosiale signal til andre menneske om rang og stand, til å lagra, sikra og verna eigedelar og til å mjukna, isolera og dekorera opphaldsrom og overflatar.[3]
Tekstil som kunst
Kunstomgrepet endra og utvikla seg i løpet av den romantiske perioden og 1800-talet, då «kunst» kom til å bli sett som ei særleg menneskeleg evne som kunne klassifiserast i lag med religion og vitskap.[4] Det nye skiljet mellom kunsthandverk og biletkunst gjeld òg for tekstilkunst, der omgrep som fiberkunst, biletvev eller tekstilkunst no blir brukt til å skildra tekstilbaserte dekorative gjenstandar som ikkje er rekna til praktisk bruk, men derimot er laga for å danna estetisk, politisk, kulturelt og kunstnerisk dialog og diskurs med den som ser på dei.[5]
Nokre moderne tekstilkunstnarar
- Magdalena Abakanowicz
- Olga de Amaral
- Caroline Achaintre
- Alicja (Alice) Kozłowska
- Anni Albers
- Aude Franjou
- Carla Freschi
- Ian Berry[6]
- Alighiero Boetti
- Nick Cave
- Tracey Emin[7]
- Rodrigo Franzao
- Sheila Hicks
- Britta Marakatt-Labba[8]
- Mascha Mioni
- María Teresa Muñoz Guillén
- Martin Nannestad Jørgensen
- Grayson Perry[9]
- Erin M. Riley
- Faith Ringgold
- Judith Scott
- Kiki Smith
- Joana Vasconcelos
- Yoshiko Iwamoto Wada
- Brent Wadden
- Pae hvid
- Billie Zangewa
- Sanne Ransby
Galleri
-
Mantle ("TheParacas Textile"), 100-300 CE,Brooklyn Museum
-
Casino Bokor, Tapestry av Martin Nannestad, 2014
Kjelder
- Arnold, Janet (2018). Queen Elizabeth's Wardrobe Unlock'd. Leeds: W S Maney and Son Ltd. ISBN 978-0-901286-20-8.
- Arnold, Janet (2009). Patterns of Fashion: the cut and construction of clothes for men and women 2000 (Revised edition 2006 utg.). Macmillan. ISBN 978-0-89676-083-7.
- Barber, Elizabeth Wayland (2008). Women's Work: The First 20,000 Years. W. W. Norton. ISBN 978-0-393-03506-3.
- Barber, Elizabeth Wayland (1992). Prehistoric Textiles: The Development of Cloth in the Neolithic and Bronze Ages with Special Reference to the Aegean. Princeton University Press. ISBN 978-0691002248.
- Gillow, John; Sentance, Bryan (1999). World Textiles. New York: Bulfinch Press/Little, Brown. ISBN 0-8212-2621-5.
- Hearn, red. (2010). Dynasties: Painting in Tudor and Jacobean England 2000–2007. New York: Rizzoli. ISBN 978-0-8478-1940-9.
- Jenkins, red. (2003). The Cambridge History of Western Textiles. Cambridge, UK: Cambridge University Press. ISBN 0-521-34107-8.
- Kadolph, red. (2007). Textiles (10th utg.). Pearson/Prentice-Hall. ISBN 978-0-13-118769-6.
- ↑ 1,0 1,1 Gillow & Sentance 1999, s. 10–11.
- ↑ Kadolph 2007.
- ↑ Jenkins 2003, s. 1–6.
- ↑ Gombrich, Ernst. «Press statement on The Story of Art». Arkivert frå originalen 14. februar 2008. Henta 18. januar 2008.
- ↑ Pantelić, Ksenija (23. december 2016). «Fiber Art and Its Scope». Widewalls. Henta 23. oktober 2019.
- ↑ «Artist creates works in denim». BBC News (på engelsk). 23. maj 2018. Henta 9. juli 2018.
- ↑ Cripps, Charlotte (15. marts 2010). «Stitches in time: Quilt-making as contemporary art». The Independent (på engelsk). Henta 9. juli 2018.
- ↑ «Sámi Artist Group (Keviselie/Hans Ragnar Mathisen, Britta Marakatt-Labba, Synnøve Persen)» (på engelsk). Henta 25. oktober 2018.
- ↑ Freyberg, Annabel (1. november 2008). «Grayson Perry: spinning a yarn». The Telegraph (på engelsk). ISSN 0307-1235. Arkivert frå originalen 12. januar 2022. Henta 9. juli 2018.