Akustisk tilbakekobling
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Akustisk tilbakekobling (engelsk: acoustic feedback), også kalt «rundhyl» oppstår på grunn av at kjeden mikrofon-forsterker-høyttaler-rom(-mikrofon) får en forsterkning som er større enn 1 for en eller flere frekvenser. Når lyden slik forsterkes for hver rundgang ender den typisk opp som et øredøvende plagsomt «hyl» med meget raskt økende lydstyrke.
Ofte er det effektforsterkeren som begrenser lydstyrken. Høyttalerne kan stå i fare for å ødelegges hvis hylesituasjonen blir vedvarende.
Sløyfeforsterkning og mikrofonlober
redigerHvis sløyfeforsterkningen holdes nært, men under, 1 vil lyden kun oppfattes som romklang. Mikrofoner for bruk til et publikum via et høyttaler/forsterkeranlegg er derfor direktive, altså mest følsom for lyd som kommer rett forfra. Sangmikrofoner for scenebruk har derfor som regel helt annen (mere direktiv) karakteristikk enn en studiomikrofon som brukes der eventuelle høyttalere befinner seg i et separat kontrollrom som er lydisolert.
Kunstnerisk bruk
redigerAkustisk tilbakekobling kan finjusteres i grenseområdet mellom romklang og hyl, og for eksempel brukes som kunstnerlisk uttrykk. Blant andre kan nevnes gitaristen og virtuosen Jimi Hendrix som var kjent for å bruke teknikken ved sine konserter, der han lot høyttalerlyden sette i gang vibrasjoner (resonans) i gitarstrengene som ble tatt opp av gitarens mikrofon(er) og sendt videre til forsterker/høyttalersystemet i et tilbakekoplet kretsløp. Ved å justere volumknappen på gitaren og samtidig dempe strengenes vibrasjoner med hånden utnyttet han kontrollert tilbakekobling som del av det musikalske uttrykket.
Mulige løsninger
redigerEn måte å øke lydvolumet i salen på, med mindre fare for hyling, er å transponere mikrofonsignalet en smule i frekvens før det når høyttaleren. Transponeringen medfører en liten frekvensforskyvning som ikke er klart gjenkjennelig, altså ikke forstyrrer foredraget merkbart.
I videomøter kan deltakerne benytte hodetelefoner for å unngå at mikrofonen plukker opp lyden fra andre møtedeltakere.
