Fyllitt
Fyllitt eller fyllittskifer er en svakt metamorf bergart. Fyllitt er lagdelt og har gode kløvegenskaper (millimetertykke til centimetertykke flak).
| Fyllitt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Hovedmineral | kvarts og glimmer | ||
| Gruppe | metamorfe | ||
| Bruksområde | bygningsstein, gulvflis, terrassedekke, trapper m.m. | ||
| Annet | svært kløv god i liggeplanet | ||
| Liste over bergarter | |||
Fyllitten består av lagvise mineraler; hovedmaterialene er kvarts og glimmer. I tillegg inneholder fyllitten også noe feltspat, kloritt, pyritt, grafitt og karbonat. Glimmeret er dannet av sericitt, som er finkornet muskovitt.
Fyllitt kan være rustrød, grønn, grå eller nesten svart. Vanligvis er den grønnlig eller grålig. Dersom fyllittens farge er svært mørk, skyldes det et høyt innhold av grafitt. Grafitten er omdannet av leire med organiske rester, og gir gir bergarten en skinnende glans på kløvflatene. Kløvflatene har vanligvis små folder eller rynker. Under en geologisk undersøkelse med jod vil fyllitten gnistre og boble, fordi fyllitten har flere lag.
Geologi
redigerFyllitt er dannet ved avsetning (sedimentering) av leire, på bunnen av vann (innsjøer eller hav) fra kambro- til silur-perioden.
Leiren har blitt avsatt i intervaller eller sykluser, derfor er skifer lagdelt. Senere er disse brakt ned i jordskorpen. Ved temperatur på omtrent 400 °C og trykk opptil 5 kB har sedimentlagene blitt omdannet (sementert) fra leire til skifer. Fyllitt er bare svakt omdannet (metamorfose) og ikke fullstendig slik som hos andre metamorfe bergarter, der bergarten er krystallisert. Fyllitt mangler krystaller.
Graden av omdanning (metamorfose) fra leire gir ulike kvaliteter av skifer. Leirskifer er ikke omdannet og er en ganske myk skifer. Fyllitt er hardere og mer omdannet, mens glimmerskifer er hardest og den mest omdannede.
Forekomster i Norge
redigerFyllitt kan finnes på mange steder langs den kaledonske foldingsaksen, som strekker seg fra sørvest i Rogaland og nordover langs hele Norge.
Jordbruk
redigerForvitringsjord av fyllitt gir gode vekstmuligheter for planter, og mange steder har rik forekomst av fyllitt i berggrunnen ført til utstrakt jordbruksvirksomhet. Venabygd i Ringebu er et godt eksempel på områder der dyrket mark er anlagt over fyllittforekomster.[1]
Norske fyllittbrudd
redigerUfullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. |
- Tretten – fyllitt fra dette bruddet brukes som bygningsstein både ute og inne. Det brytes ut fyllittskifer til gulv- og veggflis, trapper, taktekking, terrasser. Skiferen har handelsnavnet Fåvang-skifer. Det er to varianter av fyllittskifer i dette området, med ulike farger.
- Fåvang-skifer Coloritt – en rustrød-grå skifer
- Fåvang-skifer naturell – en grå-svart skifer
- Tana
- Friarfjord
- Øystre Slidre
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Vegetasjon og beite pa venabygdsfjellet Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine. Skog og landskap. (rapport) (besøkt 6. august 2012)