Jan van Huysums Blomsterstykke
Jan van Huysums Blomsterstykke er et dikt av den norske forfatteren Henrik Wergeland, utgitt i 1840. Diktet er på 64 sider. Det er skrevet som en ekfrase, det vil si i dialog med et annet kunstverk, et blomstermaleri av den nederlandske maleren Jan van Huysum. Wergeland hadde hatt anledning til å se det i original da det hang på Nordre Skøyen Hovedgård.
Diktet blir beskrevet[1] som «et høydepunkt i Henrik Wergelands forfatterskap». Ifølge den danske litteraturforsker Jens Kruse er det «et af romantikkens hovedværker».[2]
Bildet viser en blanding av hageblomster supplert med ville arter i tillegg til doggdråper og en rikholdig fauna av insekter, snegler og til og med et fuglereir nede til høyre. En del av blomstene lar Wergeland symbolisere personene i sin fantasifulle historie. Forfatteren anser bildet som et så stort og merkelig kunstverk at han undrer seg over om blomstene på bildet dypest sett er noe annet og mer enn en avbildning av havens blomster. Er de kanskje «Blomsterblomstre»? Mens han prøvende grubler over maleriets kvaliteter, stiller han seg selv en rekke spørsmål, bl.a. dette:
Og, endskjøndt I er’ saa sande,
maa jeg troe, I aldrig gro’de
blandt de andre paa vor Klode,
men engang i Edens Lande:
Blomstre! at I derfor ere
Blomstre vel, men endnu mere:
Blomsterblomstre, disse liig,
som fortrylle os i Haven,
som en Aand i Himmerig
ligner Liget under Graven.
Fra diktet
Utløst av opplevelse av og refleksjon over maleriet skaper Wergeland en fiktiv tilblivelseshistorie. Det første han fordyper seg i og forundrer seg over under beskuelsen av maleriet, er en av de mirakuløse dråpene på maleriet. Men kunstverket åpner seg først til fulle da han bønnfaller en av blomstene, en rosenknopp, om å røpe maleriets hemmeligheter. Da blir han innviet i en fantastisk fortelling om forholdet mellom livet og kunsten, slik at han helt til slutt overveldet utbryter: «Men nu veed jeg dog hvorledes / slige Blomster bleve til.»[3] I sin dyptloddende analyse sier Aslaug Groven Michaelsen at dråpen symboliserer «maleriets liv», mens rosenknoppen er «dets mysterium».[4]
Wergelands diktverk kombinerer flere genrer og er en form for romantisk eventyrdiktning. Det ble tilegnet den svenske feministen og forfatteren Fredrika Bremer, som han korresponderte med på den tid diktet ble til.
Referanser
rediger- ^ wergeland2008.no: Jan van Huysums Blomsterstykke (1840) – introduksjon Arkivert 12. juli 2011 hos Wayback Machine. av Frode Helland
- ^ (Jens Kruse:Mesterværker, kbh. 1955
- ^ Jfr. «Eventyrlig botanikk hos Henrik Wergeland»; NRK P2-akademiet 12. juni 2008
- ^ Groven Michaelsen Den gyldne lenke, utg. på Dreyer 1977 s. 202. Hele analysen er å finne på s. 182-324
Litteratur
rediger- Ystad, Vigdis 1975; «kunstfilosofien i Jan van Huysums Blomsterstykke», Edda
- Michaelsen, Aslaug Groven 1977 Den gyldne lenke (med grundige analyser av Jan van Huysums Blomsterstykke og Eivindvig)
- Helland, Frode. Voldens blomster? : Henrik Wergelands Blomsterstykke i estetikkhistorisk lys. Universitetsforlaget, 2003 ISBN 82-15-00201-3
Eksterne lenker
rediger- Utgaven fra 1997 hos Nasjonalbiblioteket.