Lumen Gentium
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Treenigheten |
Bibelen |
Gudshus |
Presteskap |
Hovedretninger |
Kristen ikonografi |
Andre emner |
Kristendommen i Norge |
Lumen Gentium (latin «Folkenes lys», etter den innledende setningen «Kristus er folkenes lys») er et av Andre Vatikankonsils dogmatiske konstitusjoner. Dokumentet ble kunngjort av pave Paul VI 21. november 1964 og ble etterfulgt av en votering blant biskopene som med stemmetall 2 151 mot fem stemmer godkjente dokumentet.[1] Dokumentet behandler kirkens vesen og formulerer en katolsk ekklesiologi. Dokumentet omhandler både kirkens rolle og funksjon i den moderne verden, biskopenes autoritet i forhold til paven og legfolkets forhold til geistligheten og kirkens hierarki.
Skriftet representerer en teologisk nyskapelse i den katolske kirke, da den unngår å være tydelig på at den katolske kirke er synonym med Kristi sanne kirke, og gjennom dette åpner for å anerkjenne også andre kristne trosamfunn. Dette gjorde at dokumentet møter motstand hos enkelte tradisjonalistiske katolikker særlig sedevacantistene.
Referanser
rediger- ^ Richard Gaillardetz: The Church in the Making: Lumen Gentium, Christus Dominus, Orientalium Ecclesiarum, Paulist Press, 2006, ISBN 0-8091-4276-7