Tidssone
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
En tidssone er i utgangspunktet en sektor av jordens overflate som har samme normaltid, såkalt «sonetid».
Siden jorden roterer rundt sin egen akse, vil det hele tiden være en ny del av jordoverflaten som vender mot solen og derved har dag, hele jorden i løpet av et døgn. Opprinnelig hadde de fleste steder sin egen soltid og etter hvert klokketid, som oftest regnet fra tidspunktet solen stod i syd over sognekirken (eller annen offisielt bygning). Det var følgelig et stort antall forskjellige lokale klokkeslett i de fleste land over hele kloden. Lokaltiden var bare felles for de stedene som ligger på samme meridian. Steder som ligger lenger øst og lenger vest hadde lokaltid som ligger henholdsvis foran og etter.
I tidligere tider var dette uproblematisk, ettersom det ikke var særlig vanlig for folk å reise utover sitt eget sogn. Reiser var uansett tidkrevende og den relativt lille endringen i soltiden fra en dag til den neste var beskjeden, og de reisende benyttet solen som tidsangiver. Jernbanen utgjorde et tidsskille når det gjaldt reisetid, og for å unngå forvirring rundt avgangs- og ankomsttider for øst-vestgående jernbaneforbindelser ble det av mange jernbaneselskaper benyttet tidtabeller som både oppgav en standard jernbanetid (oftest med utgangspunkt i startstedet for linjen) og lokaltid.
Etter hvert fant man ut at dette var upraktisk og det ble bestemt å dele jorden inn i 24 tidssoner (24 timer), hver på 15° (øst-vest), med utgangspunkt i nullmeridianen gjennom Greenwich i London. Mindre land har etter dette innført en felles standardtid for hele landet, for eksempel, i Norge som har sentraleuropeisk tid, hvilket er en time foran tiden i London. Unntak er større land som Australia, Canada, Russland, og USA, som har flere tidssoner. I Europa har Azorene (Portugal) og Kanariøyene (Spania) andre tidssoner enn fastlandet. To andre store land, Kina og India har likevel bare én tidssone, henholdsvis Beijing- og New Delhitid i hele landet.
Hadde Norge fulgt tidssonene slavisk, skulle Vestlandet ligget i den britiske tidssonen, mens Finnmark ville være i samme tidssone som Finland, således ville Norge ha vært delt i tre tidssoner. Men ettersom hele Norge ligger i en felles tidssone, medfører det at solen står i syd kl 11:03 i Vardø, men ikke før kl 12:47 i Florø (ved vårjevndøgn). Lengdegraden som har sentraleuropeisk tid, 15° østlig lengdegrad, passerer Norge fra nord gjennom Øksnes, Sortland og Hadsel i Vesterålen, Vågan i Lofoten og Vestfjorden, Steigen, Bodø, Skjerstadfjorden, over Saltfjellet og Mo i Rana, før den går videre mot syd i Sverige ved Litlumvatnet. Den sognekirken som ligger nærmest denne meridianen er Steigen kirke (14°58'Ø), hvilket er det stedet i Norge som har riktigst tid i forhold til lokal soltid (ved normaltid).
Universell tid UTC (tidligere GMT) brukes gjerne som referanse når man definerer tidssoner.
Der den norske, finske og russiske grensen møtes, møtes tre tidssoner. På grensen mellom Afghanistan og Kina må klokken stilles 3½ time, hvilket er det meste for landverts ferdsel.
Se også
redigerEksterne lenker
rediger- Globetrotter : jordas lengde- og breddegrader, tidssoner og helning : brukerhåndbok, nb.no
- Fra tid til tid : en utstilling om tid og tidsoppfatning, nb.no
- Vår egen klode og verdensrommet : naturgeografi for ungdomsskolen, nb.no
- Longitude: The True Story of a Lone Genius Who Solved the Greatest Scientific Problem of His Time, amazon.com