Wikipedia

Victor Hugo

fransk forfatter, poet og dramatiker (1802–1885)

Victor Hugo (født 26. februar 1802, død 22. mai 1885) var en fransk forfatter. Blant hans viktigste verker er romanene Ringeren i Notre-Dame og Les Misérables (De elendige). I tillegg til sine romaner skrev han også mye poesi og dramatikk.

Victor Hugo
FødtVictor-Marie Hugo
26. feb. 1802[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Besançon (utsagn støttet av: birthhouse of Victor Hugo)[5][6][7]
Død22. mai 1885[1][2][8][9]Rediger på Wikidata (83 år)
Paris[10][5][6][7]
BeskjeftigelsePolitiker, dramatiker,[11] romanforfatter,[11] tegner,[12][11] librettist, essayist, skribent,[13][14][12][15][11] illustratør, reiseforfatter, lyriker,[14][12][11] kunsthistoriker,[16] kommentator,[11] grafiker[11]
Embete
  • Député de la Seine (1848–1851)
  • sénateur de la Seine (1876–1885)
  • medlem av pairkammeret (1845–1848)
  • député de la Seine (1871–1871)
  • seat 14 of the Académie française (1841–1885)
  • president of the Société des gens de lettres (1840–1840) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
Lycée Louis-le-Grand
Lycée Michelet, Vanves
EktefelleAdèle Foucher (1822–1868) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: Saint-Sulpice)[5]
Partner(e)Juliette Drouet (1833–1883) (avslutningsårsak: død)
Léonie d'Aunet (1843–)
FarJoseph Léopold Sigisbert Hugo[5]
MorSophie Trébuchet[5]
SøskenAbel Hugo[5]
Eugène Hugo[5]
BarnAdèle Hugo[5]
Charles Hugo[5][17]
François-Victor Hugo[5][17]
Léopoldine Hugo[5]
PartiParti de l'Ordre
NasjonalitetFrankrike[5][18]
Belgia[5]
Storbritannia[5]
GravlagtPanthéon[17]
MorsmålFransk
SpråkFransk
Medlem av
6 oppføringer
Académie française (1841–1885) (erstatter: Népomucène Lemercier, erstattet av: Leconte de Lisle)[19]
Serbian Learned Society
Académie des sciences, belles-lettres et arts de Besançon et de Franche-Comté
Société des gens de lettres
Société d'encouragement de la locomotion aérienne au moyen du plus lourd que l'air
Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen
UtmerkelserOffiser av Æreslegionen (1837)[20][21]
Ridder av Æreslegionen (1825)[22]
PeriodeRomantikken i Frankrike, fritenker
SjangerPamflett
DebutOdes et Poésies Diverses, 1822
Debuterte1819
Aktive år1819–1883
Viktige verkDe elendige, Ringeren i Notre Dame, Les Contemplations, L'Art d'être grand-père, The Man Who Laughs, Les Orientales, Toilers of the mer, Ninety-three
Påvirket avJohn Owen
Signatur
Victor Hugos signatur
Victor Hugo på Commons

Hugo var en engasjert politiker og ble valgt inn i både grunnlovsforsamlingen og nasjonalforsamlingen. Han talte de svake og de fattiges sak, og kjempet for å fjerne dødsstraffen. Da Napoleon III tok makten i Frankrike ble Hugo landsforvist, og levde i eksil i nesten 20 år på den lille øya Guernsey i Den engelske kanal. Han kom ikke tilbake før republikken var gjenreist, og ble da hyllet som en folkehelt. Han var innvalgt i Académie française, det franske akademi.

Liv og virke

rediger

Victor Hugo ble født i 1802 og var sønn av grev Joseph-Léopold-Sigisbert Hugo, major i Napoléon Bonapartes armé (senere general), og Sophie Hugo. I toårsalderen ble hans foreldre skilt, og han ble oppfostret av sin mor i Paris. Faren var offiser, og deltok i Napoleonskrigene. I 15-årsalderen fikk Hugo det franske akademiets pris for et dikt. Sammen med sine to brødre startet han tidsskriftet Le conservateur littéraire som kom ut i årene 1819–1821. Victor Hugos første bok, diktsamlingen Odes et Poésies Diverses, ble publisert i 1822 og hans første roman, Han fra Island (Han d'Islande), året etter. I 1822 giftet Hugo seg med Adèle Foucher, datter av en offiser i det franske krigsministeriet. I 1843 druknet hans datter Léopoldine sammen med sin mann. Etter denne hendelsen sluttet Hugo helt å skrive, og vendte først tilbake til samfunnet etter flere år, til å begynne med bare i det politiske liv.

I årene fra 1841 til 1885 satt Hugo på stol 14 i Académie française.

Siden Napoleon III tok makten i et statskupp, levde Hugo i landflyktighet. Han bosatte seg først i Brussel, hvorfra han ble forvist til øya Jersey. Til sist tilbragte han en tid på øya Guernsey. Hugo returnerte til Paris i 1870, da Napoleon hadde mistet makten, etter nesten 20 år i eksil. Hugo skrev noen av sine beste verk i sin tid i eksil.

Hugo irriterte seg over samtidens mange piratforlag, og startet derfor i 1878 Association Littéraire et Artistique Internationale for å beskytte forfatternes opphavsrett.[23]

Hugo anses som den største forfatteren innen fransk romantikk. Hugo skrev ikke bare i romantisk stil, men også verk som kan sorteres inn under realisme, en litterær retning som begynte å vinne grunn på 1830-tallet.

Victor Hugos mest kjente verk anses for å være Notre Dame de Paris, norsk utgave Ringeren i Notre Dame, og den historisk-romantiske samtidsskildringen Les Misérables, norsk utgave De elendige fra 1862. Den ble siden omarbeidet til en særdeles vellykket og populær musikal. Stykket Le roi s'amuse (1832) ble forbudt av sensuren, men ble underlag til Verdis opera Rigoletto.

Hugo døde i Paris i 1885. Ved hans begravelse var to millioner mennesker tilstede. Han ble begravet, som han ønsket, i Panthéon i Paris, gravplassen for mange av de mer berømte menneskene i Frankrike.

Bibliografi

rediger
Utgitt i hans levetid
  • Odes et Poésies Diverses (1822)
  • Han d'Islande (1823) (Islænderen i Norge, 1831; Fangen på Munkholmen, 1996)
  • Nouvelles Odes (1824)
  • Bug-Jargal (1826) (Bug-Jargal, 1930, oversatt av Sigurd Høst)
  • Odes et Ballades (1826)
  • Cromwell (1827)
  • Les Orientales (1829)
  • Le Dernier jour d'un condamné (1829)
  • Hernani (1830)
  • Notre-Dame de Paris (1831), (flere norske utgaver: Notre-Dame, 1901; Notre-Dame-kirken i Paris, 1915, oversatt av Rolf Pande; Notre-Dame i Paris, 1929, oversatt av Anton Steen; Ringeren i Notre-Dame, 1949, oversatt av Robert Drevon; Ringeren fra Notre Dame, 1960, oversatt av Sverre Brændeland)
  • Marion Delorme (1831)
  • Les Feuilles d'automne
  • Le Roi s'amuse (1832)
  • Lucrèce Borgia (1833)
  • Marie Tudor (1833)
  • Étude sur Mirabeau (1834)
  • Littérature et philosophie mêlées (1834)
  • Claude Gueux (1834)
  • Angelo (1835)
  • Les Chants du crépuscule (1835)
  • Les Voix intérieures (1837)
  • Ruy Blas (1838)
  • Les Rayons et les ombres (1840)
  • Le Rhin (1842)
  • Les Burgraves (1843)
  • Napoléon le Petit (1852)
  • Les Châtiments (1853)
  • Lettres à Louis Bonaparte (1855)
  • Les Contemplations (1856)
  • La Légende des siècles (1859), (Århundredernes legende, 1911, oversatt av Bjørnstjerne Bjørnson; Århundrenes legende, 1987, modernisert av Helge Hagerup)
  • Les Misérables (1862), (flere norske utgaver: Elendighedens Ofre, 1862-1863; Samfundets Forskudte, 1899; Samfundets ulykkelige, 1929-1930, oversatt av B. Engebrigtsen; De elendige, 1930, oversatt av Inge Debes; Dei bannstøytte, 1933, oversatt av Idar Handagard; Samfunnets ulykkelige, 1949, oversatt av Arthur W. Gammelgaard; De elendige, 1950, oversatt av Bjørn Braun)
  • William Shakespeare (1864)
  • Les Chansons des rues et des bois (1865)
  • Les Travailleurs de la Mer (1866), (Havets arbeidere, 1929, oversatt av Fredrik Gjerdrum)
  • Paris-Guide (1867)
  • L'Homme qui rit (1869), (flere norske utgaver: Manden som ler, 1869; Mannen som ler, 1930, oversatt av Fredrik Gjerdrum)
  • L'Année terrible (1872)
  • Quatrevingt-Treize (1874), (flere norske utgaver: Aaret 1793: historisk Roman, 1874; 1793: roman fra den franske revolutions tid, 1896, oversatt av Fr. Winkel Horn; Tri-og-nitti, 1926, oversatt av Aslaug Raknes; Syttenhundredeogtreognitti, 1930, oversatt av C. J. Hambro; 1793, 1955, oversatt av Johanne og Othar Bertelsen). Aschehoug ga ut 1793 oversatt av Jacob Brinchmann, 1956.
  • Mes Fils (1874)
  • Actes et paroles – Avant l'exil (1875)
  • Actes et paroles – Pendant l'exil (1875)
  • Actes et paroles – Depuis l'exil (1876)
  • La Légende des Siècles 2e série (1877)
  • L'Art d'être grand-père (1877)
  • Histoire d'un crime – 1re partie (1877)
  • Histoire d'un crime – 2e partie (1878)
  • Le Pape (1878)
  • Religions et religion (1880)
  • L'Âne (1880)
  • Les Quatres vents de l'esprit (1881)
  • Torquemada (1882)
  • La Légende des siècles – Tome III (1883)
  • L'Archipel de la Manche (1883)
Publisert posthumt
  • Théâtre en liberté (1886)
  • La fin de Satan (1886)
  • Choses vues – 1re série (1887)
  • Toute la lyre (1888)
  • Alpes et Pyrénées (1890)
  • Dieu (1891)
  • France et Belgique (1892)
  • Toute la lyre – nouvelle série (1893)
  • Correspondances – Tome I (1896)
  • Correspondances – Tome II (1898)
  • Les années funestes (1898)
  • Choses vues – 2e série (1900)
  • Post-scriptum de ma vie (1901)
  • Dernière Gerbe (1902)
  • Mille francs de récompense (1934)
  • Océan. Tas de pierres (1942)
  • Pierres (1951)

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118554654, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Victor Hugo», CTHS person-ID 63[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Benezit Dictionary of Artists, «Victor Marie Hugo», Benezit-ID B00090836[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Léonore database, «Victor Marie Hugo», Léonore LH//1320/26[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118554654, besøkt 18. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b BnFs generelle katalog, BNF-ID 11907966z, besøkt 14. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2240, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «acte de décès inscrit dans le registre d'Etat civil du 16ème arrondissement de Paris», inventarnummer V4E 7322 / 546, samling Archives de Paris, filside 14, fullverk tilgjengelig på archives.paris.fr, gjelder del dødsattest, besøkt 17. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Sycomore, «Victor Hugo», Sycomore-ID 8795[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d e f g (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118554654, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/ 
  12. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/15656; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 15656.
  13. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2240, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com 
  14. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 1333, Wikidata Q77541206, https://beweb.chiesacattolica.it 
  15. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  16. ^ (på en) Dictionary of Art Historians, Dictionary of Art Historians-ID hugov, Wikidata Q17166797, http://arthistorians.info/ 
  17. ^ a b c ESBE / Gjugo, Viktor[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID victor-hugo, besøkt 29. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www2.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ «Victor Hugo», besøkt 13. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ (sv) Carp, Ossi: «Victor Hugo - den första antipiratlobbyisten» Dagens Nyheter 11. mars 2009

Litteratur

rediger
  • Feller, Martin (1988): Der Dichter in der Politik. Victor Hugo und der deutsch-französische Krieg von 1870/71. Untersuchungen zum französischen Deutschlandbild und zu Hugos Rezeption in Deutschland. Marburg.
  • Tonazzi, Pascal (2007): Florilège de Notre-Dame de Paris (anthologie) Editions Arléa, Paris, ISBN 2869597959

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Victor_Hugo&oldid=24740033»
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy