Magasinet for Alle

Magasinet for Alle var et norsk ukeblad som kom ut mellom 1927 og 1970, opprinnelig under navnet Arbeidermagasinet, senere Arbeidermagasinet for Alle, før navnet under andre verdenskrig ble endret til Magasinet for Alle.

Opphav i NKP-miljø

Initiativet til magasinet kom fra Otto Luihn, Auden Båstad, Birger Madsen og Oddvar Larsen. Alle var medlemmer av Norges Kommunistiske Parti, men magasinet var opprinnelig ment som et «upolitisk underholdningsblad for arbeidsfolk». Selv om det fra starten av hadde en klar sosialistisk profil var dette noe de klarte å følge, og bladet var endog legalt under krigen, selv om det hadde flere skjulte angrep på okkupasjonsmakten. På tross av opphavet i et NKP-miljø rekrutterte magasinet først og fremst partipolitisk uavhengige medarbeidere.

Arbeidermagasinet kom ut med sitt første nummer 23. november 1927. Det var på 64 sider og kostet 35 øre. Med en lånt håndkjerre og egen muskelkraft fraktet de fire initiativtakerne papir mellom trykkeribransjens mange ledd i Oslos gater. Hos Tengs & Brodersen fikk de kreditt på papirinnkjøp; slik klarte de første nummer.

Opplagsøkning og forretningsmessig suksess

Magasinet oppnådde raskt stor popularitet, med et opplag på 100 000 i 1935. Denne suksessen bidro blant annet til å finansiere Arbeidernes Leksikon, som ble utgitt av Arbeidermagasinets forlag mellom 1932 og 1936. I mellomkrigstiden absorberte Arbeidermagasinet også ukebladet For Alle og vittighetsbladet Hvepsen.

Økende fokus på skjønnlitteratur

Magasinet fokuserte i mellomkrigstiden på reportasjer, blant annet fra Sovjetunionen og borgerkrigens Spania og skjønnlitteratur. Etter krigen ble skjønnlitteraturen imidlertid bladets hovedfokus. I tillegg hadde også magasinet faste spalter, blant annet hadde Karl Evang en fast spalte om seksuell opplysning.

En rekke kjente norske forfattere slapp opprinnelig til gjennom Arbeidermagasinet/Magasinet for Alle, og redaktør Nils Johan Rud fikk etter hvert et omdømme som mentor og hjelper for mer enn en generasjon forfattere. De som «begynte i Arbeidermagasinet» teller blant andre Tor Jonsson, Arthur Omre, Alf Prøysen og Inger Hagerup. Også etablerte forfattere som Aksel Sandemose, Arnulf Øverland, Rudolf Nilsen, Sigurd Hoel, Lars Berg, og Helge Krog bidro i perioder jevnlig til bladet. Kristen Gundelach var blitt ekskludert fra Forfatterforeningen i 1945, men før han ble gjenopptatt i 1952 fikk han publisere under pseudonym, bl.a. i Magasinet for alle.

Tegneserier og illustrasjoner

Arbeidermagasinet spilte også en viktig rolle for utviklingen av kulturen for norske tegneserier. Magasinet hadde flere årelange ukentlige føljetonger. Tegneren Bjarne Restan var med fra begynnelsen og tegnet serien Sjur Sjursen fra 1927 til nummer 52 i 1932. Anders Bjørgaard tegnet Jens von Bustenskjold i Magasinet fra 1935 til 1962. Kunstneren Tore Deinboll bidro med seriene Den evige ilds land (1936/1937) og Petter Framgutt (kalenderåret 1938), mens kunstnervennen Trygve Mosebekk tegnet og akvarellmalte tegneserien Krigsspekulantens fiende (1937/1938).

Bjarne Restan var Magasinet for Alles faste tegner fra begynnelsen til slutten. Han tegnet ca. 10 forsider årlig gjennom 1930-, 40- og 50-tallet. Videre tegnet han mellom 5-15 illustrasjoner i hvert nummer alle disse årene. Borghild Rud og Kåre Espolin Johnson var også faste leverandører av illustrasjoner til magasinet.

Etterkrigstiden

Magasinet hadde sin opplagstopp på 140 000 eksemplarer kort tid etter frigjøringen. Konkurransen fra andre blader og etter hvert også andre medier, det faktum at distribusjonsnettet gikk i oppløsning, samt innføringen av bladmomsen bidro imidlertid til at magasinet ble nedlagt i desember 1970.

Redaktører

• Otto Luihn (1927–1931)
• Aksel Zachariassen (1931)
• Oddvar Larsen (1931–1932)
• Nils Johan Rud (1932–1970)

Litteratur

• Bjørn Tore Pedersen: Det var der vi ble til. Arbeidermagasinet som folkeopplyser og samfunnsdanner. Bokbyen Forlag 2016, ISBN 978-82-8316-039-0
• Eivind Berggrav: «Magasinet. Bladet som skapte kulturhistorie». Tiden Norsk Forlag 1979