Hopp til innhold

Eliteserien i fotball for menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Eliteserien i fotball»)
For den pågående sesongen, se: Eliteserien 2024.
Eliteserien i fotball for menn
Land Norges flagg Norge
Region UEFA
Forbund NFF
Grunnlagt 1937
Antall klubber 16
Nedrykk til 1. divisjon
Nasjonal cup NM i fotball for menn
Turneringer Mesterligaen
Europaligaen
Flest titler Rosenborg (26)
Siste vinner Bodø/Glimt (2023)
Eliteserien 2024

Eliteserien i fotball for menn er den øverste divisjonen i norsk herrefotball. Det offisielle navnet fra 1990 til 2016 var Tippeligaen mens Norsk Tipping var hovedsponsor,[1] men navnet Eliteserien ble brukt av de fleste avisredaksjoner og medier som ikke har hatt senderettigheter for Tippeligaen. Fra og med 2017 er navnet Eliteserien. Den har tidligere vært kjent under navnene Norgesserien (1937–1948), Hovedserien (1948–1962) og 1. divisjon (1963–1989). Navnet Toppserien har også blitt brukt, men er offisielt overtatt av Toppserien for kvinner. Sesongen 1961–1962 ble kjent som «maratonserien» fordi den besto av 16 lag og strakk seg over ett og et halvt år. Det offisielle navnet var imidlertid fortsatt Hovedserien.

Eliteserien besto av 14 lag fra 1995 til 2008. Fra og med 2009 ble serien utvidet til 16 lag. Lagene spiller to kamper mot hver motstander (hjemme og borte) i løpet av sesongen, som strekker seg fra vår til høst. Dermed spiller hvert lag 30 kamper i Eliteserien.

Lagene rangeres etter antall poeng (tre for seier, ett for uavgjort, null for tap) ved sesongslutt. Hvis to eller flere lag ender med samme poengsum, blir målforskjellen (antall scorede mål minus antall sluppet inn) tellende, deretter antall scorede mål, og til slutt lagenes innbyrdes resultater.

De to svakest plasserte lagene ved sesongslutt rykker ned. Fra 2012-sesongen må laget som havner tredje sist spille kvalifiseringskamper mot lagene som ender på tredje- til sjetteplass i 1. divisjon.

Siden navneendringen til Tippeligaen var serien frem til 2005-sesongen dominert av Rosenborg, som vant tittelen tretten år på rad (1992–2004). Seriemesteren har rett til å spille kvalifisering til Mesterligaen neste sesong, mens serietoer og serietreer, sammen med cupvinneren,[2] får plass i kvalifiseringen til Europa Conference League neste sesong.

Eliteserien har noen prestisjefulle og intense oppgjør. Oppgjørene mellom lokale rivaler, kalles derby (lokaloppgjør). Blant de store lokaloppgjørene i Norge er Lillestrøm - Vålerenga.

UEFA-ranking (2022)

[rediger | rediger kilde]

UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.[3]

# Liga Poeng
15 Hellas’ flagg Superligaen 27 800
16 Tsjekkias flagg Tsjekkisk 1. liga 27 800
17 Norges flagg Eliteserien 27 250
18 Danmarks flagg Superligaen 27 175
19 Kroatias flagg Prva HNL 27 150


Historisk ligarangering


Ulike seriesystem – gradvis utvidelse av antall lag og endringer av kvalifiseringsregler

[rediger | rediger kilde]
Fotballklubben Bodø/GlimtMolde FotballklubbFotballklubben Bodø/GlimtRosenborg BallklubStrømsgodset ToppfotballStabæk FotballSportsklubben BrannVålerenga FotballViking FotballklubbLillestrøm SportsklubbMoss FotballklubbIdrettsklubben StartLyn ToppfotballSkeid FotballFredrikstad FotballklubbLarvik TurnFram LarvikSportsklubben Freidig

Gjennom tidene har seriesystemet blitt endret en rekke ganger. I hovedsak har endringene bestått i å endre regelverket slik at alle klubber, uansett hvor i landet den hadde hjemmebane, har fått mulighet til å rykke opp i Eliteserien, samt å gradvis utvide antallet lag i Eliteserien.

Norgesserien og Hovedserien

[rediger | rediger kilde]

Den første ligaen arrangert av Norges Fotballforbund var den såkalte prøveligaen som gikk i årene 1914–1916 med klubbene Odd, Frigg, Kvik Fredrikshald, Drafn, Mercantile og Larvik Turn. Serien ble ikke ferdigspilt, men i og med at Odd spilte og vant alle kampene sine, ville det uansett ikke være mulig å ta igjen laget.

Den første noenlunde landsomfattende serien (Norgesserien) ble startet i 1937 – men serien dekket ikke Sogn og Fjordane eller landets tre nordligste fylker. Landet var delt inn i åtte distrikter. Hvert distrikt hadde én eller to avdelinger og kåret hver sin vinner. Avdelingsvinnerne møttes så i cupspill om seriemesterskapet. I de distriktene hvor man hadde flere avdelinger, møttes først de to avdelingsvinnerne for å kåre en distriktsvinner. Deretter var det kvartfinale, semifinale og finale for å kåre en seriemester. Såvel i seriesystemet i avdelingene som i distriktsfinalene og kvartfinalene møtte man sine motstandere både hjemme og borte. Semifinalen og finalen ble derimot avgjort i en enkelt kamp, med omkamp(er) ved uavgjort. Siden hver avdeling hadde seks til åtte lag, var det under dette systemet rundt 75 lag i Norges øverste divisjon.

Etter kun tre komplette sesonger (1937–1938, 1938–1939 og 1947–1948) skiftet serien navn til Hovedserien og ble krympet til kun to avdelinger, hver på åtte lag. De to avdelingsvinnerne møttes i en finale for å avgjøre seriemesterskapet. I denne perioden ble serien spilt høst–vår, med en lang vinterpause.

1. divisjon – utvidelse av antall lag

[rediger | rediger kilde]

I 1961 bestemte NFF seg for å gå over til én toppdivisjon med ti lag, hvor sesongen ble spilt gjennom kalenderåret. Sesongen 1961–1962 («Maratonserien») ble dermed en overgangssesong hvor de 16 lagene spilte i én divisjon gjennom ett og et halvt år for å komme med i ti-klubbsserien. I 1963 ble seriesystemet lagt om til én avdeling med ti lag i toppdivisjonen.

En allnorsk serie

[rediger | rediger kilde]

Lag fra Nord-Norge hadde ikke anledning til å kvalifisere seg til den øverste divisjonen før i 1972; fra Finnmark ikke før i 1977. Store reiseavstander ble brukt som argument mot å inkludere nordnorske lag. Men også en forestilling om et dårligere nivå i nord bidro til et delt fotballrike. Det delte seriesystemet skapte stor harme i datidens store nordnorske fotballbyer Narvik og Bodø. Bodø hadde allerede i 1952 tatt i bruk en sivil flyplass med daglige SAS-avganger til Oslo, slik ble NFFs argument om reise stadig mindre relevant. De tre nordligste fotballkretsene arrangerte fra 1929 et eget Nord-Norgesmesterskap i fotball. Det nordnorske mesterskapet hadde imidlertid ingen offisiell status hos NFF og vinneren fikk aldri spille noen offisielle kamper mot de beste lagene i sør.

I Fotballforbundets offisielle jubileumsbok «Fotball! Norges Fotballforbund 100 år» omtales seriesystemet slik: «Landsdelen hadde fått et svært så godt fotballag der hardtarbeidende lokale spillere var blandet med hjemvendte sønner med heltestatus som måtte overkomme ikke bare motstandere på banen, men også et dypt urimelig seriesystem. Urettferdigheten i dette beviste Glimt gjennom sine cup-prestasjoner».

Øverste divisjon hadde ti lag til og med 1971-sesongen. I 1972–1994 hadde øverste divisjon tolv lag. Ved omleggingen til tolv lag i den øverste divisjonen fikk Mjølner fra Narvik delta som første nordnorske lag. Imidlertid fortsatte forskjellsbehandlingen mellom nord og sør også i 1970-årene. Fra 1972 besto nest øverste nivå av fire avdelinger: to sør for Nordland og én for Nordland og Troms, og én for Finnmark. Vinnerne i de to sør-avdelingene fikk direkte opprykk, mens vinneren i Nordland og Troms måtte ut i kvalifiseringspill mot toerne i sør-avdelingene, mens vinneren i Finnmark ikke fikk noen mulighet til opprykk. Først i 1977 fikk lag fra Finnmark mulighet til opprykk, og i 1980 ble systemet slik at de best plasserte lagene rykket direkte opp til øverste nivå uansett hvor i landet de kom fra.

Tippeligaen og utvidelse til 14 og 16 lag

[rediger | rediger kilde]

Foran 1990-sesongen gikk Norsk Tipping inn som hovedsponsor for Eliteserien og navnet på den øverste divisjonen ble endret fra Førstedivisjon til Tippeligaen.[1] Eliteserien gikk derimot fremdeles under navnet førstedivisjon på folkemunne, og foran 1991-sesongen besluttet arrangørene å endre navnet på den daværende 2. divisjon, til 1. divisjon. Videre ble daværende 3. divisjon til 2. divisjon og så videre.[4]

Mellom 1995 og 2008 hadde divisjonen 14 lag. Fra og med sesongen 2009 har det vært 16 lag i den øverste divisjonen, dermed ble sesongen 2008 en «overgangssesong». I denne sesongen rykket kun det dårligste laget i Eliteserien ned. De tre beste lagene fra 1. divisjon (OBOS-ligaen) rykket opp, mens nest dårligste lag i Eliteserien spilte kvalifisering mot det fjerde beste laget i OBOS-ligaen. Den nye 16-lagsserien fra 2009 fikk ordningen med at de to nederste lagene rykket direkte ned, mens det tredje dårligste spilte kvalifisering mot lagene som kom på tredje-, fjerde- og femteplass i OBOS-ligaen. Fra 2011 ble kvalifiseringen helt fjernet med begrunnelsen at det er for sent å spille kvalifisering etter serieslutt i Tippeligaen, som er flyttet tre uker, fra første til siste helg i november. Ordningen ble likevel gjeninnført etter ett års fravær.

I juni 2011 ble det kjent at Norges Fotballforbund hadde inngått en sendeavtale med C More, som blant annet sender reklame for utenlandske spillselskap rettet mot et norsk publikum. Dette førte til reaksjoner fra Norsk Tipping, som meldte at de hadde «besluttet å gjøre en vurdering av hele avtalen».[5] Fra 2017 endret navnet på serien til Eliteserien.

Poengsystem

[rediger | rediger kilde]

Tabellen i Eliteserien blir avgjort av hvor mange poeng et lag har ved sesongslutt. Kamper med seier blir belønnet med tre poeng, uavgjort med ett poeng mens tap gir ingen poeng. Til og med 1986 ble seier belønnet med kun to poeng. I 1987 ble det innført tre poeng for seier, null for tap, mens uavgjorte kamper ble avgjort ved straffespark. Vinner av straffesparkkonkurransen fikk to poeng, taperen ett. Fra og med 1988 har poengsystemet vært identisk med det vi har i dag.

Sammendrag

[rediger | rediger kilde]
Navn År Sesonger
Hovedligaen 1949-1962 14
1. divisjon 1963-1989 27
Tippeligaen 1990-2016 27
Eliteserien 2017- 7 (tom. 2023)
Antall lag År Sesonger
10 1963-1971 9
12 1972-1994 23
14 1995-2008 14
16 2009- 16 (tom. 2024)

Medaljeoversikt

[rediger | rediger kilde]
Se også Maratontabell Eliteserien i fotball.

Nedenfor er en liste over gull-, sølv- og bronsemedaljevinnere i eliteserien for menn. I perioden fra 1937 til 1959 angis kun gull- og sølvvinnerne.

Norgesserien

[rediger | rediger kilde]

Hovedserien

[rediger | rediger kilde]

1. divisjon

[rediger | rediger kilde]

Tippeligaen

[rediger | rediger kilde]

Eliteserien

[rediger | rediger kilde]

Gullfordelingen

[rediger | rediger kilde]
Titler Lag (siden 1937)
26 Rosenborg
9 Fredrikstad
8 Viking
5 Lillestrøm
5 Molde
5 Vålerenga
3 Bodø/Glimt
3 Brann
3 Larvik Turn
2 Lyn
2 Start
2 Strømsgodset
1 Fram Larvik
1 Freidig
1 Moss
1 Skeid
1 Stabæk

Siden 1937 (øverste norske fotballserie for herrer)

[rediger | rediger kilde]
  • Rosenborg (1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006, 2009, 2010, 2015, 2016, 2017, 2018)
  • Fredrikstad (1937–38, 1938–39, 1948–49, 1950–51, 1951–52, 1953–54, 1956–57, 1959–60, 1960–61)
  • Viking (1957–58, 1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991)
  • Vålerenga (1965, 1981, 1983, 1984, 2005)
  • Lillestrøm (1958–59, 1976, 1977, 1986, 1989)
  • Molde (2011, 2012, 2014, 2019, 2022)
  • Bodø/Glimt (2020, 2021, 2023)
  • Brann (1961–62, 1963, 2007)
  • Larvik Turn (1952–53, 1954–55, 1955–56)
  • Lyn (1964, 1968)
  • Start (1978, 1980)
  • Strømsgodset (1970, 2013)
  • Fram Larvik (1949–50)
  • Freidig (1947–48)
  • Moss (1987)
  • Skeid (1966)
  • Stabæk (2008)

Siden 1963

[rediger | rediger kilde]
Titler Lag (siden 1963)
26 Rosenborg
7 Viking
5 Molde
5 Vålerenga
4 Lillestrøm
3 Bodø/Glimt
2 Brann
2 Lyn
2 Start
2 Strømsgodset
1 Moss
1 Skeid
1 Stabæk
  • Rosenborg (1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006, 2009, 2010, 2015, 2016, 2017, 2018)
  • Viking (1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991)
  • Vålerenga (1965, 1981, 1983, 1984, 2005)
  • Molde (2011, 2012, 2014, 2019, 2022)
  • Lillestrøm (1976, 1977, 1986, 1989)
  • Bodø/Glimt (2020, 2021, 2023)
  • Brann (1963, 2007)
  • Lyn (1964, 1968)
  • Start (1978, 1980)
  • Strømsgodset (1970, 2013)
  • Moss (1987)
  • Skeid (1966)
  • Stabæk (2008)

Medaljefordeling siden 1963

[rediger | rediger kilde]
Lag Gull Sølv Bronse Antall medaljer
Rosenborg 26 7 4 37
Viking 7 2 9 18
Molde 5 11 3 19
Vålerenga 5 2 5 12
Lillestrøm 4 7 3 14
Bodø/Glimt 3 5 1 9
Brann 2 6 4 12
Lyn 2 3 4 9
Strømsgodset 2 2 3 7
Start 2 1 7 10
Stabæk 1 1 4 6
Skeid 1 1 1 3
Moss 1 1 2
Fredrikstad 5 5
Tromsø 2 4 6
Odd 2 2 4
Bryne 2 2
Mjøndalen 2 2
Kongsvinger 1 2 3
Sarpsborg 2 2
Ham-Kam 1 1
Haugesund 1 1
Sarpsborg 08 1 1

Tabellplassering etter hver sesong

[rediger | rediger kilde]

Tabellen lister opp tabellplassering for sesongene 2001-2023. "Runde" viser årstall (1=2001, 2=2002, osv).


Gull
Sølv
Bronse
Kval nedrykk
Nedrykk
Lag╲Runde1234567891011121314151617181920212223
Bodø/Glimt91021214415139151121121
Brann71263621851346814253910142
Tromsø141148106363241513131110151273
Viking3459511361091155105816563114
Molde52911121492111161652212215
Lillestrøm2777444121110139105812121214446
Strømsgodset13101112782142741311139127
Sarpsborg16148116381212888
Rosenborg11117155113322111134539
Odd664891212455107343694713510
HamKam51013141311
Haugesund66731112410479111012
Sandefjord91481616131611101413
Vålerenga8122137107278116710861037614
Stabæk4531352131210169314914881515
Aalesund13131113134911571091516916
Kristiansund7565615
Jerv16
Mjøndalen15131416
Start142613981591214161515
Ranheim716
Sogndal811814141212151114
Sandnes Ulf141316
Hønefoss141316
Fredrikstad1011882141215
Kongsvinger15
Lyn113106379716
Bryne12914
Moss1013

Publikum

[rediger | rediger kilde]
Se også Tilskuertall i Eliteserien.

Det ble spilt 132 kamper i året fram til 1994. Året etter ble ligaen utvidet med to lag, og antall kamper ble 182 i året. Fra 2009 spiller 16 lag i den øverste serien, noe som betyr 240 kamper i løpet av sesongen. Restriksjoner som følge av COVID-19-pandemien medførte at deler av 2020- og 2021-sesongene ble spilt uten, eller med svært få tilskuere.

År Totalt Gjennomsnitt
1980 671 176 5 084
1981 775 956 5 878
1982 603 027 4 568
1983 729 043 5 523
1984 568 765 4 308
1985 581 177 4 403
1986 426 349 3 229
1987 469 030 3 553
1988 576 257 4 365
1989 624 679 4 732
1990 647 489 4 905
1991 706 508 5 352
1992 671 903 5 083
1993 731 565 5 542
1994 688 589 5 216
År Totalt Gjennomsnitt
1995 841 717 4 624
1996 841 368 4 622
1997 772 197 4 242
1998 959 317 5 270
1999 983 630 5 404
2000 1 024 722 5 639
2001 1 013 264 5 567
2002 1 092 359 6 002
2003 1 198 798 6 587
2004 1 458 258 8 012
2005 1 727 212 9 490
2006 1 656 307 9 101
2007 1 906 136 10 473
2008 1 785 815 9 812
2009 2 151 825 8 966
År Totalt Gjennomsnitt
2010 1 909 165 8 124
2011 1 918 520 7 994
2012 1 677 347 6 989
2013 1 637 716 6 824
2014 1 671 587 6 965
2015 1 610 299 6 710
2016 1 672 918 6 970
2017[6] 1 592 748 6 636
2018 1 407 693 5 865
2019 1 366 509 5 693
2020 62 057 258
2021 694 226 2 892
2022 1 371 235 5 713
Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per år i Eliteserien


Flest kamper totalt

[rediger | rediger kilde]
Nr. Spiller Klubber Tidsrom Kamper
1 Steffen Hagen Odd 2006– 554
2 Daniel Berg Hestad Molde 1993–2015 473[7]
3 Erling Knudtzon Lyn, Lillestrøm, Molde 2007– 469
4 Morten Berre Skeid, Haugesund, Viking, Vålerenga 1996–2015 452
5 Lars-Christopher Vilsvik Strømsgodset 2010– 443
6 Frode Kippe Lillestrøm 1997–2019 441
7 Roar Strand Rosenborg, Molde 1989–2010 439
8 Øyvind Storflor Rosenborg, Moss, Strømsgodset, Ranheim 1999–2019 421
9 Espen Hoff Odd, Lyn, Stabæk, Start 1999–2016 406
10 André Hansen Lillestrøm, Odd, Rosenborg 2009– 391
11 Espen Ruud Odd 2004– 383
12 Christer Basma Kongsvinger, Stabæk, Rosenborg 1993–2008 350
13 Håkon Opdal Brann, Start 2002–2018 347
14 Ola By Rise Rosenborg 1977–1995 346
15 Runar Berg Bodø/Glimt, Rosenborg, Tromsø, Lyn 1990–2010 346
16 Jone Samuelsen Viking, Odd 2003–2019 338
17 Freddy dos Santos Skeid, Molde, Vålerenga 1996–2011 337
18 Trond Olsen Bodø/Glimt, Lillestrøm, Rosenborg, Viking 2001–2018 336
19 Erik Hoftun Molde, Rosenborg, Bodø/Glimt 1992–2005 336
20 Bjørn Johansen Tromsø, Viking 1987–2005 330
21 Svein Mathisen Start 1973–1989 327
22 Tommy Svindal Larsen Odd, Start, Stabæk 1991–2011 324
23 Fredrik Nordkvelle Odd, Strømsgodset, Brann 2007–2021 324
24 Vegard Forren Molde 2008–2016 322
25 Arild Sundgot Hødd, Lillestrøm 1995–2012 321
26 Fredrik Kjølner Vålerenga, Molde, Bodø/Glimt, Sandefjord 1994–2007 319
27 Jan-Derek Sørensen Lyn, Bodø/Glimt, Rosenborg, Vålerenga 1992–2009 319
28 André Danielsen Viking 2003–2019 318
29 Jonatan Tollås Nation Aalesund, Vålerenga 2007–2022 317
30 Simen Brenne Moss, Fredrikstad, Lillestrøm, Odd, Strømsgodset, Sarpsborg 08 2000–2015 315
Spillere i kursiv spiller fortsatt profesjonell fotball.
Spillere i fet skrift er aktive i Eliteserien.
Aktuell informasjon på denne siden (resultater, potensielt endrende data) er ajourført per 18. oktober 2024.

Toppscorere

[rediger | rediger kilde]
Se også: Toppscorere i Eliteserien i fotball for menn.

Spillere med minst 100 mål i Eliteserien:

Spiller Klubber Tidsrom Mål Toppscorer
Sigurd Rushfeldt Tromsø, Rosenborg 1992–2011 172 1997, 1998
Harald Brattbakk Rosenborg, Bodø/Glimt 1990–2005 166 1994, 1995, 1996, 2002, 2003
Petter Belsvik Molde, Ham-Kam, Start, Stabæk, Rosenborg, Vålerenga, Lillestrøm 1989–2003 159
Odd Iversen Rosenborg, Vålerenga 1967–1982 158 1967, 1968, 1969, 1979
Per Kristoffersen Fredrikstad 1957–1968 147 1956/57, 1959/60, 1960/61, 1966
Frode Johnsen Odd, Rosenborg 1999–2015 132 2001, 2004, 2013
Thorstein Helstad Ham-Kam, Brann, Rosenborg, Lillestrøm 1995–2013 116 2000, 2001, 2007
Arne Pedesen Fredrikstad 1951–1966 114
Bengt Sæternes Bodø/Glimt, Brann, Vålerenga, Viking 1996–2011 113
Jostein Flo Molde, Sogndal, Strømsgodset 1987–2001 112
Arild Sundgot Hødd, Lillestrøm 1995–2012 111
Jan Fuglset Fredrikstad, Molde 1967–1982 109 1971, 1976
Svein Mathisen Start 1973–1989 106
Morten Berre Skeid, Haugesund, Viking, Vålerenga 1996–2015 102
Ole Martin Årst Tromsø, Start 1995–2012 101 2005

Rekorder i norsk eliteserie siden 1963

[rediger | rediger kilde]
Se også Norske fotballrekorder.
  • Flest mål i én kamp: 6
  • Flest mål i én sesong: 30 mål, Odd Iversen, Rosenborg (1968)
  • Flest mål totalt: 172 mål, Sigurd Rushfeldt, Tromsø og Rosenborg (se hele listen)
  • Flest sammenhengende spilte kamper uten å bli byttet ut: 139 kamper, Morten Bakke, Molde (1996–2001)[8]
  • Flest seriemesterskap: 26, Rosenborg
  • Flest seriemesterskap, individuelt: 16, Roar Strand, Rosenborg (se hele listen)
  • Flest andreplasser: 11, Molde (1974, 1987, 1995, 1998, 1999, 2002, 2009, 2017, 2018, 2020, 2021)
  • Flest tredjeplasser: 9, Viking (1968, 1971, 1978, 1994, 1996, 2000, 2001, 2007, 2021)
  • Flest nedrykk: 10, Start (1969, 1987, 1996, 2000, 2002, 2007, 2011, 2016, 2018, 2020)
  • Høyeste poengsum i en sesong 1963–71 (18 kamper): 28 poeng, Lyn (1968)
  • Høyeste poengsum i en sesong 1972–86 (22 kamper/2 p for seier): 36 poeng, Lillestrøm (1977)
  • Høyeste poengsum i en sesong 1987–94 (22 kamper/3 p for seier): 52 poeng, Lillestrøm (1989)
  • Høyeste poengsum i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 63 poeng Rosenborg (1998)
  • Høyeste poengsum i en sesong 2009–22 (30 kamper): 81 poeng, Bodø/Glimt (2020)
  • Laveste poengsum i en sesong 1963–71 (18 kamper): 2 poeng, Sandefjord BK (1965)
  • Laveste poengsum i en sesong 1972–86 (22 kamper/ 2 p for seier): Os Turn 5 poeng (1975)
  • Laveste poengsum i en sesong 1987–94 (22 kamper/ 3 p for seier): Djerv 1919 13 poeng (1988) og Moss 13 poeng (1990)
  • Laveste poengsum i en sesong 1995–2008 (26 kamper): Start 11 poeng (2002)
  • Laveste poengsum i en sesong 2009–22 (30 kamper): Aalesund 11 poeng (2020)
  • Flest seire i en sesong 1963–71 (18 kamper): 14 seire, Lyn (1968)
  • Flest seire i en sesong 1972–94 (22 kamper): 16 seire, Fredrikstad (1972), Viking (1972) og Lillestrøm (1977, 1986 og 1989)
  • Flest seire i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 20 seire, Rosenborg (1998)
  • Flest seire i en sesong 2009–22 (30 kamper): 26 seire Bodø/Glimt (2020)
  • Færrest seire i en sesong 1963–71 (18 kamper): 0 seire, Sandefjord (1965)
  • Færrest seire i en sesong 1972–94 (22 kamper): 0 seire, Os (1975)
  • Færrest seire i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 2 seire, Start (2002)
  • Færrest seire i en sesong 2009–22 (30 kamper): 2 seire, Lyn (2009), Sandefjord (2010) og Start (2016)
  • Flest uavgjort i en sesong 1963–71 (18 kamper): 9 uavgjort, Lyn (1966)
  • Flest uavgjort i en sesong 1972–94 (22 kamper): 12 uavgjort, Haugar (1981) og Brann (1992)
  • Flest uavgjort i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 12 uavgjort, Vålerenga (2002) og Viking (2004)
  • Flest uavgjort i en sesong 2009–22 (30 kamper): 15 uavgjort, Sarpsborg 08 (2019)
  • Færrest uavgjort i en sesong 1963–71 (18 kamper): 0 uavgjort, Lyn (1968)
  • Færrest uavgjort i en sesong 1972–94 (22 kamper): 1 uavgjort, Bryne 1986 og 1987
  • Færrest uavgjort i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 1 uavgjort, Start (1995), Brann (1999) og Bryne (2003)
  • Færrest uavgjort i en sesong 2009–22 (30 kamper): 2 uavgjort, Stabæk (2012) og Viking (2015)
  • Flest tap i en sesong 1963–71 (18 kamper): 16 tap, Sandefjord BK (1965)
  • Flest tap i en sesong 1972–94 (22 kamper): 17 tap, Raufoss (1974) og Os (1975)
  • Flest tap i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 19 tap, Skeid (1997) og Start (2002)
  • Flest tap i en sesong 2009–22 (30 kamper): 23 tap, Stabæk (2012)
  • Færrest tap i en sesong 1963–71 (18 kamper): 2 tap, Lyn (1964), Skeid (1966) og Rosenborg (1967)
  • Færrest tap i en sesong 1972–94 (22 kamper): 2 tap, Viking (1974), Lillestrøm (1977, 1978, 1985 og 1989), Start (1978) og Vålerenga (1981)
  • Færrest tap i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 1 tap, Rosenborg (1997)
  • Færrest tap i en sesong 2009–22 (30 kamper): 0 tap, Rosenborg (2010)
  • Flest scorede mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 57 mål, Lyn både i 1965 og 1968
  • Flest scorede mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 70 mål, Rosenborg (1994)
  • Flest scorede mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 87 mål, Rosenborg (1997)
  • Flest scorede mål i en sesong 2009–22 (30 kamper): 103 mål, Bodø/Glimt (2020)
  • Færrest scorede mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 10 mål, Pors (1970)
  • Færrest scorede mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 10 mål, Mjølner (1972)
  • Færrest scorede mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 21 mål, Start (2002)
  • Færrest scorede mål i en sesong 2009–22 (30 kamper): 23 mål, Start (2016)
  • Flest innslupne mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 57 mål, Sandefjord BK (1965)
  • Flest innslupne mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 59 mål, Djerv 1919 (1988)
  • Flest innslupne mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 80 mål, Sogndal (1998)
  • Flest innslupne mål i en sesong 2009–22 (30 kamper): 85, Aalesund (2020)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 5 mål, Rosenborg (1970)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 10 mål, Viking (1974)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 20 mål, Rosenborg (1997)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 2009–22 (30 kamper): 20 mål, Rosenborg (2017)
  • Flest seire på rad i en sesong: Molde 17 kamper på rad (2022)
  • Flest seire på rad fra sesongstart: Bodø/Glimt 10 kamper på rad i 2020.
  • Flest kamper på rad uten tap: Rosenborg 33 kamper på rad fra oktober 2009 til november 2010
  • Flest kamper på rad uten tap i en og samme sesong: Rosenborg 30 kamper 2010
  • Flest hjemmekamper på rad uten tap: Strømsgodset 46 kamper på rad fra juni 2011 til juli 2014
  • Flest kamper på rad fra seriestart uten tap: Rosenborg 30 kamper 2010
  • Flest tap på rad: Skeid 12 kamper på rad fra august 1996 til mai 1997
  • Flest kamper på rad uten seier: Start 39 kamper på rad fra juli 2015 til september 2016
  • Flest uavgjorte kamper på rad:
  • Flest kamper på rad med scoring: Rosenborg 53 kamper på rad april 1994 til mai 1996
  • Flest kamper på rad uten scoring:
  • Flest kamper på rad med scoring imot:
  • Lengste tid uten scoring imot: Sondre Rossbach, Odd, 730 min fra 1. november 2015 til 24. april 2016
  • Høyeste publikumstall i en kamp gjennom tidene: 28 569 Rosenborg–Lillestrøm 1985
  • Laveste publikumstall i en kamp gjennom tidene: 202 Strømmen–Mjøndalen 1986
  • Flest sesonger på rad i øverste divisjon: Lillestrøm 45: 1975–2019, Rosenborg: 44 1979– (løpende)
  • Flest sesonger i øverste divisjon 1963–2022: 55 av 60 mulige sesonger: Viking (1963–1965, 1968–1986, 1989–2017 og 2019–2022) og Rosenborg (1967–1977, 1979–2022)

Maratontabell for Eliteserien 1963–2020

[rediger | rediger kilde]

Siden 1963 har lagene i øverste divisjon spilt i én og samme avdeling, til og med 2020 utgjør dette 58 sesonger.

Nr Lag Sesonger Kamper Vunnet Uavgjort Tapt Mål + Mål - Mål +/- Poeng
1 Rosenborg 53 1298 705 318 275 2646 1475 1171 2433
2 Viking 53 1282 539 340 403 2011 1697 314 1957
3 Brann 50 1220 482 292 445 1897 1825 72 1741
4 Lillestrøm 45 1134 474 309 351 1808 1436 372 1731
5 Molde 42 1072 488 241 343 1816 1497 319 1705
6 Vålerenga 47 1154 441 286 427 1755 1684 71 1609
7 Start 38 932 320 223 389 1351 1505 -154 1183
8 Strømsgodset 32 808 313 182 313 1321 1340 -19 1121
9 Tromsø 32 836 301 209 326 1177 1227 -50 1112
10 Stabæk 24 668 270 161 237 1091 996 95 971
11 Odd 24 648 266 144 238 969 954 15 942
12 Bodø/Glimt 25 654 242 158 254 1062 1053 9 884
13 Lyn 26 584 212 142 230 876 911 -35 778
14 Fredrikstad 25 558 205 135 218 823 846 -23 750
15 HamKam 21 474 154 116 204 606 750 -144 578
16 Moss 19 442 151 105 186 622 701 -79 558
17 Kongsvinger 18 424 151 97 176 600 700 -100 550
18 Haugesund 14 408 149 96 163 584 620 -36 543
19 Sogndal 18 468 124 124 220 566 830 -264 496
20 Bryne 17 390 133 97 160 561 614 -53 496
21 Aalesund 14 404 131 94 179 536 668 -132 487
22 Skeid 18 376 138 69 169 506 603 -97 483
23 Mjøndalen 16 376 121 85 170 456 582 -126 448
24 Sarpsborg 08 9 270 80 85 105 343 415 -72 325
25 Sarpsborg FK 11 206 71 49 86 253 295 -42 262
26 Sandefjord 8 302 49 40 113 232 364 -132 187
27 Frigg 8 148 45 41 62 176 255 -79 176
28 Kristiansund 4 120 46 37 37 188 173 15 175
29 Hødd 6 120 28 25 67 146 240 -94 109
30 Steinkjer 5 94 27 24 43 122 166 -44 105
31 Hønefoss 3 90 20 29 41 92 151 -59 89
32 Sandnes Ulf 3 90 21 24 45 107 167 -60 87
33 Fyllingen 3 66 17 19 30 65 106 -41 70
34 Ranheim 2 60 19 12 29 79 105 -26 69
35 Eik Tønsberg 3 66 19 12 35 79 125 -46 69
36 Raufoss 3 62 11 15 36 59 117 -58 48
37 Strindheim 2 48 9 10 29 54 114 -60 37
38 Mjølner 2 44 7 9 28 33 83 -50 30
39 Strømmen 2 44 6 9 29 39 80 -41 27
40 Sandefjord BK 2 36 6 7 23 29 80 -51 25
41 Haugar 1 22 2 12 8 20 38 -18 18
42 Lisleby 1 18 4 5 9 22 26 -4 17
43 Gjøvik-Lyn 1 18 5 1 12 29 47 -18 16
44 Vard Haugesund 1 22 2 9 11 21 36 -15 15
45 Djerv 1919 1 22 3 4 15 17 59 -42 13
46 Pors 1 18 3 1 14 10 46 -36 10
47 Os 1 22 0 5 17 15 50 -35 5

* Odd Grenland ble trukket ett poeng 20. september 2012 på grunn av dårlig økonomi.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Johansen, Magne (26. oktober 1989). «Tippemillionene». Aftenposten. s. 35. 
  2. ^ Hvis seriemesteren, serietoeren eller serietreeren også vinner cupen, vil normalt seriefireren overta plassen til cupvinneren.
  3. ^ https://kassiesa.net/uefa/data/method5/crank2022.html
  4. ^ Dehlin, Håkon (7. desember 1990). «Alle rykker opp». Aftenposten. s. 26. 
  5. ^ NTB (8. oktober 2011). «Kan gå mot slutten for Tippeligaen». NRK. 
  6. ^ Fotballforbund, Norges. «Eliteserien». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 27. november 2017. 
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. juli 2014. Besøkt 6. juli 2014. 
  8. ^ Nils-Tore Olsen (20. april 2013). «Rekorden røk for Steffen Hagen». Varden. Arkivert fra originalen 23. april 2013. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eliteserien_i_fotball_for_menn&oldid=24775791»
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy