Marcus Annæus Lucanus
| Marcus Annæus Lucanus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. nov. 39 Corduba (Hispania Baetica, Det romerske keiserriket) Córdoba[1] | ||
| Død | 30. apr. 65 (25 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, historiker, skribent, hoffperson | ||
| Ektefelle | Argentaria Polla | ||
| Far | Marcus Annaeus Mela | ||
| Mor | Acilia | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Marcus Annæus Lucanus (født 3. november 39 e.Kr., død 30. april 65 e.Kr.), også kjent som Lucan, var en romersk poet, en brorsønn til Neros fostersønn Seneca den yngre, født i Corduba i den romerske provinsen Hispania Baetica (dagens Spania). Til tross for sitt korte liv regnes han som en av de fremste forfatterne i sølvalderens romerske litteratur. Hans ungdom og den hurtigheten han diktet med, atskiller ham fra mange andre lyrikere.
Neros yndling
[rediger | rediger kilde]Han hadde suksess under keiser Nero, og vant en pris for sin poesi i 60 ved å improvisere Orpheus og Laudes Neronis ved quinquennial Neronia (en festival innstiftet av Nero). Hans uferdige epos Pharsalia (kalt Bellum civile, «Om borgerkrigen», i manuskripter), som fortalte om innbyrdeskrigen mellom Julius Cæsar og Pompeius, fikk også stor hyllest. Pharsalia var kunstferdig i henhold til tiden og retorikkens krav, men skrevet med språklig mesterskap og originalt ved å gjengi den republikanske politikken i poetiske vendinger. Det var også servilt rosende overfor Nero.
Neros motstander
[rediger | rediger kilde]På et tidspunkt oppsto det en feide mellom keiseren og poeten. To svært forskjellige opptegnelser om hendelsene som har overlevd, trivialiserer begge striden. I henhold til Tacitus ble Nero sjalu på Lucanus og forbød ham utgi sine dikt.[2] I henhold til Suetonius mistet Nero interessen for Lucanus og dikteren svarte med å skrive niddikt om Nero, som keiseren valgte å overse.[3]
Andre verk peker derimot mot en mer alvorlig grunn for motsetningene. Verk av grammatikeren Vacca og poeten Statius synes å støtte påstanden at Lucanus skrev niddikt om keiseren. Vacca nevner at et av Lucanus’ verk hadde tittelen De Incendio Urbis (Om brenningen av byen).[4] Statius' ode til Lucanus nevner at dikteren beskrev «de unevnelige flammer som den kriminelle tyrannen lot flakke over Remus’ høyder»[5] I tillegg er de senere bøkene av Pharsalia, Bok IX, både mot imperiet og for republikken. Denne kritikken av Nero og keiserens autoritet kan ha vært den egentlige grunnen til sensuren av Lucanus.
Selvmord
[rediger | rediger kilde]I 65 ble Lucanus med i sammensvergelsen til Gaius Calpurnius Piso mot Nero. Hans påståtte forræderi ble oppdaget og han var forpliktet til å begå selvmord ved å åpne en blodåre, men ikke før han hadde tystet og kriminalisert sin mor og andre i håp om frigivelse. Han var da 26 år gammel[6]
Hans far var innblandet i fordømmelsen, hans mor flyktet og hans enke, Polla Argentaria, overlevde ved å bli beskyttet av dikteren Statius under keiser Domitian. Lucanus’ fødselsdag ble æret ved en festival etter hans død, og et dikt som ble adressert til hans enke ved disse anledningene og som omhandlet dikterens verk og karriere, er fortsatt bevart.[7]
Ufullført hovedverk
[rediger | rediger kilde]Lucanus’ episke dikt var fortsatt ikke fullført ved hans død, og dets uferdige tilstand avspeiles av de 400 komplette og ikke komplette manuskriptkopier. For å sitere A. E. Housman i forordet til dennes utgave i 1926: «Manuskriptene grupperer seg ikke i familier, men i fraksjoner, deres avvik og enigheter er midlertidige og forbigående (...) og den sanne skillelinjen er mellom variantene i seg selv, og ikke mellom manuskriptene som freabyr dem».
Pharsalia ble feiret i middelalderen. Dante nevner Lucanus to ganger:
- De vulgari eloquentia nevner ham, sammen med Ovid, Vergil og Statius som en av de fire regulati poetae (ii, vi, 7)
- Inferno rangerer ham side ved side med Homer, Horats, Ovid og Vergil (Inferno, IV,88).
Hans verker hadde en enorm innflytelse på dramaet og poesien på 1700-tallet. Shelley, Southey og Macaulay priser alle hans poesi.
Verk
[rediger | rediger kilde]
I henhold til Vacca og Statius besto Lucanus’ verk av:
Overlevende verk:
- Pharsalia (Borgerkrigen), om krigen mellom Julius Cæsar og Pompeius. Trykk fra 1492 i samlingen til Kristiansand katedralskole.
Ofte tilskrevet Lucanus (men også til andre):
- Laus Pisonis (Hyllingen av Piso), et panegyrisk dikt om et medlem Piso-familien
Tapte verk:
- Catachthonion
- Iliacon fra den trojanske syklusen
- Epigrammata
- Adlocutio ad Pollam
- Silvae
- Saturnalia
- Medea
- Salticae Fabulae
- Laudes Neronis, en hylling av Nero
- Orpheus
- Prosa oratio in Octavium Sagittam
- Epistulae ex Campania
- De Incendio Urbis, om brenningen av Roma i 64, muligens beskylder det Nero for brannstiftingen
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990005207, besøkt 28. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tacitus, Annals XV.49
- ^ Suetonius, Lives of the Poets Life of Lucanus
- ^ Vacca, Life of Lucanus
- ^ Statius, Silvae II.vii
- ^ I henhold til Heggelund, Breitholtz: Epoker og diktere. Vestens litteraturhistorie. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979. Side 83.
- ^ Statius's Silvae, ii.7, med tittelen Genethliacon Lucani
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Works by Lucan hos Prosjekt Gutenberg
- Marcus Annaeus Lucanus: tekster, overensstemmelser og frekvenslister