Hopp til innhold

Muldvarpfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Moldvarper»)
Muldvarpfamilien
Muldvarp, Talpa europaea
Nomenklatur
Talpidae
Fischer von Waldheim, 1817
Synonymi
Soricomorpha,
Desmaninae,
Myaladae,
Myogalidae,
Myogalina,
Scalopidae,
Talpinorum
Populærnavn
Muldvarpfamilien,
muldvarper,
moldvarper
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenInsektetere
Økologi
Antall arter: 41[1]
Habitat: terrestrisk, fossorial, semi-akvatisk
Utbredelse: Nord-Amerika, Eurasia
Inndelt i
  • Talpinae
  • Desmaniniae
  • Uropsilinae

Muldvarpfamilien (Talpidae), også kalt muldvarper eller moldvarper, er en familie av insektetere. Familien omfatter grupper som muldvarper, stjernemuldvarper, spissmusmuldvarper og desmaner. Mange har et gravende (fossorialt) levevis, men noen arter er halvveis gravende, overflatelevende eller halvakvatiske. Familien har ingen representanter i Norge, men muldvarp (Talpa europaea) finnes i Danmark og det sørlige Sverige.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Muldvarper har en langstrakt og sylindrisk kropp, lang og spiss snute med svært følsomme værhår, små eller nærmest fraværende ører, korte, men kraftfulle ben og myk eller semi-myk pels. Fargen er som oftest svart eller mørk brun. Fossoriale arter har kort hale og artene er ofte sparsomt behåret. Behåringen er dessuten svært følsom og hjelper dyra med orienteringen. Hos semi-fossoriale (moskusmus) og semi-akvatiske (desmanrotter) er halen lengre, og hos sistnevnte gjerne også flattrykt.[2]

Muldvarper har fossoriale preferanser og adapsjon for graving, inkludert kraftige klør på framlabbene. Artene måler 3-22 cm og veier omkring 9–170 g, men størrelsen varierer med arten. Øynene er små og synet lite utviklet. Noen arter er blinde og hørselen ofte sterkt redusert, noe artene har kompensert med usedvanlig god følsomhet og svært god luktesans.[2]

Atferd

[rediger | rediger kilde]

Artene lever hovedsakelig av virvelløse dyr, særlig meitemark. De graver ut omfattende tunnelsystemer i bakken og lever i stor grad av dyr som faller inn i disse tunnelene, som virker som naturlige feller.

Det er kjent at europeisk muldvarp (Talpa europaea) har evnen til å paralysere byttedyr med bittet sitt, så de kan lagres levende og etes senere. Bittet er nemlig mildt giftig, men ufarlig for mennesker og andre større dyr. Paralysen forårsakes trolig av BLTX-toksinet, som også finnes hos noen spissmusarter og furespissmus. Det er mistanke om at flere arter av muldvarper kan ha lignende egenskaper, men dette er fortsatt ikke avklart.[3] Europeisk muldvarp inngår imidlertid i en fåtallig, men meget eksklusiv og primitiv ikke-systematisk gruppe med toksiske pattedyr.

Noen arter lever delvis i vann og leter etter mat der, for eksempel desmaner og stjernemuldvarp.

Økonomisk betydning

[rediger | rediger kilde]

Muldvarper blir gjerne betraktet som skadedyr i jordbruksområder. På dyrket mark etterlater de seg store hauger av oppgravd jord ved tunnelåpningene, og disse skaper blant annet problemer for innhøstingsmaskiner som blander jorda med avlingen. På den annen side fører gravevirksomheten til omrøring og ventilering av jorda.

Den fløyelsaktige pelsen har tidligere blitt utnyttet til ulike formål, men produkter kalt "moleskin" på engelsk er i dag laget av bomull. Særlig ettertraktet har pelsen til desmanrotter vært. Hårene brukes blant annet til binding av fiskefluer.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Gruppen forekommer hovedsakelig i den holarktiske sone, men det er også noen arter i fjellstrøk i den indomalayiske sone sørover til Malayahalvøya. Det er flest arter i Øst-Asia og det østlige Nord-Amerika.

Slektstre

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av Eulipotyphla følger Brace et al. (2016) og inkluderer den utdødde familien Nesophontidae.[4]

   Eulipotyphla   


†Nesophontidae



Solenodontidae





Talpidae




Soricidae



Erinaceidae





Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Pyreneerdesman
(Galemys pyrenaicus)

Inndelingen under følger Wilson & Reeder (2005).[5] De 17 slektene i muldvarpfamilien fordeles i tre underfamilier, hvorav to fordeles videre i henholdsvis to og fem tribus. Ifølge Valomy et al. (2015) består familien av 41 arter.[1]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b M. Valomy, L. D. Hayes, C. Schradin (2015). Social organization in Eulipotyphla: evidence for a social shrew. Biol. lett. 11: 20150825. doi:10.1098/rsbl.2015.0825
  2. ^ a b McDonald, David W. (red.) (2009). Moles and Desmanes. The Encyclopedia of Mammals. Oxford University Press. pp. 438-441. ISBN 978-0-19-956799-7.
  3. ^ Mukherjee, Sarah (2008-01-25). Searching for nature's tunnellers. BBC News. Besøkt 2016-07-18.
  4. ^ Brace, Selina; Thomas, Jessica A.; Dalén, Love; Burger, Joachim; MacPhee, Ross D.E.; Barnes, Ian & Turvey, Samuel T. (13 September 2016). "Evolutionary history of the Nesophontidae, the last unplaced Recent mammal family". Molecular Biology and Evolution (Epub ahead of print). 33: 3095–3103. PMID 27624716. doi:10.1093/molbev/msw186.
  5. ^ Don E. Wilson & DeeAnn M. Reeder (editors). 2005. Mammal Species of the World. A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed), Johns Hopkins University Press, 2,142 pp. www.press.jhu.edu Arkivert 15. januar 2006 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Muldvarpfamilien&oldid=24654268»
pFad - Phonifier reborn

Pfad - The Proxy pFad of © 2024 Garber Painting. All rights reserved.

Note: This service is not intended for secure transactions such as banking, social media, email, or purchasing. Use at your own risk. We assume no liability whatsoever for broken pages.


Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy