Toppserien i fotball for kvinner
- For den pågående sesongen, se: Toppserien 2024.
| Toppserien i fotball for kvinner | |
|---|---|
| Land |  Norge
|
| Region | UEFA |
| Forbund | NFF |
| Antall klubber | 10 |
| Nedrykk til | 1. divisjon |
| Nasjonal cup | NM i fotball for kvinner |
| Turneringer | Mesterligaen |
| Flest titler | LSK Kvinner, Rosenborg (7) |
| Siste vinner | Vålerenga (2023) |
 Toppserien 2024
| |
Toppserien i fotball for kvinner er den øverste divisjonen i norsk fotball for kvinner. Navnet «Toppserien» ble tatt i bruk offisielt foran 1996-sesongen. Siden den fikk offisiell status i 1987, het serien «1. divisjon fotball for kvinner» fram til 1995 og «Toppserien» fra 1996. I en liten periode het også Toppserien «Polygramserien» etter hovedsponsoren.
Serien besto av 10 lag fra 1987 til 2006, og 12 lag fra 2007 til 2019. Før 2020-sesongen ble det bestemt en ny seriestruktur som innebar å gå ned til 10 lag og innføre sluttspill.
UEFA-ranking (2023)
[rediger | rediger kilde]UEFA-rangering foran 2023/24-sesongen.[1]
| # | Liga | Poeng |
|---|---|---|
| 13 |  Den belarusiske eliteserien i fotball for kvinner
|
18 500 |
| 14 |  Den kasakhstanske eliteserien i fotball for kvinner
|
18 500 |
| 15 | Toppserien
|
17 500 |
| 16 |  Besta deild kvenna
|
17 000 |
| 17 |  Den ukrainske eliteserien i fotball for kvinner
|
17 000 |
Historie
[rediger | rediger kilde]Det ble arrangert flere kretsserier for kvinnelag mellom 1977 og 1979. Ingen av serievinnerne møtte hverandre, og slik sett var alle seriene autonome. I 1980 ble inndelingen slik at de beste lagene spilte i to regionale serier, mens det var en divisjon under, inndelt kretsvis. Først i 1982 ble det spilt en uoffisiell finale mellom vinnerne av de to regionale ligaene, Asker og Troll. Asker vant 3-0. I 1983 var det finale mellom Setskog og Trondheims-Ørn. Trondheims-Ørn vant 2-1.
Fra 1984 ble de regionale seriene utvidet fra to til tre serier; på Vestlandet, Østlandet og Trøndelag. Vinnerne av de tre seriene møttes i en egen runde der de spilte en kamp mot hverandre. Dette gjentok seg i 1985, og i 1986 ble også Nord-Norge inkludert. Dette ble imidlertid siste gang det ble arrangert regionale serier, da det i 1987 ble innført landsomfattende kvinnefotball.
Fra 1. divisjon til Toppserien
[rediger | rediger kilde]Fra 1987 til 1995 het den øverste divisjonen for kvinner 1. divisjon. Lagene som spilte i den første sesongen, ble valgt ut etter resultatet i fjorårets regionalbaserte serie og besto av ti lag. Utvelgelsen var sterkt østlandsdominert: De fem beste lagene fra Østlandet kom med, sammen med de to beste fra Vestlandet, de to beste fra Trøndelag og det beste fra Nord-Norge. Resultatet av det ble at den første serien besto av Sprint-Jeløy, Asker, Bøler, BUL og Setskog fra Østlandet, Klepp og Sandviken fra Vestlandet, Troll og Trondheims-Ørn fra Trøndelag og Grand Bodø fra Nordland. Akkurat som for herrer ga serien tre poeng for seier, ett for uavgjort og null for tap.
Klepp vant den første sesongen, som ble spilt etter de noe spesielle reglene at alle kamper skulle ha en vinner, og uavgjortkamper gikk til straffesparkkonkurranse. Vinneren av straffesparkkonkurransen fikk et bonuspoeng og fikk dermed to poeng. Dette systemet fikk betydning for bronsemedaljen, som gikk til Asker på bekostning av Sandviken, som med moderne telling hadde kommet likt med Asker og hadde bedre målforskjell.
I de påfølgende sesongene fram til og med 1993 dominerte Asker og Sprint/Jeløy. De to lagene hadde allerede vunnet cupen gjentatte ganger, og de var blant favorittene. Asker vant serien fire ganger og Sprint/Jeløy to.
I 1994 tok Trondheims-Ørn over hegemoniet, og beholdt det i en lang periode som mangler sidestykke i norsk kvinnefotball. Ørn vant serien fire år på rad, og de dominerte også cupen. I 1996 skiftet ligaen navn til Toppserien,[Note 1] samtidig som 2. divisjon ble til 1. divisjon etc. I 1998 het serien også «Polygramserien» etter hovedsponsoren.
Trondheims-Ørn og Asker vant to ganger hver i de fire neste sesongene. Askers første seier i Toppserien, i 1998, var spesielt imponerende; laget ga ikke fra seg et eneste poeng i hele sesongen.
Trondheims-Ørn (fra 2020 Rosenborg) vant sin foreløpig sjuende og siste tittel i 2003. Mellom 2004 og 2011 dominerte Røa med fem av åtte mulige titler, sterkest utfordret først av Kolbotn og deretter Stabæk, som hadde tatt over lisensen og spillerstallen til Asker. LSK Kvinner, etterfølgerne til Setskog/Høland og Team Strømmen, tok deretter over på 2010-tallet med sju titler, inkludert seks strake fra 2014 til 2019 og en tangering av Røas poengrekord i 2018.
Den nest øverste divisjonen ble redusert fra seks avdelinger til en avdeling med ti lag fra og med 2001. Mellom 2007 og 2019 spilte 12 lag i Toppserien for kvinner. De 12 lagene ble kvalifisert til spill i Toppserien i 2007 på bakgrunn av resultater i 2006 etter følgende modell:
- Nummer 1-8 i Toppserien
- Nummer 1 og 2 i 1. divisjon (Asker og Kattem)
- Kvalifisering mellom nummer 10 i Toppserien og nummer 3 i 1. divisjon (Liungen og Grand Bodø).
- Kvalifisering mellom nummer 9 i Toppserien og nummer 4 i 1. divisjon (Klepp og Manglerud Star).
I 2008 innførte NFF Jenteløftet, det vil si en satsing på kvinnefotball som blant annet gikk ut på at lagene ville få litt mer penger, og med færre begrensninger, og at Norges Fotballforbund betalte reisen mellom kampene. Jenteløftet ble senere erstattet av «Klubben som sjef» i 2012, der det ble lagt mer vekt på klubbenes innsats.[2]
Serien ble igjen kuttet ned til ti lag fra 2020; de ni øverste lagene fikk sikker plass, lag nr. 10 spilte om siste plass mot vinneren fra 1. divisjon 2019. En ny sluttspillmodell med i alt mellom 26 og 28 kamper i en sesong er vedtatt men på grunn av koronaviruspandemien ble den umulig å gjennomføre verken i 2020 eller 2021.
Samarbeid med herreklubber
[rediger | rediger kilde]| Kvinner[Note 2] | Menn[Note 3] | ||
|---|---|---|---|
| Toppserielag | Periode | Periode | Eliteserielag |
| Asker | 1987–2008 | 1951–1959 | Asker |
| Vard | 1989 | 1976 | Vard |
| Haugar | 1994–1996 | 1981[Note 4] | Haugar |
| Molde | 1994 | 1957–1958, 1974–1978, 1980, 1982, 1984–1993, 1995–2006, 2008– | Molde |
| Stabæk | 2009– | 1995–2004, 2006–2012, 2014– | Stabæk |
| LSK Kvinner | 2010–[Note 5] | ||
| 1952–1961, 1975–2019, 2021 - | Lillestrøm | ||
| Vålerenga | 2012– | 1948–1952, 1954–1957, 1959–1968, 1973–1975, 1977–1990, 1994–1996, 1998–2000, 2002– 2023 | Vålerenga |
| Lyn | 2018– | 1948–1953, 1960–1969, 1971–1973, 1978, 1980–1981, 1991–1993, 1997, 2001–2009 | Lyn |
| Rosenborg | 2020–[Note 6] | 1960–1962, 1967–1977, 1979– | Rosenborg |
Enda det stort sett tilhører unntakene, har det skjedd at en klubb har vært i toppen for både kvinner og menn i fotball. Det første tilfelle av dette er Asker Fotball og Asker Fotball Kvinner. Deretter var det Vard, Haugar og Molde. Av disse er det bare Molde som har vært etablert i Tippeligaen over lengre tid.
I tillegg til disse lagene har også Viking og Fyllingen hatt et lag i den øverste avdelingen for begge kjønn, da i den tredelte (og firedelte) serien fra 1984 til 1986.
I 2009 satset Stabæk på Toppserien etter at de året før hadde skaffet seg plassen til Asker og flesteparten av spillerne deres. (Stabæk rykket dermed ikke opp til den øverste divisjonen.) Ettersom Moldes herrelag rykket ned og damelaget opp samtidig, var Stabæk den første klubben som hadde to lag i den øverste divisjonen samtidig. I 2010 skiftet Team Strømmen til LSK Kvinner og ble et samarbeidslag med Lillestrøm Sportsklubb. Per april 2012 er imidlertid de to ikke samme klubb, samarbeidsavtale går ut etter sesongen 2024, Årsmøte i Lillestrøm Sportsklubb vedtok i 2022 å ikke inlemme LSK Kvinner inn i klubben, de vil satse på egent kvinnelag i 2. divisjon på 2024. I 2012 spiller også Vålerenga Fotball Damer i den øverste divisjonen for kvinner.
I 1. divisjon for kvinner har også Kongsvinger og Sarpsborg 08 vært represent. Det er i senere tid vært snakk om rekorder i forhold til hvem som er først for begge kjønn. Rekordlisten ser slik ut:
| Lag | Rekord |
|---|---|
| Asker | Første lag som har vært i den øverste divisjonen for begge kjønn (1987) |
| Molde | Første lag som har vært i den øverste divisjonen for begge kjønn der herrelaget er etablert i Tippeligaen (1994) |
| Stabæk | Første lag som har hatt et lag i den øverste divisjonen for begge kjønn samtidig, og der laget er etablert (2009) |
| Stabæk | Første lag som har vunnet serien for begge kjønn (2010) |
| Stabæk | Første lag som har vunnet cupen for begge kjønn (2011) |
| Vålerenga | Første lag som har hatt et lag i den øverste divisjonen for begge kjønn samtidig der begge lag har rykket opp til den øverste divisjonen gjennom sportslig innsats (2012) |
Medaljevinnere og toppscorere siden 1984
[rediger | rediger kilde]Lag med flest seriemesterskap
[rediger | rediger kilde]Inkludert sesongene 1984-2023.
| Antall | Lag |
|---|---|
| 7 | Rosenborg, LSK Kvinner |
| 6 | Asker |
| 5 | Røa |
| 4 | Sprint/Jeløy |
| 3 | Kolbotn |
| 2 | Stabæk, Brann, Vålerenga |
| 1 | Nymark, Klepp |
Lag med flest seriemedaljer
[rediger | rediger kilde]Inkludert sesongene 1984-2021 (det regnes delt bronse for 1986).
| Antall | Lag |
|---|---|
| 18 | Asker, Rosenborg[Note 7] |
| 13 | LSK Kvinner[Note 8] |
| 10 | Athene Moss[Note 9], Kolbotn |
| 9 | Klepp |
| 8 | Røa, Stabæk |
| 5 | Arna-Bjørnar |
| 4 | Avaldsnes, Sandviken |
| 2 | Nymark, Fløya, Vålerenga |
| 1 | Troll, Grand-Bodø |
Navneendringer
[rediger | rediger kilde]Denne tabellen viser først klubber som har skiftet navn, det vil si der kvinnelaget enten bare har skiftet navn eller gått ut av den tidligere klubben og dannet en ny. Dette inkluderer lag der kvinnelaget forsvinner, men klubben fortsetter med annet. I den andre delen viser tabellen lag som har tatt over plassen til andre lag gjennom avtale. Det tar ikke hensyn til lag som rykker opp som resultat av at lag trekker seg, men avtaler der en klubb tar over en annen klubbs plass og som oftest spillere. Den siste delen tar med lag som aldri har vært i den øverste divisjonen, men som likevel har vært med i kvinnefotball i en lang stund.
| Nåværende navn | Tidligere navn | Opprinnelig navn |
|---|---|---|
| Amazon Grimstad (1999-) | Jerv (198?-1999) | Amazon (1970-??) |
| Arna-Bjørnar (2001-) | Bjørnar Idrettslag(??-2001) Arna Turn og Idrettslag (-2001) |
Ådnamarka Arna Turn og Idrettslag |
| Rapid Athene | Athene Moss (1997-2001)[Note 10] | Sprint/Jeløy (-1997) |
| AaFK Fortuna (2020-) | Fortuna Ålesund (1991-2019) | Guard |
| (nedlagt)[Note 11] | Nittedal | Gjelleråsen |
| (nedlagt)[Note 12] | Fotballklubben Larvik (1997-2010) | Halsen Nanset |
| Grei Kvinner Elite | Linderud-Grei | Linderud IL SF Grei |
| LSK Kvinner (2010-) | Team Strømmen (2002-2009) Setskog-Høland (1989-2001) |
Setskog (-1989) Høland (-1989) |
| Rosenborg BK Kvinner (2020-) | Trondheims-Ørn (1972-2019) | |
| Urædd/Pors (2019-) | Urædd (2008-2018) og Pors Grenland (2011-) gikk sammen |
Bamble (2003?-2007) og Stathelle |
Lag som har tatt over plassen, men ikke klubben.
| ||
| Ny klubb | Mellomstadium | Tidligere klubb |
| Fortuna Ålesund | SIF/Fortuna | Spjelkavik |
| Stabæk | Asker | |
Lag som ikke har spilt i Toppserien
| ||
| Nåværende navn | Tidligere navn | Opprinnelig navn |
| Raufoss (2010-) | Gjøvik Fotballklubb (2005-2009) Gjøvik/Reinsvoll (2002-2004) Gjøvik Fotballklubb (1996-2002) |
Raufoss/Vind |
Lag i kursiv har ikke spilt i den øverste divisjonen, men tas med for å se på tendensen. Lag i fet skrift er navnet laget brukte i den øverste divisjonen
Fortuna Ålesund og Stabæk tok imidlertid ikke over respektive Spjelkavik eller Asker, og dermed regnes de som separate enheter blant annet i maratontabellen.
Troll ble til Rindals-Troll, og gikk senere inn i Rindal FK og Rindal IL, som ikke har kvinnefotballavdeling. Kattem het en stund Kattem/Leinstrand.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Geografisk har Toppserien blitt godt representert av 13 av 15 Norges fylker, de eneste fylkene som mangler er Østfold og Finnmark. Av fotballkretsene fra 2023 er bare Finnmark ikke representert. En geografisk inndeling av lagene etter fylke ser slik ut (inkludert 2023-sesongen, fotballkretser i parentes der disse skiller seg nevneverdig fra fylkene):
| Fylke | Antall lag | Lagene |
|---|---|---|
| Akershus | 7 | Asker (Oslo), Gjelleråsen, Jardar (Oslo), Kolbotn (Oslo), LSK Kvinner, Skedsmo, Stabæk (Oslo) |
| Oslo | 6 | BUL[Note 13], Bøler, Linderud-Grei, Røa, Vålerenga, Lyn |
| Trøndelag | 5 | Byåsen, Heimdal, Kattem, Rosenborg, Verdal |
| Møre og Romsdal | 4 | Fortuna (Sunnmøre), Molde (Nordmøre og Romsdal), Spjelkavik (Sunnmøre)[Note 14], Troll (Trøndelag)[Note 15] |
| Rogaland | 4 | Avaldsnes, Haugar, Klepp, Vard Haugesund |
| Vestland | 4 | Arna-Bjørnar (Hordaland), Kaupanger (Sogn og Fjordane), Sandviken (Hordaland), Åsane (Hordaland) |
| Agder | 2 | Amazon Grimstad, Donn |
| Buskerud | 2 | Liungen, Sprint/Jeløy (Athene Moss) |
| Troms | 2 | Fløya (Troms), Medkila (Hålogaland) |
| Innlandet | 1 | Fart (Indre Østland krets) |
| Nordland | 1 | Grand Bodø |
| Telemark | 1 | Urædd |
| Vestfold | 1 | Larvik |
Rekorder
[rediger | rediger kilde]- Flest ligatitler har Trondheims-Ørn og LSK Kvinner med 7. Nummer 3 er Asker med 6.
- Flest poeng i en sesong (10 lag, 1987-2006) har Asker med 54 poeng (maksimalt) i 1998. Trondheims-Ørn er på andre med 52 (i 2001).
- Flest poeng i en sesong (12 lag, fra 2007) er 61, oppnådd av Røa (2008) og LSK Kvinner (2018)
- Flest toppseriekamper på rad uten poengtap har LSK Kvinner med 28 fra 14. serierunde i 2017 til 19. serierunde i 2018.[3][4]
- Flest serierunder på rad uten tap har Stabæk med 43, fra 13. juni 2009 og til og med 5. juni 2011.
- Største poengforskjell mellom 1 og 2 i Toppserien (10 lag) var det mellom Asker (1) og Trondheims-Ørn (2) i 1998-sesongen, da det skilte lagene 14 poeng.
- Største poengforskjell mellom 1 og 2 i Toppserien (12 lag) var det mellom Røa (1) og Team Strømmen (2) i 2008-sesongen, da det skilte lagene 15 poeng.
- Minste poengforskjell mellom 1 og 2 i Toppserien var det mellom Vålerenga (1) og Rosenborg (2) i 2020-sesongen, da de ble skilt på målforskjell (med sju måls forskjell i favør Vålerenga)
- Flest toppseriekamper på rad uten poeng har Fart med 27, 18. til 22. serierunde i 2008 og deretter hele 2012-sesongen.
- Flest toppseriekamper på rad fra sesongstart uten poeng har Fart fra 2012-sesongen med 22.
- Færrest poeng i en sesong har Fart fra 2012-sesongen med 0 poeng.
- Seriemester med færrest poeng er Vålerenga fra 2020-sesongen med 38 poeng, foran Rosenborg på målforskjell.
- Seriemester med færrest scorede mål er Røa fra 2004-sesongen og Vålerenga fra 2020-sesongen, begge med 39 mål.
- Beste debutant i den øverste divisjonen er Fotballklubben Donn og Avaldsnes Idrettslag, om man bare regner med lag som har rykket opp. Donn endte på 4.-plass i sin debutsesong i 1993, og Avaldsnes tok samme plassering i 2013.
- Nedrykkslag med flest poeng er, om vi ser bort fra Askers tvangsnedflytting, BUL, som rykket ned med 18 poeng i 1991 (på målforskjell, de hadde -5 i forhold til Trondheims-Ørn).
- Minste avstand mellom sikker plass og nedrykksplass var det mellom Klepp og Liungen i 2003. Klepp hadde to mål bedre målforskjell, men færre antall scorede mål og tap i begge innbyrdes oppgjør.
- Lengst uavbrutt i Toppserien har Rosenborg, LSK Kvinner og Klepp vært. Alle har vært i øverste divisjon siden oppstarten i 1987.
- Største seier i Toppserien er Trondheims-Ørns seier 13-0 over Grand Bodø den 10. oktober 1999 og Røas seier over Linderud-Grei den 16. april 2011, også den 13-0. Rett bak er Fløyas seier over Liungen den 14. mai 2005 og Røas seier over Fart den 26. april 2008. Begge endte 12-0.
- Flest mål i en sesong (10 lag) har Trondheims-Ørn fra 2001-sesongen med 90 mål.
- Flest mål i en sesong (12 lag) har Røa fra 2008-sesongen med 90 mål.
- Færrest baklengsmål i en sesong (10 lag) har Trondheims-Ørn fra 2003-sesongen med -7.
- Færrest baklengsmål i en sesong (12 lag) har Stabæk fra 2010-sesongen med -8.
- Færrest baklengsmål på hjemmebane i en sesong har Stabæk fra 2010-sesongen med null baklengs.
- Flest kamper på rad uten baklengsmål, 7 kamper, Stabæk (13. - 19. runde 2013). Totalt 637 minutter. (6 kamper, har i kronologisk rekkefølge: Trondheims-Ørn (fra og med 6. til og med 11. serierunde 2001), Kolbotn (16. runde i 2001 til og med 3. runde i 2002), Røa (1. til og med 6. serierunde 2008) og Stabæk (2. til og med 7. serierunde 2011). Av disse har Stabæk flest minutter; 648 minutter uten baklengsmål. Trondheims-Ørn har 639, Røa har 605 og Kolbotn 593 minutter.)
- Flest hjemmekamper på rad uten baklengsmål, har Stabæk med femten kamper. Fra og med første serierunde 2010 til og med syvende serierunde 2011.
- Best målforskjell i en sesong (10 lag) har Trondheims-Ørn fra 2001-sesongen med +77.
- Best målforskjell i en sesong (12 lag) har Røa fra 2008-sesongen med +80.
- Dårligst målforskjell i en sesong har Fart fra 2012 med -99 (9-108)
- Færrest mål i en sesong har Kaupanger i 1999-sesongen med 5.
- Flest baklengsmål i en sesong har Fart fra 2012-sesongen med 108.
- Flest nedrykk har Grand Bodø med 7.
- Færrest mål i en serierunde er 6 mål, den 15. runden 2014. Fire av seks kamper endte med 1–0-seier.
Maratontabell
[rediger | rediger kilde]Tabellen tar med alle kampene fra 1987 til og med 2020. Administrative poengtrekk er ikke tatt med.
| Lag | K | V | U | T | + | − | P3 | PPK3 | Ses | Nå |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Rosenborg | 664 | 359 | 113 | 192 | 1621 | 938 | 1190 | 1,79 | 34 | TS |
| Lillestrøm | 664 | 362 | 90 | 212 | 1543 | 1165 | 1176 | 1,77 | 34 | TS |
| Kolbotn | 520 | 284 | 85 | 151 | 1213 | 713 | 937 | 1,80 | 26 | TS |
| Klepp | 664 | 269 | 121 | 274 | 1165 | 1183 | 929 | 1,40 | 34 | TS |
| Asker | 386 | 270 | 45 | 71 | 1236 | 448 | 855 | 2,22 | 21 | 3 |
| Røa | 412 | 223 | 74 | 115 | 905 | 544 | 743 | 1,80 | 19 | 1 |
| Arna-Bjørnar | 466 | 218 | 86 | 162 | 973 | 731 | 740 | 1,59 | 23 | TS |
| Sandviken | 526 | 179 | 90 | 257 | 811 | 1087 | 627 | 1,19 | 27 | TS |
| Athene Moss | 270 | 143 | 46 | 81 | 664 | 404 | 475 | 1,76 | 15 | 3 |
| Stabæk | 242 | 142 | 49 | 51 | 570 | 219 | 475 | 1,96 | 11 | TS |
| Avaldsnes | 172 | 95 | 30 | 47 | 351 | 201 | 315 | 1,83 | 8 | TS |
| Vålerenga | 194 | 80 | 40 | 74 | 297 | 325 | 280 | 1,44 | 9 | TS |
| Fløya | 232 | 69 | 32 | 131 | 345 | 548 | 239 | 1,03 | 12 | 1 |
| Amazon Grimstad | 216 | 61 | 34 | 121 | 263 | 425 | 217 | 1,00 | 10 | 1 |
| Grand Bodø | 214 | 33 | 29 | 152 | 235 | 655 | 128 | 0,60 | 11 | 2 |
| Bøler | 144 | 36 | 34 | 74 | 196 | 361 | 142 | 0,99 | 8 | - |
| Kattem | 150 | 32 | 20 | 98 | 180 | 413 | 116 | 0,77 | 7 | - |
| Donn | 76 | 30 | 10 | 36 | 114 | 163 | 100 | 1,32 | 4 | - |
| Medkila | 150 | 24 | 21 | 105 | 135 | 416 | 93 | 0,62 | 7 | 1 |
| BUL, Oslo | 72 | 17 | 9 | 46 | 91 | 182 | 60 | 0,83 | 4 | - |
| Jardar | 90 | 15 | 12 | 63 | 128 | 253 | 57 | 0,63 | 5 | - |
| Haugar | 54 | 14 | 8 | 32 | 70 | 124 | 50 | 0,93 | 3 | 2 |
| Skedsmo | 54 | 14 | 7 | 33 | 81 | 176 | 49 | 0,91 | 3 | 3 |
| Larvik | 76 | 10 | 12 | 54 | 83 | 260 | 42 | 0,55 | 4 | - |
| Liungen | 72 | 10 | 7 | 55 | 86 | 280 | 37 | 0,51 | 4 | - |
| Lyn | 62 | 13 | 14 | 35 | 74 | 123 | 53 | 0,85 | 3 | TS |
| Byåsen | 72 | 7 | 7 | 58 | 59 | 260 | 28 | 0,39 | 4 | 2 |
| Heimdal | 18 | 4 | 2 | 12 | 27 | 76 | 14 | 0,78 | 1 | - |
| Linderud-Grei | 44 | 3 | 5 | 36 | 32 | 158 | 14 | 0,32 | 2 | 1 |
| Troll | 18 | 2 | 5 | 11 | 17 | 33 | 11 | 0,61 | 1 | - |
| Fart | 66 | 2 | 5 | 59 | 36 | 253 | 11 | 0,17 | 3 | 1 |
| Vard | 18 | 3 | 0 | 15 | 11 | 82 | 9 | 0,50 | 1 | - |
| Gjelleråsen | 18 | 0 | 6 | 12 | 22 | 61 | 6 | 0,33 | 1 | - |
| Urædd | 22 | 1 | 3 | 18 | 12 | 72 | 6 | 0,27 | 1 | 2 |
| Spjelkavik | 18 | 1 | 2 | 15 | 23 | 65 | 5 | 0,28 | 1 | - |
| Molde | 18 | 1 | 1 | 16 | 11 | 62 | 4 | 0,22 | 1 | 2 |
| Verdal | 18 | 1 | 0 | 17 | 25 | 88 | 3 | 0,17 | 1 | 3 |
| Fortuna Ålesund | 22 | 0 | 3 | 19 | 18 | 87 | 3 | 0,14 | 1 | 1 |
| Kaupanger | 18 | 0 | 1 | 17 | 5 | 94 | 1 | 0,06 | 1 | 1 |
- Sammenslåinger og navneendringer:
- Sprint/Jeløy ble til Athene Moss i 1997
- Setskog/Høland ble til Team Strømmen i 2000 og LSK Kvinner (Lillestrøm) i 2010
- Bjørnar var med på å danne Arna-Bjørnar i 2001
- Stabæk tok over toppserielisensen til Asker i 2009, men ikke resten av breddefotballen, og de to er derfor regnet forskjellig.
- Trondheims-Ørn skiftet navn til Rosenborg BK Kvinner i 2020.
Publikum
[rediger | rediger kilde]- Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per år i Toppserien
Se også
[rediger | rediger kilde]Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ NFFs offisielle navn på serien var Toppserien allerede i 1996 (se f.eks. NFFs årbøker), men det tok noen år før alle aviser og medier tok i bruk dette navnet. Derfor ble serien av mange feilaktig kalt «Eliteserien for kvinner» i en overgangsperiode.
- ^ Regnes fra 1987
- ^ Regnes fra 1948
- ^ FK Haugesund ikke inkludert
- ^ Som LSK Kvinner
- ^ Trondheims-Ørn ikke inkludert
- ^ 16 medaljer under navnet Trondheims-Ørn
- ^ To medaljer under navnet Setskog/Høland og to under navnet Team Strømmen
- ^ Ni av medaljene under navnet Sprint/Jeløy
- ^ Topplaget ble nedlagt, men Athene Moss fortsatte på J16-nivå og nedover
- ^ Nedlagt på elitenivå. Spiller fortsatt for junior
- ^ Nanset startet opp igjen kvinnelaget fra 2011.
- ^ BUL var Oslo-basert i hele sin periode som topplag i 1. divisjon for kvinner.
- ^ Det finnes argumenter for at Spjelkavik og Fortuna regnes som samme lag, men det forelå ingen offisiell sammenslåing.
- ^ Rindal kommune ble i 2019 innlemmet i Trøndelag fylke. Men da Troll spilte i toppserien var kommunen en del av Møre og Romsdal fylke.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.uefa.com/nationalassociations/uefarankings/womenscountry/#/yr/2023
- ^ Ny strategi for kvinnefotballen Arkivert 11. mai 2012 hos Wayback Machine. – fotball.no, 7. mars 2012, hentet 13. april 2012
- ^ «LSK forlenget vanvittig seiersrekke». Aftenposten. NTB. Arkivert fra originalen 19. august 2018. Besøkt 19. august 2018.
- ^ Gamlemoen, Pål Strande (21. oktober 2018). «Reiten og LSK tapte for første gang på 436 dager». 100% Fotball. itromso.no. Arkivert fra originalen 22. oktober 2018. Besøkt 22. oktober 2018.
| 1. divisjon |   | |
|---|---|---|
| Toppserien | ||
| Serie |
| | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Cup |
| |||||
| Landslag |
| |||||
| 2024 |
| |||||
| Sesonger |
| |||||
Se også: Norges Fotballforbund | ||||||
Nasjonale toppdivisjoner for kvinner i Europa (UEFA) | |||
|---|---|---|---|
|
|  | |