Landet er 82 kilometer langt nord-sør og opptil 57 kilometer bredt øst-vest. I nord har platålandskapet Ösling lave fjell og åser som er en fortsettelse av den belgiske fjellkjeden Ardennene. Høyeste punkt er åsen Kneiff som ligger 560 meter over havet. De sørlige to tredjedelene av landet (Gutland, ‘Godt land’) har høydedrag og platåer med brede daler og fruktbar jord. Området lenger øst er kupert og skogdekt. Moseldalen langs sørøstgrensen er det lavest beliggende området.

Luxembourgs østlige grenser utgjøres av de tre elvene Mosel, Sauer (fransk Sûre) og Our.

Klimaet er vesteuropeisk kontinentalt. Vintrene er milde med middeltemperatur 0 °C i januar, og somrene er kjølige med middeltemperatur 16–18 °C i juli. Nedbøren er 750–1000 millimeter i året. De nordlige delene har et noe kjøligere klima enn resten av landet.

42 prosent av landet har dyrkbar jord, mens litt under en fjerdedel er skogdekt. I nord er det mye eik og bøk, og langs elvebreddene svartor og pil. Det er mange arter av blomsterplanter. Det er påvist 55 pattedyrarter, 9 krypdyrarter, 16 amfibiearter og 7 arter av ferskvannsfisk. Det er nærmere 300 fuglearter, og nasjonalfuglen er fuglekonge.

• Les mer om Luxembourgs geografi, Planteliv og dyreliv i Luxembourg.

Luxembourg har 653 103 innbyggere (2023). Bosetningen er tettest omkring hovedstaden, i industriområdene helt i sør og i jordbruksområdene i Gutland. 92,1 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023).

Regnet etter nasjonalitet er de tre viktigste befolkningsgruppene: luxembourgere 52,9 prosent, portugisere 14,5 prosent og franskmenn 7,6 prosent (2022).

Forventet levealder er 85,7 år for kvinner og 80,2 år for menn (2023)

Luxembourg er en sekulær stat, men 70,6 prosent er katolske kristne. 2,3 prosent av innbyggerne er muslimer. Protestantiske kristne, buddhister, hinduer og jøder utgjør til sammen 0,4 prosent av befolkningen, mens 26,7 prosent av innbyggerne ikke er tilsluttet noe trossamfunn (2020).

• Les mer om Luxembourgs befolkning.

Luxembourg er et arvelig konstitusjonelt monarki, med en storhertug som statsoverhode og et parlamentarisk demokrati. Regjeringen utnevnes av storhertugen, men utgår fra et flertall i nasjonalforsamlingen deputertkammeret, der de 60 representantene velges i allmenne valg for fem år. På grunn av stemmeplikt er valgdeltagelsen høy.

Luxembourg er inndelt i 12 kantoner og 106 kommuner.

Militærtjeneste er frivillig for kvinner og menn. Forsvaret består av en hær. Landet er uten flyvåpen og marine. I tillegg til hæren finnes et gendarmeri på 600 mann.

Det tales tre språk: tysk og fransk samt det lokale luxembourgsk som i 1984 ble offisielt språk ved siden av fransk og tysk.

Luxembourg er medlem av FN, Verdens handelsorganisasjon, EU, NATO, Europarådet, OECD og OSSE. Landet er sete for Europadomstolen, Europaparlamentets sekretariat (men ikke hovedsetet), Den europeiske investeringsbank og flere andre EU-institusjoner. Landet har vært med i eurosamarbeidet siden starten.

• Les mer om Luxembourgs politiske system og Luxembourgs forsvar.

Landets skrevne historie begynner i middelalderen og gjelder borgen Luxembourg som det utviklet seg et bysamfunn omkring. I 963 ble Luxembourg en selvstendig politisk enhet med et grevskap som omfattet det nåværende Luxembourg og den belgiske provinsen Luxembourg. I 1354 ble landet et hertugdømme. Fra 1443 kom Luxembourg under ulike europeiske land og herredømmer.

I 1830 ble Luxembourg delt, og den vallonske delen underlagt Belgia. Da Belgia løsrev seg fra Nederlandene i 1839, mistet Luxembourg mer enn halvparten av arealet, men ble mer selvstendig. I 1867 ble Luxembourgs selvstendighet og nøytralitet erklært i London-overenskomsten. Landet oppnådde full uavhengighet i 1890 da den nederlandske kong Vilhelm 3. døde.

Luxembourg var okkupert av Tyskland i periodene 1914–1918 og 1940–1944. Dette førte til at landet forlot nøytralitetsprinsippet i 1948 og ble en av grunnleggernasjonene i FN, EU og NATO. Luxembourg er ett av de tre medlemmene i Benelux-unionen.

• Les mer om Luxembourgs historie.

Luxembourg er et internasjonalt senter for bank- og finansieringsvirksomhet som sammen med jern- og stålindustri er landets viktigste næringsveier. Industrien er i de senere år blitt mer differensiert med blant annet fremstilling av kjemikalier, lær, tekstiler, sement og høyteknologisk produksjon. Det er forekomster av antimon, bly og kobber, men beskjeden utvinning.

Jordbruket er basert på små familieeide enheter som drives mekanisert og effektivt. Luxembourg er selvforsynt med noen jordbruksprodukter. Viktige produkter er korn og rotvekster i nord, og frukt, vindruer og vin samt sukkerbeter i sør. Skogbruk spiller en viss rolle.

Den store veksten innen tjenesteytende næringer har kompensert for en nedgang i jern- og stålindustrien. Vakker natur og middelalderborger trekker mange til landet. Ifølge FNs turismeorganisasjon (UNTWO) ble Luxembourg besøkt av 1 139 000 turister i 2022; det vil si at det var nesten 500 000 flere turister enn innbyggere i landet.

Luxembourgs eksport utgjorde 178 milliarder amerikanske dollar (USD) i 2021, mens importen beløp seg til 148 milliarder USD. Landet hadde med dette et overskudd på handelsbalansen på 30 milliarder USD. De viktigste handelspartnerne er Tyskland, Belgia og Frankrike. Landets liberale skatte- og firmalovgivning har ført til at hundrevis av utenlandske firmaer har opprettet nominelle kontorer i hovedstaden.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Luxembourg og Mynt, mål og vekt i Luxembourg.

Det er obligatorisk og gratis skolegang for barn i alderen 6–15 år. Barneskolen er seksårig. Når barna er tolv år, må de velge mellom å fortsette i allmennfaglig videregående skole eller å ta en teknisk og yrkesrettet utdannelse. Universitetet i Luxembourg er landets eneste. Mange unge studerer i utlandet.

RTL-gruppen er landets dominerende mediakonsern med radio- og TV-kanaler og en rekke nettsider. Den tyskspråklige dagsavisen Luxemburger Wort leses av omtrent en fjerdedel av landets befolkning. Den franskspråklige avisen L'essentiel, som er den nest mest leste dagsavisen, distribueres gratis. Den tyskspråklige avisen Tageblatt som drives av en fagforening i Sør-Luxembourg, har et fallende opplag.

Ifølge Reportere uten grenser er respekten for journalister i Luxembourg blant de høyeste i de 27 EU-landene. 99 prosent av landets befolkning har tilgang til internett.

Codex Mariendalensis er et manuskript fra tidlig på 1300-tallet som ble oppdaget i 1999. Det er et versedikt på 5963 linjer om priorinnen Yolanda av Vianden (1231–1283) som trolig ble skrevet av munken Hermann von Veldenz.

Litteraturen skrives på de tre språkene tysk, fransk og luxemburgsk (letzeburgesch). Lyrikken har en fremtredende plass og har internasjonalt ry med navn som Gregor Stein (pseudonym for Pierre Grégoire (1907–1991)), Anise Koltz (1928–2023), Jean Portante (1950–) og Jean Krier (1949–2013). Viktige romanforfattere etter andre verdenskrig er Guy Rewenig (1947–) og Roger Manderscheid (1933–2010).

Folkemusikken har røtter tilbake til middelalderen, blant annet med instrumenter som munnharpe og sekkepipe. I middelalderen ble det skrevet kirkemusikk ved abbediet i Echernau. I 1794 ble det første filharmoniske selskapet stiftet i Wiltz. Luxembourgs nasjonalkomponist er Laurent Menager (1835–1902).

Siden 1999 har orkesteret Luxembourg Sinfonietta fremmet samtidsmusikk også internasjonalt. Den nasjonale radiostasjonen Radio Luxembourg har lyttere i hele Europa. I hovedstaden er det et blomstrende jazzmiljø.

Den rikeste perioden i luxembourgsk malerkunst representeres av impresjonister og ekspresjonister tidlig på 1900-tallet. Abstrakt kunst kom i fokus etter andre verdenskrig. Fremstående navn innen samtidskunst er maleren Gust Graas (1924–2020), skulptøren Lucien Wercollier (1908–2002) og videokunstneren Su-Mei Tse (1973–).

Innen byggekunst kan middelalderslottet i Vianden, en rekke kirker og flere broer fremheves.

• Les mer om Skole og utdanning i Luxembourg, Luxembourgs litteratur, Musikk i Luxembourg og Kunst i Luxembourg.

Diplomatiske forbindelser mellom Luxembourg og Norge ble opprettet i 1931. Den norske ambassade i Nederland (Haag) er sideakkreditert til Luxembourg, og Luxembourgs ambassade i Danmark (København) er sideakkreditert til Norge. Det er et honorært norsk generalkonsulat i Luxembourgs hovedstad.

I 2023 utgjorde Norges eksport til Luxembourg 310 millioner norske kroner, mens importen beløp seg til 1110 millioner kroner. Norge hadde med dette et underskudd i handelsbalansen på 800 millioner kroner.

Statens pensjonsfond utland (SPU) har investert 10,371 milliarder norske kroner i rentepapirer i Luxembourg (per 31. desember 2023).

Norske bedrifter i Luxembourg er blant annet Norsk Hydro, DNB og Nordea. Om lag 300 norske borgere er bosatt i Luxembourg. Den norske foreningen ble stiftet i 2000.

• Europa
• Benelux-unionen

• Utenriksdepartementets landsider om Luxembourg
• World Bank Data: Luxembourg
• CIA World Factbook om Luxembourg
• UNTWO eLibrary
• Reporters without borders: Luxembourg