Ambroise Thomas
| Ambroise Thomas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. aug. 1811[1][2][3][4] Metz[3] | ||
| Død | 12. feb. 1896[1][2][3][4] (84 år) rue du Conservatoire (9. arrondissement i Paris)[5][3] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, musikkpedagog, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Conservatoire de Paris | ||
| Far | Jean-Baptiste-Martin Thomas | ||
| Mor | Jeanne Marie Williaume | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière de Montmartre[6] | ||
| Medlem av | Académie des beaux-arts (1851–) Académie de Stanislas[7] | ||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen (1894) Prix de Rome (1832) Resident at the Villa Medici (1832–1833)[8] | ||
Ambroise Thomas (1811–1896) var en fransk komponist.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ambroise Thomas' begge foreldre var musikklærere. Da han var ti år hadde han alt erfaring som pianist og fiolinist. Thomas ble i 1828 student ved Conservatoire de Paris (musikkonservatoriet i Pars), der han var elev av Friedrich Kalkbrenner, Victor Dourlen, Pierre Zimmermann og Jean-François Lesueur.
Musikalsk virke (utvalg)
[rediger | rediger kilde]I 1832 ble Thomas tildelt den høythengende utmerkelsen Prix de Rome for kantaten Herman et Ketty, etter dette tilbragte han tre år i Italia før han vendte tilbake til Paris der han livnærte seg som operakomponist. I tillegg til nitten operaer, hvorav Hamlet og Mignon fikk mest suksess, komponerte Thomas én ballett, to kantater, et rekviem, kammermusikalske verk, motetter, canzoner og mannssangerkvartetter.
Thomas' operastil sies å være hybrider mellom grand opéra og opéra-comique.
Virke ved musikkonservatoriet i Paris
[rediger | rediger kilde]Fra 1856 underviste Thomas ved sitt gamle lærested, musikkonservatoriet i Paris
I 1871 døde direktøren for musikkonservatoriet, komponisten Daniel-François-Esprit Auber, og den nye direktøren som ble utnevnt dagen etter, Francisco Salvador-Daniel, ble 11 dager senere skutt og drept av «les communards» – opprørerne i Pariserkommunen.
Ambroise Thomas ble senere i 1871 utnevnt til konservatoriets nye direktør, og innførte en nykonservativ stil ved institusjonen. Han ble sittende i direktørstolen frem til sin død i 1896. I sin direktørperiode søkte han å demme opp for den germanske musikkstilen, og forsøkte dessuten å forhindre at Gabriel Fauré ble ansatt ved konservatoriet.
Død, begravelse, ettermæle
[rediger | rediger kilde]De siste tjuefem åren av sitt liv ble Thomas innadvendt og noe av en einstøing. Han kjøpte seg en graniitgrav til seg selv på en øy utenfor den franske kysten (men fikk en storstilt begravelse på Montmartre i Paris (der Jules Massenet holdt tale), ettersom hans Mignon var en like stor suksess da han døde som ved premieren. Mignon var blitt oppført over tusen ganger ved hans død i 1896 og var da etablert som Frankrikes mest populære opera. Da andre verdenskrig brøt ut var denne operaen blitt oppført over 2000 ganger. Senere har imidlertid populariteten tapt seg en del.[9]
Han ble begravet på Cimetière de Montmartre.
Operaer
[rediger | rediger kilde]- 1837: La double Échelle – libretto av Eugène de Planard
- 1838: Le Perruquier de la Régence – libretto av Eugène de Planard og Paul Dupont
- 1839: Le panier fleuri – libretto av Adolphe de Leuven og Léon-Lévy Brunswick
- 1840: Carline
- 1841: Le compte de Carmagnola – libretto av Eugène Scribe
- 1842: Le guerillero
- 1843: Angèlique et Mèdor
- 1843: Minna ou Le mènage à trois
- 1849: Le Caïd – libretto av Thomas Sauvage (en kadi er en islamsk dommer)
- 1850: Un Songe d'une nuit d'été («En sommernattsdrøm»)
- 1851: Raymond ou Le secret de la Reine
- 1853: La Tonelli
- 1855: La Cour de Célimène (opéra comique) – libretto av Rosier
- 1857: Psyché
- 1857: Le Carnaval de Venise («Karnevalet i Venedig»)
- 1860: Le roman d'Elvire
- 1866: Mignon – libretto av Jules Barbier og Michel Carré, med Goethes roman Wilhelm Meisters læreår som forelegg
- 1868: Hamlet – libretto av Jules Barbier og Michel Carré, med Shakespeares skuespill Hamlet som forelegg
- 1874: Gille et Gillotin
- 1882: Françoise de Rimini
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ambroise-Thomas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2354, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID thomas[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archives de Paris, folio(s) 26/28, archives.paris.fr, record number 185[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 104839[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.villamedici.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alfred Einstein, Music in the Romantic Era
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Georges Masson: Ambroise Thomas : un compositeur lyrique au XIXe siècle. Metz : Édition Serpenoise 1996. ISBN 2-87692-288-6.
- Élisabeth Rogeboz-Malfroy: Ambroise Thomas : témoin du siècle. 1811-1896. Besançon : Cêtre 1999. ISBN 2-87823-098-1.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ambroise Thomas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ambroise Thomas på Internet Movie Database
- (no) Ambroise Thomas hos Nationaltheatret
- (en) Ambroise Thomas hos Internet Broadway Database
- (en) Ambroise Thomas på Discogs
- (en) Ambroise Thomas på MusicBrainz
- (en) Ambroise Thomas på Spotify
- (en) Ambroise Thomas på AllMusic
- Verkfortegnelse på klassika.info
- (de) Verk av og om Ambroise Thomas i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Ambroise Thomas i International Music Score Library Project
- Free scores by Ambroise Thomas i loumy.org
«Charles L.A. Thomas». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913.