Aripert II
| Aripert II | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 680-årene | ||
| Død | mars 712 Pavia | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Far | Raginpert[1] | ||
Aripert II var konge i Det langobardiske kongerike fra 701 til 712. Han var sønn av Raginpert, hertug av Torino, som tilranet seg kongetronen i 701 da han med makt avsatte sin grandnevø kong Liutpert. Aripert tilhørte den bayerske dynastiet agilulfingerne som var det ledende herskerdynastiet i langobardenes rike.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[2] På Aripert II’s tid var de etablert som herskere over store deler av Italia i det vakum som hadde oppstått etter Vestromerrikets fall på 470-tallet og østgoternes knusende nederlag rundt 550. Det langobardiske riket i Italia varte fram til slutten av det 8. århundre.
Kampen mot Liutpert
[rediger | rediger kilde]Da kong Cunincpert døde i 700 etterlot han seg den mindreårige sønnen og medkongen Liutpert på kongetronen. Hertug Ansprand av Asti ble utnevnt til regent.[3] Det oppsto strid om kongemakten etter Cunincperts død, og Raginpert angrep Ansprand og hans allierte, hertug Rotarit av Bergamo, tidlig i 701. Ragimpert vant med støtte fra sitt kjerneområde Neustria, og han avsatte kong Liutpert etter bare åtte måneders regjeringstid. Ragimpert døde allerede samme år som han ble konge, i 701. Han hadde innsatt sin sønn Aripert II som medkonge og denne overtok makten. Liutperts medspillere hertugene Ansprand og Rotarit handlet raskt og fikk Aripert II avsatt og fengslet. Liutpert ble på nytt innsatt som konge.
Aripert II klarte å rømme fra fengslet og fikk samlet sine styrker. Han beseiret Ansprand i Pavia og fikk Liutpert arrestert. Ansprand flyktet til Comacina, en øy i Comosjøen med en festning hvor også Liuperts far Cunincpert hadde søkt tilflukt under Alahis’ opprør i 688. Han slo også hertug Rotarit og fikk Liutpert drept, angivelig druknet i et bad, i 702.[4] Aripert angrep Ansprand og sendte ham på flukt. Ansprands sønn Sigiprand ble tatt til fange og blindet, mens hans yngre bror Liutprand ble løslatt og kunne dra etter sin far. Liutprand ble senere (i 712) langobardisk konge etter at Aripert var død.[5]
Regjeringstiden
[rediger | rediger kilde]Aripert beholdt makten til sin død i 712, men det var store uroligheter i hans regjeringstid. I 703 gikk hertug Faraoald II av Spoleto til angrep på Eksarkatet Ravenna. Spoleto var et mektig langobardisk hertugdømme med stor grad av selvstendighet, men angrepet ble ikke støttet av Aripert. Ravenna var Østromerrikets brohode i Italia og var også av betydning for den katolske kirke. Aripert ønsket ikke å legge seg ut med bysantinerne eller pave Johannes VI. Aripert prøvde likevel å hevde sin autoritet i Spoleto og Benevento, og han prøvde (i 707) å gjøre seg til venns med paven ved å donere jord til den hellige stol.[6]
I 711 dukket den forviste Ansprand opp med en hær som var stilt til disposisjon av Theudebert II, hertugen av Bayern. Han fikk også støtte av andre folk østfra. Han møtte Ariperts hær ved Pavia. Ingen av partene vant noen militær seier, men Aripert trakk seg likevel tilbake til byen Pavia hvor han tok med seg sine skatter og flyktet mot Frankerriket. Han druknet under forsøk på å krysse elva Ticino. Liket hans ble funnet og begravet i en kirke i Pavia som kong Aripert I hadde oppført.[7]
Ansprand, den tidligere hertugen av Asti, ble deretter hyllet som langobardenes nye konge.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Cornelius Tacitus (1968). Agricola og Germania. Aschehoug & Co.
- Paulus Diaconus (1897). Langobardernes Historie (på dansk). Oversatt av Gustav Bang. Selskabet for historiske kildeskrifters oversættelse.