Au pair

Au pair-jente og to gutter.

Kaci Kullmann Five (1951–2017) hadde et år som au pair i Frankrike.

Au pair er en ung person som bor hos en familie i et fremmed land med den hensikt å lære om kulturen der. En au pair bor hos en vertsfamilie som gir kost, losji og lommepenger, passer barna deres dersom de har noen, og gjør litt lett husarbeid. Som au pair er det vanlig med eget rom og kanskje eget bad.

Vertsfamilien gir kost, losji og lommepenger, og regner som regel med å få hjelp til barnepass og lettere husarbeid tilbake.

En kan bli og få au pair gjennom en organisasjon eller sette opp en avtale på egen hånd.

Historie og utvikling

Au pair og nanny

Au pair: Det franske uttrykket au pair betyr «på like fot», «på like vilkår». Pair det er det samme ord som man har på engelsk som peer eller som norsk lånord pari, paritet.

Au pair-konseptet i strikt forstand har sitt opphav fra 1800-tallets slutt.^{[trenger referanse]} I Sveits, der stadig flere flyttet til byene, var det en engstelse for at unge jenter ikke skulle klare livet på egen hånd, og kanskje ta moralsk skade, og de ble således oppfordret til å flytte inn hos familier i stedet for å slå seg frem alene, slik at de der skulle kunne lære seg husarbeid.^{[trenger referanse]} Opprinnelig ble altså betegnelsen anvendt om en ung kvinne som inngikk i husholdningen i franskspråklige borgerskapshjem (snart også i selve Frankrike), som en nanny gjorde det i England.^{[trenger referanse]}

Rundt 1840 ble uttrykket benyttet for å indikere økonomisk paritet mellom «den ansettende» og «den ansatte». Uttrykket au pair ble benyttet i denne betydning i 1840 av forfatteren Honoré de Balzac:

«Sylvie Rogron fut envoyée à cent écus de pension en apprentissage....Deux ans après, elle était au pair: si elle ne gagnait rien, ses parents ne payaient plus rien pour son logis et sa nourriture» (BALZAC, Pierrette, 1840, s.17).

(Sylvie Rogron ble sendt ut på en lærlingperiode til en årlig kostnad av ett hundre écus... Etter to år var hun au pair: hun tjente ingenting, men hennes foreldre trengte i det minste ikke å betale for hennes kost og losji.)

Nanny: Betegnelsen «nanny» stammet fra i England der unge kvinner på 1800-tallet underviste barn i private herskapshjem i hjemmet.^{[trenger referanse]} En nanny var ikke lønnet, fordi hun ikke var en del av tjenestefolket.^{[trenger referanse]} Hun arbeidet i hjemmet, sidestilt eller på like fot i hjemmet med familiens øvrige medlemmer.^{[trenger referanse]} Hun arbeidet primært i de samme herskapsmiljøer som hun selv kom fra.^{[trenger referanse]} Skikken gav mulighet for at unge kvinner fikk innsikt i kultur i samme herskapsmiljøer hos andre herskaper innenfor samme arbeidsområde.^{[trenger referanse]} Det var primært innenfor undervisning og passing av mindreårige barn i hjemmet på privat basis.

I løpet av 1900-tallet endret rekrutteringen seg til arbeidet som nanny.^{[trenger referanse]} Unge europeiske kvinner arbeidet som lærerinne og guvernante i private herskapshjem. De kunne motta en symbolsk betaling, som var å ligne med lommepenger.^{[trenger referanse]} Lommepengene var en erkjentlighet, en ekstra ytelse som kunne rekke til personlige fornødenheter.^{[trenger referanse]} De unge kvinnene arbeidet på like fot med familiens øvrige medlemmer. Det fant i stigende grad en variert kulturell utveksling sted, idet flere og flere unge kvinner fra andre miljøer passet barn i private hjem under herskapelige forhold og inngikk i herskapshusholdninger.^{[trenger referanse]}

Sent 1800-tall, 1900-tallet

Ved århundreskiftet 1800/1900 begynte det å bli grenseoverskrivende utveksling. Snart innledet stadig flere land utbytte av kvinner med Sveits. Samtidig ble britiske og tyske jenter sendt til Frankrike for å lære seg kulturen, og husholdets sysler. Etter første verdenskrig ble dette stadig mer en måte å bringe verden sammen igjen.

Etter andre verdenskrig tilkom enda flere land.

Den europeiske au pair-avtale

Den 24. november 1969 vedtok Europarådet en avtale om au pair-plassering og reglene for det. Au pairen skulle ha rettigheter til språkkurs med avsluttende eksamener, kost og losji og familiær stilling. På et senere tidspunkt, tidlig i 2000-årene, åpnet Europarådet for at au pair-ordningen i Europa også kunne søkes av borgere utenfor EU og EØS-landene. Dette var en tilpasning til noe som allerede var en etablert virkelighet i en rekke av de berørte land.^{[trenger referanse]}

Avtalen ble ratifisert i 1971 av tre stater (Danmark, Frankrike og Norge) og trådte der i kraft den 30. mai 1971. Senere fulgte ratifiseringer i Italia (1973), Spania (1988) og Luxembourg (1990). Avtalen ble undertegnet av Vest-Tyskland den 2. oktober 1976, men er fortsatt ikke ratifisert. Også Belgia, Bulgaria, Finland, Hellas, Moldova og Sveits har undertegnet, men fortsatt ikke ratifisert (september 2018).

Danske unge kvinner inngikk i mønstret. Unge piker som arbeidet i huset på 1900-tallet i Danmark (ung pige i huset) tok arbeid i private hjem som ledd i deres utdannelse og dannelse.^{[trenger referanse]} Lignende også for norske unge kvinners vedkommende, men ikke like tidlig som i Danmark.^{[trenger referanse]}

I løpet av 1960-ene tok et stigende antall unge danske og norske kvinner arbeide som unge piker i huset i England og i Frankrike.^{[trenger referanse]} De ble kalt au pairer. De tok arbeid i utlandet særlig i England og Frankrike for å lære språket til videre utdannelse som for eksempel korrespondent.^{[trenger referanse]} Au pairene passet barn i private hjem, fikk kost og losji, inngikk i familien og gikk på språkskoler for å utdanne seg i landets språk og kultur. Au pair-oppholdet var ledd i kulturell utveksling. Mange au pairer knyttet seg under oppholdet i vertsfamilien til nasjonale miljøer som de hjemlige statskirkers menigheter i utlandet, som holdt aktiviteter for au pairer.^{[trenger referanse]} Disse menighetene fremmet kontakt mellom au pairer innbyrdes, rådgav i tilfelle av konflikter og hjalp til med å finne nye familier i tilfelle av konflikt.^{[trenger referanse]}

Norge

Au pair-ordningen ble innført i Norge i 1969.

Etter norske regler skulle au pairen få fri kost og losji og minst 5 900 kroner per måned i lommepenger av vertsfamilien.^{[trenger referanse]} Vertsfamilien var i tillegg forpliktet å betale 8 850 kroner for et norskkurs.

Au pairen skulle jobbe maks 30 timer per uke, og ha mulighet til å delta på norskkurs og fritidsaktiviteter. Vertsfamilien og au pairen måtte underskrive en standardkontrakt utarbeidet av Utlendingsdirektoratet (UDI), og foregikk å gjengi alle bestemmelser og betingelser og all relevant informasjon, også for de tilfeller der problemer kunne oppstå. I tillegg til standardkontrakten som regulerte ordningen, var det etablert en rekke ordninger som blant annet skulle hjelpe med rådgivning og praktisk hjelp; for vertsfamilier var det også obligatoriske forberedende e-læringskurs.

De som ønsket om å være au pair måtte søke UDI om lov for å komme til Norge. Flere^[hvilke?] foretak formidlet au pairer i Norge.^{[trenger referanse]}

De fleste au pairer i Norge kom (2019) fra Filippinene (over 80 %, og de utgjør et merkbart innslag av alle filippinere i Norge).

I 2018 gav UDI aupairtillatelser til 887 personer – et overslag over totalt antall i Norge må ta i mente at det er vanlig at au pairer blir i to år.^{[trenger referanse]} Rangering etter statsborgerskap var Filippinene (781 dvs. 88 %), Ukraina (18) Thailand (12), USA (10), Kina (9), Russland (8), Brasil (7), Indonesia (7), Vietnam (5), Mexico (4), Peru (4), Sør-Afrika (4), Colombia (3), Venezuela (3), Serbia (2), Zambia (2), Aserbajdsjan (1), Belarus (1), Canada (1), Kenya (1), Malaysia (1) og Nepal (1) og to av andre land.

Au pair-ordningen ble besluttet lagt ned 29. mars 2023.

Mer om Norge

Filippinske reservasjoner (1998–2010), norsk uklarhet (2019) == Filippinenes regjering forbød i 1998 sine statsborgere utreise til Europa for der å være au-pairer. Bakgrunnen var spørsmålsstillinger knyttet til at man hadde mottatt varsler om misbruk av filippinere i private husholdninger. I 2010 ble dette forbudet på grunnlag av bilaterale avtaler opphevet, hva gjaldt Sveits, Norge og Danmark. På grunnlag av overenskomster med ytterligere europeiske stater, som blant annet regulerte hvordan mistanker om misbruk skulle håndteres raskt og på en betryggende måte for den svakere part, åpnet den filippinske regjering i 2012 at barnløse og ugifte 18- til 30-årige borgere atter kunne reise ut til au-pair-kontrakter på inntil to års varighet. Det ble utarbeidet nye retningslinjer av en arbeidsgruppe bestående av seks filippinske styringsorganer Blant annet måtte au pairene før utreise ta et obligatorisk forberedelsesseminar, og det ble forordnet at de filippinske ambassader og konsulater skulle monitorere hendelser og utvikling («A strict monitoring system shall also be put in place in Philippine Embassies and Consulates General in Europe for the protection of the au pairs»).

Fra filippinske myndigheters side har man siden 2010 vært godt fornøyd med de garantier som ble gitt fra norsk side med nøye og generøs regulering av deres borgeres rettigheter (som også er gjort gjeldende for enhver au pair, uansett opprinnelsesland), og norsk myndighets styrkinger av sine tiltak etterhvert som man gjorde seg erfaringer, også negative, i løpet av de første årene etter forbudet var blitt opphevet, blant annet med klare karantenebestemmelser mot vertsfamilier som misbrukte ordningen, og presiseringer fremover. Denne tilfredshet fra filippinsk myndighets side stod ved lag frem til våren 2019, da et konkret tilfelle – «Kallmyr-saken» – avdekket uklarheter rundt bytte av vertsfamilie. Dette er regulert i utlendingsforskriften §10-25a, hvor det heter at "au pairen kan først bo hos ny vertsfamilie og utføre oppgaver i henhold til ny kontrakt så snart fullstendig søknad om oppholdstillatelse er innlevert." Den gjeldende standardkontrakt stammer fra 2014.

St. Olav domkirke i Oslo er en av de katolske menigheter som oppsøkes av katolske au pairer i Oslo-området, med messer på engelsk, tagalog og cebuano.

Den katolske kirke i Norge har uttrykt bekymring for disse avvik fra tidligere ordning, og et ønske om at bestemmelsene strammes inn slik at de norske myndigheter ikke rammer kvinner som havner i sårbare situasjoner, men kommuniserer i pakt med de løfter landet gav til filippinske myndigheter.^{[trenger referanse]} Den katolske kirkes engasjement skyldes bare generelt engasjement for sårbare utlendinger i Norge, men ikke minst at et stort flertall av au pairene kommer fra overveiende katolske land.^{[trenger referanse]}

Danmark

I Danmark er au pair-ordningen karakterisert ved det at formålet er kulturell utveksling, at au pairen skal være fylt 17 år, men ikke 30 år på søknadstidspunktet, og at den daglige arbeidstid skal være på minimum 3 og maksimum 5 timer, det vil si mellom 18 og 30 timer i uken.^{[trenger referanse]} Au pairen skal ha minst en ukentlig fridag. En au pair arbeider i hjemmet på like fot med husets øvrige medlemmer. Til gjengjeld for arbeidet får au pairen kost og losji, lommepenger (4 350 danske kroner 2019), familiær stilling og adgang til å følge språkkurs på språkskoler.^{[trenger referanse]} Tidligere kunne pensjonister ha en au pair, men fra 2012 var det ikke lenger mulig.

Sverige

I Sverige reguleres en au pair av Lagen om husligt arbete av 1971, selv om de som er under 18 år bare omfattes av visse deler av loven. En au pair får maksimalt arbeide 20–25 timer per uke uten arbeidstillatelse. I første halvår av 2003 var det registrert 300 au pairer, mot 500 au pairer i 2002. De fleste kom fra Estland, Ukraina, Polen, Litauen og Latvia i den rekkefølgen, og de var som oftest i Stockholm. Ved 1990-årenes midt kom det om lag 350 au pairer hvert år.

Finland

En au pairs oppgaver kan også omfatte lett husarbeid inntil seks timer daglig, fem dager i uken.^{[trenger referanse]} Au pairen skal ha eget rom og mottar månedlig et beløp på minst 252 euro (minimum ifølge finsk lov).^{[trenger referanse]} Dessuten skal vertsfamilie arrangere finsk- eller svenskkurs for at au pairen skal få mer utbytte av sin tid i Finland. Au pairen bor i vertsfamilien i ett år, eller kan enes om en kortere periode. Alle, med unntak av borgere av nordiske land eller EU/EØS-land, som vil være au pair i Finland, må innhente oppholdstillatelse før innreise. Borgere av EU-land, Island, Norge, Liechtenstein eller Sveits må registrere seg, men trenger ingen særskilt oppholdstillatelse.

Fotnoter

Type nummerering

Litteratur

• Rosenmeier, Edith Marie (2013):«I private hjem på globale vilkår – at være au pair i dagens Danmark», Nationalmuseets Arbejdsmark 2013. Nationalmuseet. ISBN 978-87-7602-214-3, side 274-283.
• Madsen, Iben Warring (2012): Danske familier med au pair. En sociologisk undersøgelse af værtsskabets ambivalenser. Speciale, Sociologisk Institut, Københavns Universitet.
• Skyberg, Henriette Lund (2012): Kjønnet Au Pair-praksis Et antropologisk studie av kjønnsforestillinger blant filippinske au pairer i Aarhus. Speciale, Institut for Antropologi, Københavns Universitet.
• Den Danske Au Pair-Ordning – En kvalitativ og kvantitativ undersøgelse 13:02 (2013) Rapport, SFI-Det Nationale Forskningscenter For Velfærd. ISBN 978-87-7119-143-1.
• Caterina Rohde: Au-Pair Migration, Dissertation, Januar 2013
• Georg Beckmann: Als Aupair in den USA – Kinder, Kultur, Abenteuer, Freiburg 2010, ISBN 978-3-86040-123-1.
• Georg Beckmann, Hanna Markones: Das Aupair-Handbuch. Europa und Übersee [Aupairs, Gastfamilien, Agenturen; Adressen, Erfahrungsberichte und 1000 Tipps], In: Reihe Jobs und Praktika Band 2, 7., neubearbeitete Auflage, Interconnections, Freiburg im Breisgau, 2009, ISBN 978-3-86040-026-5.
• Daniela Bergdolt, Katharina Högel, Ira Dumpe: Tagesmütter, Haushaltshilfen, Au-pairs. Rechtlicher Rat und praktische Tipps. In: Beck-Rechtsberater im dtv, dtv 5673 / Beck, München 2000, ISBN 3-423-05673-8 (dtv) / ISBN 3-406-46581-1 (Beck).
• Susanne Caudera-Preil: Als Au-pair ins Ausland. Falken, Niedernhausen im Taunus 2001, ISBN 3-8068-2827-X
• Sabine Hess: Globalisierte Hausarbeit. Au-pair als Migrationsstrategie von Frauen aus Osteuropa. VS Verlag für Sozialwissenschaften, Wiesbaden 2005, ISBN 978-3-531-14507-5 (Zugleich Dissertation an der Johann-Wolfgang-Goethe-Universität Frankfurt am Main 2004 unter dem Titel: Au pairs als postmoderne Dienstmädchen).
• Silja Linnemann, Mareike Lanbacher: Au-pair in den USA. Vorbereitung, Wahl einer Organisation, Bewerbung, Rechten und Pflichten, Au-Pair für Männer, Erlebnisberichte, Adressen, TIA, Bonn 2000, ISBN 3-933155-07-X.

Eksterne lenker

• (en) Au pairs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av au pair
• International Au Pair Association
• Caritas Norges au pair.senter – Nasjonalt informasjons- og veiledningstilbud for au pairer og vertsfamilier Arkivert 3. august 2018 hos Wayback Machine.
• Web Aupair Portal Arkivert 28. september 2019 hos Wayback Machine.
• Energy Au Pair
• Atlantis Utveksling Arkivert 19. februar 2018 hos Wayback Machine.
• Utlendingsdirektoratet
• Marija Bikova: «De færreste behandler au-pairen dårlig», Aftenposten – A-magasinet, 6. mars 2017, lest 15. juni 2019