Bartonella

Bartonella er en gram-negativ bakterie. Minst 25 former for bartonellabakterier er nå kjent, hvorav minst 12 til 14 er antatt å kunne gi sykdom hos mennesker. Frem til 1992 var kun to bartonellabakterier kjent for å kunne gi sykdom hos mennesker.

Smitte

Katteklorfeber

Bartonella henselae er også kjent som katteklorfeber, og kan smitte fra katter til mennesker – i sjeldnere tilfeller også fra hunder til mennesker.^[1]

Skyttergravsfeber

Bartonella quintana er også kjent som skyttergravsfeber, og tok trolig liv av over én million soldater i Europa under første verdenskrig.^{[trenger referanse]} Den kan smitte ved menneskelus.

Infeksjon etter bitt fra hjortelusflue

Også i deler av Norge er det de senere år blitt påvist Bartonella schoenbuchensis i hjortelusflue Lipoptena cervi. Det er meldt om kløende utslett etter at mennesker er bitt av hjortelusflue; per 2022 beskriver Folkehelseinstituttet dette slik:

«Hjortelusflua kan stikke mennesker, men det skjer ikke ofte. Noen sier de merker stikket godt, andre sier de ikke merker noe i det hele tatt. Noen kan få opphovning og kløe. Fra utlandet kjennes en reaksjon hos noen der stikket etter tre dager utvikler seg til en hard, rød kul. Stikkstedet kan klø intenst i 14-20 dager, i ekstreme tilfeller kan den kløende kulen vare i ett år (---).».^[2]

Andre infeksjoner

De senere år har imidlertid forskere blitt klar over at 12 til 14 typer Bartonella kan gi sykdom hos mennesker. Ulike typer Bartonella er påvist også i flått og blodsugende insekter i utlandet.^[3] Om det finnes Bartonellabakterier i flere norske flått og insekter og om den i så fall eventuelt kan smitte mennesker er ukjent og ikke påvist.

Diagnose

Diagnose kan være vanskelig av flere årsaker. Det er typisk kun i bruk serologitester for to typer Bartonella, henselae og quintana. Ifølge professor Breitschwerdt er det mange tilfeller av falske negative serologitester.^[4] For å fange opp flere typer Bartonella samt øke sensitiviteten har professor Breitschwerdt jobbet med å utvikle optimale dyrkingsmedium for Bartonellabakterier. PCR er også tatt i bruk ved enkelte laboratorier.

Enkelte studier tyder på at Bartonella muligens kan feildiagnostiseres både som Borrelia burgdorferi (Lymes sykdom/Borreliose) og Multippel sklerose (MS).^[5] Mer forskning er nødvendig for å avklare i hvilken grad ulike former for Bartonella kan skape sykdom hos mennesker.

Referanser

^ «Bittskader og infeksjoner». Folkehelseinstituttet (på norsk). 22. februar 2010. Besøkt 4. august 2023. «Katteklorfeber (cat-scratch disease eller felinosis) ble første gang beskrevet på 1950-tallet. Bakterien Bartonella henselae antas å være hovedårsak til katteklorfeber som kan overføres gjennom bitt eller kloring, spesielt av kattunger. Hunder kan i sjeldne tilfeller også overføre sykdommen. Dette er en relativ benign, selvbegrensende sykdom med lokal lymfadenopati og ofte langvarig feber. Katteklorsykdom er hovedsakelig en klinisk diagnose, da bakterien er vanskelig å dyrke. PCR diagnostikk er tilgjengelig ved enkelte laboratorier.»
^ «Hjortelusflue». Folkehelseinstituttet (på norsk). 2022. Besøkt 4. august 2023. «Fra Mellom-Europa er det indikasjoner på at hjortelusflua kan spre bakterien Bartonella schoenbuchensis fra rådyr til mennesker (11). De mener den langvarige kløen som beskrevet ovenfor muligens kan være et resultat av en Bartonella-infeksjon. Senere er det funnet flere Bartonella-varianter hos hjortedyr i Norge (12), men det er ikke bekreftet at disse kan gi sykdom hos mennesker. Fordi én lusflue kun bruker én vert (den kaster vingene når verten er funnet), vil den i liten grad overføre smittestoffer fra dyr til dyr, med mindre smittestoffet har evnen til å overføres fra mor-hjortelusflua til hennes avkom slik det er vist for Bartonella schoenbuchensis (13).»
^ Foongladda, Suporn; Inthawong, Dutsadee; Kositanont, Uraiwan; Gaywee, Jariyanart (2011). «Rickettsia, Ehrlichia, Anaplasma, and Bartonella in ticks and fleas from dogs and cats in Bangkok». Vector Borne and Zoonotic Diseases (Larchmont, N.Y.). 10. 11: 1335–1341. ISSN 1557-7759. PMID 21612535. doi:10.1089/vbz.2010.0174. Besøkt 4. august 2023.
^ «Bartonellosis: Diagnosing a Stealth Pathogen». NC State News (på engelsk). North Carolina State University. 23. april 2013. Besøkt 4. august 2023.
^ Breitschwerdt, E. B.; Maggi, R. G.; Nicholson, W. L.; Cherry, N. A.; Woods, C. W. (2008). «Bartonella sp. Bacteremia in Patients with Neurological and Neurocognitive Dysfunction». Journal of Clinical Microbiology. 9 (på engelsk). 46: 2856–2861. ISSN 0095-1137. PMC 2546763 . PMID 18632903. doi:10.1128/JCM.00832-08. Besøkt 4. august 2023. CS1-vedlikehold: PMC-format (link)

Eksterne lenker

(en) Bartonella – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Bartonella Infection Associated With Rheumatoid Illnesses in Humans

Autoritetsdata

[1] «Bittskader og infeksjoner». Folkehelseinstituttet (på norsk). 22. februar 2010. Besøkt 4. august 2023. «Katteklorfeber (cat-scratch disease eller felinosis) ble første gang beskrevet på 1950-tallet. Bakterien Bartonella henselae antas å være hovedårsak til katteklorfeber som kan overføres gjennom bitt eller kloring, spesielt av kattunger. Hunder kan i sjeldne tilfeller også overføre sykdommen. Dette er en relativ benign, selvbegrensende sykdom med lokal lymfadenopati og ofte langvarig feber. Katteklorsykdom er hovedsakelig en klinisk diagnose, da bakterien er vanskelig å dyrke. PCR diagnostikk er tilgjengelig ved enkelte laboratorier.»

[2] «Hjortelusflue». Folkehelseinstituttet (på norsk). 2022. Besøkt 4. august 2023. «Fra Mellom-Europa er det indikasjoner på at hjortelusflua kan spre bakterien Bartonella schoenbuchensis fra rådyr til mennesker (11). De mener den langvarige kløen som beskrevet ovenfor muligens kan være et resultat av en Bartonella-infeksjon. Senere er det funnet flere Bartonella-varianter hos hjortedyr i Norge (12), men det er ikke bekreftet at disse kan gi sykdom hos mennesker. Fordi én lusflue kun bruker én vert (den kaster vingene når verten er funnet), vil den i liten grad overføre smittestoffer fra dyr til dyr, med mindre smittestoffet har evnen til å overføres fra mor-hjortelusflua til hennes avkom slik det er vist for Bartonella schoenbuchensis (13).»

[3] Foongladda, Suporn; Inthawong, Dutsadee; Kositanont, Uraiwan; Gaywee, Jariyanart (2011). «Rickettsia, Ehrlichia, Anaplasma, and Bartonella in ticks and fleas from dogs and cats in Bangkok». Vector Borne and Zoonotic Diseases (Larchmont, N.Y.). 10. 11: 1335–1341. ISSN 1557-7759. PMID 21612535. doi:10.1089/vbz.2010.0174. Besøkt 4. august 2023.

[4] «Bartonellosis: Diagnosing a Stealth Pathogen». NC State News (på engelsk). North Carolina State University. 23. april 2013. Besøkt 4. august 2023.

[5] Breitschwerdt, E. B.; Maggi, R. G.; Nicholson, W. L.; Cherry, N. A.; Woods, C. W. (2008). «Bartonella sp. Bacteremia in Patients with Neurological and Neurocognitive Dysfunction». Journal of Clinical Microbiology. 9 (på engelsk). 46: 2856–2861. ISSN 0095-1137. PMC 2546763 . PMID 18632903. doi:10.1128/JCM.00832-08. Besøkt 4. august 2023. CS1-vedlikehold: PMC-format (link)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]