Blackburn Baffin
| Blackburn Baffin | |||
|---|---|---|---|
 En formasjon av Blackburn | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Torpedo bombefly | ||
| Produsent | Blackburn Aircraft | ||
| Designet av | F. A. Bumpus | ||
| Første flyvning | 1932 | ||
| Introdusert | 1934 | ||
| Utfaset | 1941 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | Royal Air Force Royal New Zealand Air Force | ||
| Antall produsert | 97 | ||
Blackburn B-5 Baffin var et torpedo bombefly, en dobbeltdekker utviklet fra Blackburn Ripon. Viktigste forandringer var at en 545 hk Bristol Pegasus stjernemotor var byttet ut med en Ripon Napier,Lion væske-kjølt rekkemotor.
Baffin var konstruert av major F. A. Bumpus for å møte Fleet Air Arms krav til en konvensjonelt to-seters dobbeltdekker bygget av både metall og tre og kledt med duk. Den hadde svakt bakoverstrøkne vinger, øvre vingepar plassert noe foran nedre såkalte ( «staggered») vinger for å kunne gi plass til torpedoer under skroget. Bevæpningen bestod av et fast foroverrettet 7,7 mm Vickers maskingevær og to bevegelige 7,7 mm. Lewis maskingevær i bakre førerkabin plus en 910 kg. bombe eller en 716 kg. torpedo, alternativt tre 240 kg. eller seks 110 kg. bomber.
Utvikling
[rediger | rediger kilde]
Tudlig på 1930- tallet var Fleet Air Arms skvadroner utstyrt med Blackburn Ripon. Da Ripon ble tatt i bruk i 1930 hadde den eldre væske -kjølte Napier Lion motorer og det sett på som nødvendig å erstatte Lion med moderne luft-kjølte stjernemotorer da dette ville øke flyene kapasitet og forenkle vedlikeholdet. I 1932 bestemte Blackburn seg for å bygge to prototyper av Ripons med stjernemotor, en med en Armstrong Siddeley Tiger og den andre med en Bristol Pegasus som et privat foretak. (Uten at det forelå ordre fra Air Ministry).[1][2] Flyet med Pegasus-motoren fløy første gang 30. september 1932, og etter testing ble den foretrukket fremfor den med Tiger-motor som erstatning for Ripon. Opprinnelig orde for 26 nybygde fly 38 konvertere Ripon. Produksjonen startet i 1933. Ytterligere 26 Ripons med Baffins ble bestilt i 1935 på grunn av pålitlighets-problemer assosiert med Armstrong Siddeley Tiger motorer i Blackburn Shark og et ønske om å øke Fleet Air Arms styrke.[1][3] Ytterligere tre nybygde Baffins fikk 580 hk Pegasus II.M3 motorer og de fikk betegnelsen Baffin T8A.[4]
Museale fly
[rediger | rediger kilde]Vraket av en RNZAFs BaffIn som havarerte i 1937 er bygget opp igjen.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jackson, A. J. (1968). Blackburn Aircraft since 1909. London: Putnam. ISBN 0-370-00053-6.
- Mason, Francis K. (1994). '"The British Bomber since 1914. London: Putnam Aeronautical Books. ISBN 0-85177-861-5.