Eris (dvergplanet)

Eris
Eris (midten) og Dysnomia (til venstre for sentrum Foto: Hubble-teleskopet
Oppdagelse
Oppdaget av		M.E. Brown, C. A. Trujillo, D. L. Rabinowitz
Oppdaget		5. januar 2005
Oppkalt etter		Eris
Småplanetnavn		136199 Eris
Alternative navn		2003 UB313
Kategori		dvergplanet, TNO, plutoide, SDO
Baneparametre Epoke 6. mars 2006 (JD 2453800.5)
Aphel		14,6×10+9 km (97,59 AE)
Store halvakse		10 120 000 000 km 67,64802 AE
Eksentrisitet		0,44177
Midlere anomali		197,63427°
Gjennomsnittsfart		3,436 km/s
Inklinasjon		44,187°
Knutelengde		35,8696°
Perihelargument		151,4305°
Naturlige satellitter		Dysnomia
Fysiske egenskaper
Gjennomsnittlig radius		1 163 ± 6 km
Overflatens areal		17 000 000 km²
Masse		16 700 000 000 000 000 000 000 kg
Middeltetthet		2,52 ± 0.05 g/cm³
Unnslipningshastighet		1,384 km/s
Siderisk omløpstid		25,9 ± 8 timer
Overflaterefleksjon		0,96+0.09 −0.04
Overflatetemperatur min snitt max (tilnærmet) 30 K 42.5 K –
Absolutt størrelsesklasse		−1.19 ± 0.3
Tilsynelatende størrelsesklasse		18,7
Spektralklasse		B-V=0,78, V-R=0,45
Vinkeldiameter		0,04″

Eris (symbol: ; småplanetnavn: 136199 Eris) er det største himmellegemet som til nå er oppdaget i bane rundt sola etter de åtte indre planetene. Dvergplaneten og plutoiden fikk navnet Eris 13. september 2006; før det hadde den hatt kallenavnet Xena, etter Xena i tv-serien Xena: Warrior Princess, og det midlertidige navnet 2003 UB₃₁₃.

Avstanden fra Jorden til Eris er ikke helt stadfestet ennå, men forskere anslår den å være om lag 17 740 104 000 km. Det er tre ganger lengre enn fra Jorden til Pluto. Med et lite romskip og dagens teknologi ville det tatt rundt 30 år å nå denne dvergplaneten.

Eris ble oppdaget av et team som besto av Michael Brown, Chad Trujillo og David Rabinowitz 5. januar 2005, på bilder tatt 21. oktober 2003 og annonsert 29. juli 2005.

Perihelium er 38,2 AU. Aphelium er 97,610 AU. Omløpstid om sola er 557 år. Diameter er 2400 km.

Banens helning (inklinasjon) er på om lag 44°. Denne svært skrå banen forklarer hvorfor et så stort himmellegeme så langt inne ikke ble oppdaget før etter år 2000: De fleste som leter utenfor Neptun, har sett etter legemer med langt mindre inklinasjon.

Diameteren er anslått til 2 700 km, klart større enn Pluto. Flere astronomer kunne etterhvert bekrefte at Eris faktisk er 3 000 km i diameter, eller 700 km større enn Pluto. Dette gjør Eris til den 9. største kloden i direkte omløp rundt solen kjent til nå (selv om den er mindre enn minst 6 av de 8 indre planetenes måner, inklusive Månen). Nye data viser også at Eris har 27 % større masse enn Pluto. De nye resultatene, skaffet av blant annet Hubble-teleskopet og Keck-observatoriet data, indikerer at tettheten til materialet som danner Eris, er omtrent 2 gram pr cm³. Dette betyr at Eris mest sannsynlig er bygd opp av is og stein, noe som er meget likt sammensetningen av Pluto.

Eris' overflate reflekterer ca 60 % av sollyset, noe som er ganske sammenlignbart med refleksjonen fra Pluto.

Himmellegemets eneste kjente måne ble foreløpig uoffisielt oppkalt etter Xenas venninne i fjernsynsserien, Gabrielle. Den offisielle betegnelsen var S/2005 (2003 UB₃₁₃) 1. I september 2006 fikk denne månen det offisielle navnet Dysnomia.

Striden om klassifikasjon og navn

Eris' bane sammenlignet med Pluto

Eris er den største kloden som er oppdaget i bane rundt sola siden Neptun i 1846. Dette førte til en krise i nomenklaturen for planetarisk astronomi.

Da Pluto ble oppdaget i 1930 var denne kloden den eneste kjente som gikk i bane (delvis) utenfor Neptun. Opprinnelig ble også Plutos størrelse feilvurdert, og astronomene trodde den kunne være på størrelse med Mars.

Mer nøyaktige observasjoner fikk Pluto til å krympe til den ble den klart minste av planetene, og dessuten mindre enn 7 av de andre planetenes måner.

Utover 1990-årene ble stadig flere og stadig større Kuiper-legemer funnet. Pluto virket stadig mindre overbevisende som en virkelig planet, i motsetning til disse andre klodene i mer eller mindre tilsvarende baner, som ble kalt asteroider. Dette førte til at stadig flere stilte spørsmål om Pluto fortsatt burde telles blant planetene, eller burde omkategoriseres til en stor asteroide. Mange spådde at det var bare et spørsmål om tid før man fant kloder i dette området som var større enn Pluto.

Eris oppfylte denne profetien. Dermed kom problemet virkelig på dagsordenen. For hvis Pluto er planet 9, da er vel også den klart større Eris planet 10? Men hvor mange planeter kan det føre til på lengre sikt? På den andre siden, hvis Eris ikke skal ha planetnavn, er det da riktig å fortsatt la Pluto regnes som en planet?

Så lenge dette problemet ikke var avklart, kunne Den internasjonale astronomiske union (IAU) ikke gi denne kloden et mer offisielt og passende navn, og for sikkerhets skyld utsatte den å gi navn til flere andre større Kuiper-legemer også.

Da IAU tok stilling til planetproblemet i august 2006, var veien også åpnet for å skifte ut det uoffisielle navnet Xena med det offisielle Eris.

I gresk mytologi var Eris gudinnen for uenighet. Hun provoserte til strid om et gyllent eple, som førte til trojanerkrigen. Dysnomia, guden for lovløshet, var hennes datter. Begge navn ble foreslått av astronomen Brown. Noen kommentatorer har oppfattet dette som en ironisk kommentar til striden om småplanetens status. Brown har sagt at dette er delvis sant, men de var ikke mange romersk-greske guder igjen fordi mange er brukt i Asteroidebeltet. Da det senere ble oppdaget at Eris har en liten måne fikk denne navnet Dysnomia.

Eksterne lenker

• (en) 136199 Eris – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Erisʼ baneparametre hos JPL Small-Body Database
• (en) Erisʼ oppføring hos Minor Planet Center
• (en) Eris i Unified Astronomy Thesaurus

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.