Finn Sjue
| Finn Sjue | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. okt. 1943 (81 år)Hof[1] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, redaktør, politiker, universitetslærer, skribent, psykolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Finn Sjue (født 27. oktober 1943 i Vassås, Hof i Vestfold) er en norsk psykolog, politiker og journalist. I 1970- og 1980-årene var Sjue blant lederne i den norske ml-bevegelsen og redaktør av Klassekampen. Sjue var leder av Rød Valgallianse (1981–1983) og sekretær og nestleder i AKP(m-l). Senere har han arbeidet som forfatter og som førstelektor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo.
Sjue er fra Vassås, Hof i Vestfold.[2][3] Han er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo (1969).
Han arbeidet en periode som vitenskapelig assistent og deltok i 1971-1972 i et forskningsprosjekt ved Jernverket i Mo i Rana. Etter planene skulle teamet arbeide med helse- og skiftspørsmål i to år. Prosjektet ble stanset av NAF og LO. I ettertid har Sjue hevdet at det lokale og regionale POT var innblandet i spillet bak kulissene for å stanse prosjektet.[4]
Palestina-engasjement
[rediger | rediger kilde]Han ble tidlig engasjert i Palestina-spørsmålet og ble den første lederen for Palestinakomiteen i Norge da denne ble opprettet i 1970. I forkant av stiftelsen hadde Sjue ansvar for å knytte kontakter med ledelsen i Al Fatah og PLO. I denne sammenheng besøkte Sjue Midtøsten. Der fikk han selv følge den palestinske geriljaen i aksjon, en opplevelse han senere formidlet i bokform.[5]
Gjennom aktiviteten i Palestinakomiteen fikk Sjue også kontakt med Gunnar Ekberg fra den svenske Palestina-bevegelsen. Ekberg besøkte den norske komiteen i 1971. Senere ble han avslørt som IB-agent og spion for svensk etterretning.[6]
I 1976 arbeidet Sjue med å etablere norske helseteam som etter hvert bisto i ulike verdensdeler, i første rekke i Libanon og i israelsk-okkuperte deler av Palestina. Sjues ektefelle, Goggi Sæter, var i 1984 første norske sykepleier som dro inn i det okkuperte Afghanistan for å kartlegge mulighetene for å drive helsearbeid i de okkuperte områdene.[7]
Klassekampen-redaktør
[rediger | rediger kilde]Offisielt tiltrådte Sjue som redaktør i Klassekampen i februar 1973. I realiteten hadde han fungert som redaktør for avisen fra desember 1971.[8] Sjue satt som redaktør fram til høsten 1977. Han ledet avisen som månedsavis, ukeavis, to-ganger-i-uka-avis og fra april 1977 som dagsavis.
Sjue var sentral i det nye partiet AKP(m-l) fra stiftesen i 1973, blant annet som nestleder. Fra 1982 til 1985 hadde han ansvar for AKP(m-l)s internasjonale kontakter. Det innebar kontakt med frigjøringsbevegelser, revolusjonære grupper som levde i illegalitet, og legale partier som drev arbeid under fredelige forhold.
Senere arbeidet Sjue som journalist i Klassekampen fra midten av 1980-årene til 1990-årene. I denne perioden arbeidet han spesielt med dekningen av høyreekstreme miljøer og de hemmelige tjenester.
Overvåkingen av Sjue
[rediger | rediger kilde]I 1970-årene var Sjue blant de nordmenn Politiets overvåkingstjeneste (POT), fulgte tett. På denne tiden benyttet POT telefonavlytting, romavlytting og spaning for å skaffe informasjon om aktiviteten på venstresiden. De overvåket AKP, avisen Klassekampennog forbindelsene til de palestinske organisasjonene i Midtøsten og revolusjonære grupper i andre deler verden.
Hans forhold til POT var todelt. Primært forsøkte AKP og Sjue å beskytte egen aktivitet mot innsyn fra overvåkerne. Sjue og familien valgte lenge å ikke ha telefon hjemme. Møter og samtaler med kontakter ble bevisst avviklet slik at man kunne unngå avlytting. AKP utviklet en egen «sikkerhetspolitikk» for å unngå overvåking.
AKP og Sjue innledet også samarbeid med politiet og POT da høyreekstreme truet AKP, venstresiden og innvandrere, med voldelige aksjoner. Klassekampen hjalp politiet med å avsløre Petter Kristian Kyvik, som i 1979 kastet en bombe mot Faglig 1. maifronts tog i Oslo.[9]
Det var også til Klassekampen og Sjue den tidligere FN-soldaten Tom Krømcke henvendte seg i 1988. Krømcke var medlem av organisasjonen FMI og ønsket å gi Klassekampen informasjon og avsløre aktiviteten. Sjue henviste ham til POT. Dette ble opptakten til politiets avsløring av planer om bombeattentat mot et uferdig asylmottak på Sørlandet. Den tidligere FMI-leder Arne Myrdal ble dømt til et års fengsel.[10]
Fra 1987 innledet den tidligere sentrale Ap-politikeren Ronald Bye og Sjue et samarbeid som etter hvert resulterte i bokutgivelser og, ifølge dem selv, et solid vennskap. Ronald Bye hadde under den kalde krigen samarbeidet med POT, både i Nord-Norge og i LO-apparatet. I forfatter-fellesskapet Bye-Sjue møttes de i et felles ønske om å avdekke historien om den hemmelige overvåkingen.
Etter Lundkommisjonens rapport fikk Sjue innsyn i «mappa si» hos POT.[11] I 2002 fikk han også 80 000 kroner i erstatning etter overvåkingen han og familien hadde vært utsatt for, en av de høyeste erstatningssummene som ble utbetalt.[12]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Albania – søkelys på et svik, Oktober forlag (1979) ISBN 82-7094-967-1
- Vi som styrer Norge, med Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen (1992)
- De visste alt ..., med Ronald Bye og Alf R. Jacobsen (1993)
- Norges hemmelige hær, med Ronald Bye, Tiden (1995) ISBN 82-10-03978-4
- Skjult dagsorden, med Bjørn Nilsen (1999)
- Post festum Gardermoen, med Ronald Bye, (2001)
- Det finnes mørke rom i alle hus, (2003)
- Overvåket, med Ronald Bye Gyldendal (2008) ISBN 978-82-05-38163-6
- Innsyn, med Arne Jensen (2009)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ eavis.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alf Skjeseth: Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen, side 36. Samlaget (2011) ISBN 978-82-521-7538-7
- ^ «Jubilanter». Aftenposten. 27. oktober 2018. s. 48.
- ^ Side 36, Overvåket, Ronald Bye og Finn Sjue, Gyldendal (2008) ISBN 978-82-05-38163-6
- ^ Kapittet XVIII, Rød august – før svart september. Publisert i Peder M. Lysestøl: Palestinerne, historie og frigjøringskamp. Oktober forlag (1973) ISBN 82-7094-058-5
- ^ Gunnar Ekberg: De skall ju ändå dö: Tio år i svensk underrättelsetjänst, Fisher & Co, Stockholm 2009. ISBN 978-91-85183-75-3
- ^ Side 39, Overvåket, Ronald Bye og Finn Sjue, Gyldendal (2008) ISBN 978-82-05-38163-6
- ^ Side 34, Overvåket, Ronald Bye og Finn Sjue, Gyldendal (2008) ISBN 978-82-05-38163-6
- ^ Alf Skjeseth: Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen, side 89. Samlaget (2011) ISBN 978-82-521-7538-7
- ^ Erik Gjems-Onstad: Myrdalsakene, Eget forlag (1997) ISBN 82-90539-04-5
- ^ Aftenposten: Mappe full av lesestoff
- ^ Aftenposten: 80.000 til overvåkingsoffer Finn Sjue