Geriljakrig
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Eraer |
| Krigføring |
| Maktmidler |
| Operasjonsformer |
| Lister |
Geriljakrig kjennetegnes ofte ved at det er små styrker som tar overraskende eller uventede anslag, som sprengning, bakhold, ildoverfall og skarpskyting.
Mens en regulær avdeling kjemper med mer eller mindre fastsatte metoder, kan og må geriljakrig utkjempes med det en har for hånden eller som kan nås tak i underveis. Normal etterforsyning er ofte vanskelig. Mange geriljakrigførende parter er avhengig av å ta utstyr hos fienden for å opprettholde kampevnen.
Nasjonale frigjøringskjempere og terrorister benytter ofte geriljakrig som taktikk, da de sjelden har ressurser eller nok styrker til å kjempe en konvensjonell kamp.
Geriljasoldater kjemper ofte i hjemområdet og kjenner derfor området godt, og dermed har de en fordel der i forhold til en okkupant. De blir i mange tilfeller også støttet av den lokale sivilbefolkningen, som bidrar med mat og andre forsyninger og hjelper til med å holde geriljaen skjult for fienden.
Geriljakrig er en av de eldste formene for asymmetrisk krigføring. Under 2. punerkrig drev den romerske diktator Fabius Maximus og flere av hans etterfølgere i 217 f.Kr. og senere en geriljalignende utmattelseskrig (dog med regulære styrker) mot Hannibals hæravdelinger i Italia. De fremste bidragsyterne til moderne teorier om geriljakrig er blant andre Mao Zedong, Wendell Fertig, og Che Guevara. Mens asymmetrisk krigføring er den militære betegnelsen for geriljataktikk, blir det ofte omtalt som terrorisme eller frigjøringskamp.
Gerilja under 2. verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Gerilja i større målestokk forekom særlig på østfronten. Sovjetisk og jugoslavisk gerilja er ofte kalt partisaner, mens den tilsvarende franske er kalt maquisstyrker.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]«Gerilja» kommer av spansk guerrilla som er diminutiv av guerra som betyr «krig». Begrepet ble første gang brukt om de spansk-portugisiske guerrilleros (irregulære styrker) som i 1808 gjorde opprør mot det franske styret i Spania under Napoleonskrigene.
Ordet geriljakrig er egentlig en pleonasme (småkrigskrig) som likevel er innarbeidet i Norge, siden gerilja i norsk oversettelse ikke bare kan betegne krigshandlingene, men også de styrker eller enheter som står bak, geriljaen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Encyclopædia Britannica – Guerrilla Besøkt 4. februar 2010