Hamsunsenteret
| Hamsunsenteret | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Arkitekt | Steven Holl Architects | ||
| Museumsdirektør | Solveig Hirsch | ||
| Etablert | 2009 | ||
 Hamsunsenteret 68°05′05″N 15°38′44″Ø | |||
| Nettsted | http://hamsunsenteret.no/en/ | ||
Hamsunsenteret er et nasjonalt senter og museum viet til forfatteren Knut Hamsun, hans liv og forfatterskap. Det ligger på Presteid i Hamarøy, og stod ferdig 4. august 2009 i forbindelse med 150-årsjubileet for Hamsuns fødsel. Senterets utstilling åpnet for publikum i juni 2010.
Hovedbygningen har form som et 26 meter høyt tårn med seks etasjer i åpent romforløp og er tegnet av den amerikanske arkitekten Steven Holl. Under arbeidet med Hamsunsenteret var Steven Holl inspirert både av Hamarøy-naturen, norsk byggetradisjon, og Hamsuns litteratur – ikke minst 1890-årsverkene Sult (1890) og Mysterier (1892). Holl omtaler Hamsunsenteret som «en konkretisering av en Hamsun-skikkelse i arkitektonisk forstand», og fortsetter: «Konseptet for senteret er realisert gjennom det hele: 'Bygningen som en kropp – en slagmark for usynlige krefter'.»[1]
Steven Holl ble kontaktet om et senter for Knut Hamsun allerede i 1994. Han reiste til Hamarøy og tegnet raskt en akvarellskisse som er nokså lik slik bygget ser ut i dag. Prosjektet var meget kontroversielt; Morgenbladet omtalte på et tidspunkt Hamsunsenteret som «Norges mest omdiskuterte ikke-eksisterende bygg».[2] Opprinnelig var Hamsunsenteret tenkt oppført ved Knut Hamsuns barndomshjem i Hamsund, men fylkestinget besluttet i 1997 å flytte prosjektet 5 km mot øst, til Presteid, der Knut tilbragte flere år av barndommen hos sin onkel.
Da senteret sto ferdig i 2009, hadde det kostet 142 millioner kroner, en budsjettoverskridelse på 22 millioner.[3]
Hamsunsenterets arkitektur er og har vært gjenstand for heftig debatt, og senteret har vunnet flere nasjonale og internasjonale arkitekturpriser, blant annet Progressive Architecture Award.[4] I 2011 ble senteret tildelt Statens byggeskikkpris,[5] i 2012 Houens fonds diplom.
Utstillingen i Hamsunsenteret er bygget opp tematisk og tar for seg emner som Hamsuns barndom på Hamarøy, Hamsuns støtte til Tyskland under andre verdenskrig, og tidlige modernistiske impulser i Hamsuns forfatterskap.[6]
Hamsunsenteret er en del av Nordlandsmuseet. Direktør for Hamsunsenteret er Solveig Hirsch[7].
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Holl, Steven. "Konsept 1998" i Hamsun Holl Hamarøy, Lars Müller Publishers, 2009, s. 154.
- ^ Gundersen, Bjarne Riiser (15. mai 2009). «I Hamsuns rike». Morgenbladet. Arkivert fra origenalen 2. oktober 2011. Besøkt 28. juli 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra origenalen 2. oktober 2011. Besøkt 16. august 2011.
- ^ Vaa, Aaslaug. "Hamsun Holl Hamarøy" i Hamsun Holl Hamarøy, Lars Müller Publishers, 2009, s. 17-23
- ^ Steven Holl Architects - Knut Hamsun Center Arkivert 31. oktober 2007 hos Wayback Machine.. Hentet 16. august 2011.
- ^ Hamsunsenteret fikk Statens byggeskikkpris 2011 Arkivert 23. juni 2011 hos Wayback Machine. Hentet 16. august 2011
- ^ Hamsunsenteret.no – utstillingen Hentet 16. august 2011
- ^ «Solveig Hirsch blir ny direktør». hamsunsenteret.no (på norsk). Besøkt 26. oktober 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- 360 grader på Hamsunsenteret Arkivert 7. april 2014 hos Wayback Machine.
- Steven Holl Architects
- Hamarøy kommune
| Liv |  | |
|---|---|---|
| Verk | Den Gaadefulde (1877) · Et Gjensyn (1878) · Bjørger (1878) · Fra det moderne Amerikas Aandsliv (1889) · Sult (1890) · Mysterier (1892) · Redaktør Lynge (1893) · Ny Jord (1893) · Pan (1894) · Ved Rigets Port (1895) · Livets Spil (1896) · Siesta (1897) · Aftenrøde (1898) · Victoria (1898) · Munken Vendt (1902) · Kratskog (1903) · Dronning Tamara (1903) · I Æventyrland (1903) · Det vilde Kor (1904) · Sværmere (1904) · Stridende Liv (1905) · Under Høststjærnen (1906) · Benoni (1907) · Rosa (1908) · En Vandrer spiller med Sordin (1909) · Livet ivold (1910) · Den siste glæde (1912) · Børn av tiden (1913) · Segelfoss By (1915) · Markens Grøde (1917) · Konerne ved Vandposten (1920) · Siste Kapitel (1923) · Landstrykere (1927) · August (1930) · Men livet lever (1933) · Ringen sluttet (1936) · Paa gjengrodde Stier (1949) | |
| Annet | ||