Hans Fleischer Dons
| Hans Fleischer Dons | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. juni 1882 Eiker kommune | ||
| Død | 28. okt. 1940 (58 år) Arendal[1] | ||
| Beskjeftigelse | Marineoffiser, militær flyger (1912–1913), ubåtmannskap | ||
| Utdannet ved | Technische Universität Berlin Sjøkrigsskolen | ||
| Søsken | Henny Dons Christian Dons | ||
| Barn | Erik Dons | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden (1912)[2] Ridder av Æreslegionen[2] | ||
| Våpenart | Sjøforsvaret | ||
| Tjenestegjort ombord på | «A-4», «Kobben», «A-2», «A-3» | ||
Hans Fleischer Dons (født 13. juni 1882 på Aker i Eiker, død 28. oktober 1940) var en norsk marineoffiser og flyver. Han skrev historie da han som første nordmann fløy et norsk fly i Norge. Den historiske flyturen med «Start» fra Gannestadjordet på Borre i Horten til Øra ved Fredrikstad ble gjennomført om morgenen 1. juni 1912.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Dons ble i 1903 utnevnt til sekondløytnant. I 1906 ble han premierløytnant, og med stipendium fra den norske stat reiste han til Tyskland for å studere elektronikk ved høyskolen i Charlottenburg. Da Norges første undervannsbåter ble bygget i Kiel, var han i Tyskland som representant for den norske marine.
Initiativet til den historiske flyturen med «Start» ble tatt av offiserer fra undervannsbåten «Kobben» etter en middag på Sjømilitære Samfund i Horten 19. april 1912. Undervandsbaaten «Kobben's Flyvekomite» ble stiftet av kaptein Carsten Tank-Nielsen, premierløytnant Hans F. Dons, premierløytnant Jens Helge Sem-Jacobsen, premierløytnant Trygve R. Kloumann Olafsen og premierløytnant K. Lorch. Dons reiste til Tyskland samme kveld, og oppsøkte firmaet E. Rumpler Flugfahrzeugbau AG i Johannisthal. Her ble han kjent med enkeltdekkeren, eller monoplanet, Rumpler Taube, som falt i smak.
26. april 1912 rykket «Kobbens Flyvekomite» inn sitt opprop i norske aviser, hvor de forteller at de ønsker å samle inn 30 000 kroner for å kjøpe et fly og for å få penger til å utdanne Dons. Det kom etterhvert inn nok penger til at også «Kobben»s annenmaskinist K.J. Snekkestad kunne sendes til Tyskland for å bli flymekaniker. Initiativet til offiserene fra «Kobben» irriterte Norsk Luftseiladsforening, som hadde planer om å lansere en lignende innsamlingsaksjon 17. mai 1912.
For Dons var perioden som flyger med «Start» svært kortvarig. Han var med på å utvikle flyet slik at det kunne brukes som sjøfly, men flere havarier, interne stridigheter og lang reparasjonstid gjorde at han allerede i 1913 overtok som sjef på «Kobben».
I 1914–15 var Dons sjef for den helt nye ubåten A-4 i den nye A-klassen, og i årene 1915–1919 var han Marinens representant i USA. 1. januar 1917 ble han utnevnt til kaptein og marineattaché i USA. Etter tilbakekomsten til Norge tjenestegjorde han som sjef for ubåtene A-2 og A-3, han var inspektør for bygging av nye ubåter 1920–1929, og sjef for undervannsbåten B-1 i årene 1923–26.
I 1926 ble Dons utnevnt til sjef for ubåtstasjonen på Teie. I 1927 ble han sjef for mineleggeren «Frøya», og i 1927 ble han utnevnt til flyve- og marineattaché i London og Paris. I 1930 ble Dons utnevnt til flaggadjutant, og han ble innbeordret til tjeneste i admiralstaben. I 1932 tjenestegjorde han som nestkommanderende på panserskipet «Tordenskiold». I 1934 avanserte han til avdelingssjef i admiralstaben, men sviktende helse gjorde at han av helbredshensyn søkte avskjed fra aktiv tjeneste i 1935.
Familie
[rediger | rediger kilde]Hans F. Dons ble født på Aker i Eiker, som sønn av proprietær Johannes Albrecht Dons (1839–1921) og Johanne Marie Fleischer (1850–1920).
Han giftet seg med Hilda Marie Høyer (1895–1979) i Arendal 4. juli 1914. De ble foreldre til diplomaten Erik Dons (1914–2002), Inger og Hans. Hilda ble boende på Kirkebakken på Borre etter sin manns død i 1940. Huset ligger bare noen hundre meter unna jordet hvorfra «Start» lettet i 1912.
Minnesmerker og æresbevisninger
[rediger | rediger kilde]Dons ble i 1912 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for militær fortjeneste. I 1929 ble han utnevnt til offiser av den franske Æreslegionen, og til ridder av den spanske Orden del Mérito Naval.
Etter initiativ fra Norsk Aero Klubb ble det i 1960 avduket en minnebauta i Borre kommune, på stedet hvor den historiske flyturen startet. Bautaen er i lys iddefjordsgranitt, og den er utført av billedhugger Carl E. Paulsen fra Tønsberg.
50-årsjubileet for den historiske flyvningen ble markert stort i 1962, blant annet ga postvesenet ut et eget «Start-frimerke».
Dokumentarfilm
[rediger | rediger kilde]Ved 100-årsjubileet i 2012 lanserte den norske filmskaperen Robert Hansen dokumentarfilmen Start – Norges første fly om Dons' flytur fra Borre til Fredrikstad hundre år tidligere.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gjengangeren, side(r) 5, utgitt 5. mai 1956[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Start - Norges første fly». www.filmfront.no. Besøkt 17. juli 2017.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hans Fleischer Dons (1935). "Start" : En norsk flyvehistorie : Fra 1912–1913. (Cammermeyers bogh.).