Hollendergaten (Bergen)
| Hollendergaten | |||
|---|---|---|---|
 Hollendergaten i 2020 | |||
| Basisdata | |||
| Land | Norge | ||
| Kommune | Bergen kommune | ||
|
| |||
 Hollendergaten 60°23′42″N 5°19′36″Ø | |||
Hollendergaten i Bergen ligger i strøket Vågsbunnen og var tidligere en av byens hovedgater. Gaten er rundt 100 meter lang og går fra Bryggesporen og Kong Oscars gate i nord rundt 55 meter sør, før den har en relativt krapp sving og fortsetter 45 meter mot Nedre Korskirkeallmenning i sørøst.
Middelalderen
[rediger | rediger kilde]Gatens krokete løp følger antagelig strandlinjen slik den var på 1000-tallet, langs et nes som stakk ut i Vågen. Gateløpet er ett av byens eldste og stammer fra middelalderen. Hollenderstretet nevnes første gang i 1518 og er muligens samme gaten som i eldre kilder kalles Engelskmannsstretet.[1]
Gateløpet var i middelalderen den eneste landeveisforbindelsen mellom Strandsiden og Bryggen, for den gang var Dybesund[2] - som gikk langsmed dagens Korskirkeallmenning, slik at Korskirken lå ved sjøen - ikke fylt skikkelig igjen før etter brannen i 1702,[3] da man brukte materialer fra brannen som fyllmasse.
Først da ble Vetrlidsallmenningen forbundet med Torgallmenningen (da kalt Vågsallmenningen) ved anleggelsen av en gate tvers over Torget - som i 1558 var blitt flyttet fra Nikolaikirkeallmenningen til Vågsbunnen[4] - slik at det ble skapt en veiforbindelse mellom Bryggesiden øst for og Strandsiden vest for Vågen. For første gang fikk man et bredt og sammenhengende gateløp mellom øst og vest i Bergen.[5]
Hollendergaten 10
[rediger | rediger kilde]
Fra 1400-tallet var gaten dominert av hollendere som hadde handelshus her. Hollenderne ble senere erstattet av engelskmenn. En av hollenderne som drev handel her, var Sigbrit Willoms fra Amsterdam, mor til Dyveke som Christian 2. tok med seg som sin frille til København, der hun døde ung i 1517. Ifølge en ubekreftet overlevering bodde Dyveke og moren hennes i Hollendergaten 10. Inngangspartiets sokkel er prydet med en kongelig løve på en relieffstein. Huset ble fredet av Riksantikvaren i 1927.[6] Bygningen ble oppført i 1703 etter den store bybrannen i 1702, over en hvelvet steinkjeller som kan være fra tiden Dyveke bodde her.
I dag ligger vinstuen «Dyvekes Vinkjeller» over gaten, i Hollendergaten 7.
Torget
[rediger | rediger kilde]Med det nye gateløpet over Torget flyttet mye av ferdselen seg fra Hollendergaten ut mot Vågen. Fra midten av 1700-tallet og frem til 1860-tallet, da finere familier begynte å flytte til landlige omgivelser på Kalfaret og Nygårdshøyden,[7] var Hollendergaten en av byens fineste gater, der familier som Hagelsteen, von Tangen og Sundt hadde adresse. 28. september 1826 brøt Gjest Baardsen seg inn hos madam Detlef i Hollendergaten,[8] og det var også i Hollendergaten han døde, på Elling Drevdahls vertshus 13. mai 1849. Trolig hadde han vært fast gjest, siden Drevdahl også betalte gravferden hans.[9]
Senere var det kaffistovene som dominerte gaten. Ved årsskiftet 1941/42 ble de første numrene av den illegale avisen Alt for Norge trykt på Centraltrykkeriet i Hollendergaten.
I etterkrigstiden ble gaten et forretningsstrøk med småbutikker.[10]
Hollendergaten 9 brant ned i 1970, men ble gjenoppbygd. I de senere årene har gatens beboere og næringsdrivende fortvilt over tiltagende forslumming og åpenlys omsetning av narkotika.[11][12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Siri Myrvoll: Vågsbunnen rundt, Bergen 1996
- ^ http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424613
- ^ Byantikvaren 2018:3: Tillegg til kulturminnegrunnlag for: Bybanen fra sentrum til Åsane (s. 9)
- ^ Fossen, Anders Bjarne (1985). Fra båtstø til storhavn 1070-1900: utgitt av Bergen Havnevesen i anledning 250-års jubileet 1735-1985. Bergen: [Havnevesenet]. ISBN 8299133300.
- ^ Koren-Wiberg, Christian (1921). Bergensk kulturhistorie. Bergen: Grieg.
- ^ https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F87137
- ^ https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421489
- ^ https://docplayer.me/48937990-Innhold-bergensposten.html (s. 66)
- ^ http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/3199/Dr.Thesis_F_Ulvund.pdf?sequence=1 Arkivert 13. august 2017 hos Wayback Machine. (s. 312)
- ^ https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421489
- ^ «Det store sprøyterommet» (Kaj Skagen) Bergens Tidende 17. august 2015
- ^ [1] Kaj Skagen: «Vågsbunnen er blitt et reservat for dop», Bergensavisen 27. juni 2018