Content-Length: 121622 | pFad | http://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Balke

Jon Balke – Wikipedia Hopp til innhold

Jon Balke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jon Balke
Jon Georg Balke
Født7. juni 1955[1]Rediger på Wikidata (69 år)
Ringsaker
BeskjeftigelsePianist, komponist, jazzmusiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedHartvig Nissens skole
SøskenErik Balke
NasjonalitetNorge
UtmerkelserBuddyprisen (1984)
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentPiano
PlateselskapCurling Legs, ECM
Nettstedhttp://www.magnetic.no
IMDbIMDb
Ensemble(r)
Batagraf
Magnetic North Orchestra
JøKleBa

Jon Balke i Aarhus 2013

Jon Georg Balke (født 7. juni 1955Furnes[2] ved Hamar) er en norsk musiker (klaver og synthesizer), arrangør og komponist.

Han vokste opp i Oslo, der han i løpet av 1970-årene startet gruppen «Unis» med broren Erik Balke og Radka Toneff (1973–74), platedebuterte i Arild Andersens kvartett (1974–76), tok del i Radka Toneff og Karin Krogs besetninger, var i Lars Klevstrand/Guttorm Guttormsen kvartett (1977–78), «Kråbøl» og ledet kvartett med Jon Eberson. I 1980-årene ble han kjent i Jazzpunkensemblet, Masqualero, Sidsel Endresen kvartett og mottok Buddyprisen (1984), samt ble «Årets jazzmusiker» (Foreningen norske jazzmusikere, 1993).

Han har komponert en rekke verk som kommer til syne i utgivelser med ministorbandet Oslo 13 og i trioen JøKleBa med Audun Kleive og Per Jørgensen trompet (1990–), i Magnetic North Orchestra (1992–) og hans seneste orkester, Batagraf (2002–). Han ga ut Saturation (Vossajazz 1999) med musikerne Sidsel Endresen, Nils-Olav Johansen og Fredrik Lundin (Jazzland, 1999).[3] Nevnes kan også Solarized, som ga han Edvard-prisen i klassen populærmusikk – større verk i 2000. Han har også skapt en rekke lydinstallasjoner, bl.a. til Kong Haralds fødselsdags gave, installasjonen «Isrosa» (av Peder Istad) foran slottet i Oslo.[4]

Han har gitt ut flere soloalbum, blant annet Book of Velocities fra 2007 og Warp fra 2016.[5] I 2009 ga han ut Siwan med Amina Alaoui, som mottok den tyske «Jahrespreis den deutschen musikkritiker»-prisen.

Hans virke er dokumentert i Audun Aagres film Magnetisk musiker (NRK 2006; DVD).[6]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • Further (ECM, 1993)
  • Solarized (Emarcy, 1999)
  • Kyanos (ECM, 2002)
  • Diverted Travels (ECM, 2004)
  • Statements (ECM, 2006)
  • Say and Play (ECM, 2011)
  • On Anydyne (Grappa Musikkforlag, 2016)
  • Delights of Decay (Jazzland records, 2018) – med Mathias Eick og Trygve Seim

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ biografi og bilde Arkivert 23. juni 2006 hos Wayback Machine. fra Norsk Musikkinformasjon
  3. ^ Jon Balke i elektronisk landskap av Arild Rønsen i Dagbladet (28.9.1998).
  4. ^ Isrosa (23.2.2007)
  5. ^ Jon Balke – alene med et flygel fra NRK Jazz (11.20.2007).
  6. ^ Jon Balke – magnetisk musiker Arkivert 7. desember 2006 hos Wayback Machine. fra Norsk Musikkinformasjon (12.6.2006)
  7. ^ «Rolf Gammlengs pris våren 2021». ffuk.no. 1. juni 2021. Besøkt 5. juni 2021. 
  8. ^ «Karpe nominert til syv Spellemenn – med nykommerne Undergrunn hakk i hæl». dagsavisen.no. 3. mars 2023. Besøkt 2. april 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]










ApplySandwichStrip

pFad - (p)hone/(F)rame/(a)nonymizer/(d)eclutterfier!      Saves Data!


--- a PPN by Garber Painting Akron. With Image Size Reduction included!

Fetched URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Balke

Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy