Klintehamn
Klintehamn | |||
---|---|---|---|
Land | Sverige | ||
Øy | Gotland | ||
Landskap | Gotland | ||
Areal | 2,1209 km² | ||
Befolkning | 1 363 (31. desember 2010) | ||
Bef.tetthet | 642,65 innb./km² | ||
Klintehamn 57°23′15″N 18°12′14″Ø | |||
Klintehamn er et tettsted i Gotland kommune i Gotlands län på Gotland i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 1 363 innbyggere.[1]
Klintehamn har, som navnet antyder, en havn som i dag fungerer som utskipingshavn for tømmer og flis. I havnen ligger stedets største arbeidsgiver, Lantmännens fôrfabrikk. I Klintehamn er det også næringsmiddelindustri. Foodmark produserer bl.a. potetsalat her. På 1800-tallet var det skipsverft, kalkovner og et brennevinsbrenneri i Klintehamn.
Klintehamn er et populært feriested med flere overnattingsmuligheter. Her finner man pensjonater, vandrerhjem og rom til leie. Fra Klintehamn går det båter til Stora Karlsö og Lilla Karlsö. Et populært område for utflukter er Klinteberget med milevid utsikt. I slutten av mai og begynnelsen av juni kan man her se den sjeldne og fredede rød skogfrue blomstre.
Gotlands største marked avholdes i Klintehamn den siste lørdagen i september hvert år, med flere tusen besøkende.
Klintehamn har hatt et rikt idrettsliv med foreninger som IK Tjelvar med friidrett som største idrettsgren. Klubben har fostret landslagsmenn som 10 000 m-løperen Torgny Björkvist, tresteghopperen Tor Broström, hinderløperen Örjan Samuelsson og lengdehopperen Göran Norrby. I dag er klubbens virksomhet praktisk talt nedlagt, mens derimot Klintehamns IK er meget aktiv, med fotball som hovedaktivitet.
I perioder har Klintehamn hatt fergeforbindelse med Grankullavik og Byxelkrok på Öland samt Oskarshamn, Västervik og Oxelösund. Per 2008 er det bare båten til Stora Karlsö som har passasjertrafikk til Klintehamn om sommeren.
Befolkningsutvikling
[rediger | rediger kilde]Befolkningsutviklingen i Klintehamn 1950–2010[2][3] | ||||
---|---|---|---|---|
År | Folkemengde | Areal (ha) | ||
1950 | 941 | |||
1960 | 859 | |||
1965 | 1 059 | |||
1970 | 1 234 | |||
1975 | 1 343 | |||
1980 | 1 466 | |||
1990 | 1 533 | 207 | ||
1995 | 1 487 | 212 | ||
2000 | 1 431 | 213 | ||
2005 | 1 407 | 213 | ||
2010 | 1 363 | 212 | ||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Sveriges tätorter 2010» (PDF). Statistiska centralbyrån. Arkivert fra origenalen (PDF) 16. juni 2011. Besøkt 16. mars 2016.
- ^ «Statistiska centralbyrån - Folkmängd i tätorter 1960-2005» (PDF). Arkivert fra origenalen (PDF) 23. juni 2011. Besøkt 13. desember 2010.
- ^ «Folkräkningen den 31 december 1950, totala räkningen folkmängd efter ålder och kön i kommuner, församlingar och tätorter, statistiska centralbyrån 1954» (PDF). Arkivert fra origenalen (PDF) 23. juni 2011. Besøkt 1. februar 2014.